Stramming av strekktråd

Netting har ingen fasong i seg selv. Det er et mykt nett. Det er strekktråden som gjør nettingen til et gjerde. Den holder nettingen oppe, på midten og nede, og fører vekten og vindtrykket over på stolpene. Et vanlig gjerde rundt en enebolig har som regel tre rader med tråd. På lavere gjerder holder det ofte med to.

Endestolper, hjørnestolper og portstolper får den største belastningen, fordi hele strekket i tråden drar i dem. Derfor monteres det stag som støtter dem på den siden tråden drar mot. Mellomstolpene styrer bare tråden og holder den i riktig høyde.

Strekktråd brukes på nettinggjerder rundt tomter, på beitegjerder for sau og andre dyr, på viltgjerder rundt frukthager og på midlertidige gjerder. På sikringsgjerder strammes piggtråd på samme måte, da på en skrå arm øverst på stolpen.

En dyktig fagperson begynner med å sjekke stolpene, ikke tråden. En løs eller skjev stolpe blir bare skjevere når tråden strammes.

1. Kontrollere at stolpene står på linje, har lik høyde og sitter godt, og at betongen har herdet nok.
2. Montere stag på ende- og hjørnestolper i den retningen tråden drar.
3. Feste tråden til den første ende- eller hjørnestolpen slik at festet tåler fullt strekk.
4. Føre tråden rett og uten knekk gjennom festene eller hullene på mellomstolpene.
5. Sette en trådstrammer på den andre endestolpen og stramme tråden gradvis.
6. Følge med underveis på at tråden ikke glipper, og at endestolpen ikke begynner å lene seg.
7. Stramme alle trådradene like mye, slik at nettingen ikke trekkes skjevt.
8. Klippe av overflødig tråd og bøye endene inn, så ingen skader seg.

Har gjerdet hjørner, strammes tråden en rett strekning om gangen, fra hjørne til hjørne. En lang tråd som går rundt flere hjørner, blir vanskelig å stramme, og den slites der den bøyes.

• Galvanisert tråd passer under vanlige forhold og sammen med galvanisert netting
• Plastbelagt tråd har et sinklag under plasten, tåler fukt bedre og passer fargemessig til grønn eller antrasitt netting
• Trådstrammere lar deg stramme gradvis og etterstramme senere, og en god strammer slipper ikke av seg selv
• Strammestang tres gjennom kanten av nettingen ved endestolpene og fordeler strekket over hele høyden
• Stag, klemmer og fester bør være fra samme system som stolpene, så delene passer sammen
• Bindetråd brukes til å feste nettingen til strekktrådene

Av verktøy holder det med kombinasjonstang, avbitertang, nøkkel eller sveiv til strammeren og en snor eller et vater for å sjekke høyden. Tråd og tilbehør bør komme fra samme produsent, eller i det minste ha samme overflatebehandling. Et galvanisert feste på plastbelagt tråd begynner ofte å ruste tidligere.

Det enkleste er et rett gjerde på flat mark, med stolper som er godt støpt fast og har ferdige systemstag. Da går strammingen raskt, og resultatet blir rett.

Dette gjør jobben mer tidkrevende:

• Skrånende eller kupert terreng, der tråden må følge terrenget og høyden må sjekkes ved hver stolpe
• Mange hjørner, knekker og porter, fordi hver strekning strammes for seg
• Gamle stolper som først må rettes opp, støpes på nytt eller få stag
• Stolper som har løftet seg på grunn av tele og må settes ned igjen
• Gjengrodd tomt, eller et gjerde tett inntil naboens bygning, der det er lite plass å jobbe på
• Gammel, rusten tråd som må fjernes før den nye kan strekkes

I praksis er den vanligste feilen at tråden strammes for hardt. Mange tror at jo strammere, jo bedre. En overstrammet tråd kan likevel bøye endestolpen, dra den løs fra betongen eller ryke i kulda når stålet trekker seg sammen.

• For slapp tråd, slik at nettingen blir bølgete og henger
• Manglende eller for svake stag på ende- og hjørnestolper
• Stramming før betongen under stolpene har herdet nok
• Ulikt strammede trådrader, slik at nettingen er rett øverst og buler nederst
• Knekt tråd i hjørnene, som brekker der den er bøyd
• Billige strammere som slipper etter første vinter

Hvorfor spiller varme og kulde en rolle? Stål blir litt lengre om sommeren og kortere om vinteren. En tråd som er strammet til maks en varm dag, blir overbelastet i januar. I Norge kommer også telen i tillegg, siden den kan løfte stolpene litt gjennom vinteren. Det er lurt å stramme i mildt vær og la det være litt slakk igjen.

Du kan fint stramme tråden selv hvis stolpene allerede står godt, og gjerdet ikke er høyere enn et vanlig hagegjerde. Bruk solide arbeidshansker og vernebriller. En stram tråd kan slå hardt hvis den ryker.

1. Gå langs gjerdet og kontrollere at alle stolpene sitter fast og står loddrett.
2. Feste stag på ende- og hjørnestolpene hvis de mangler.
3. Strekke en snor i ønsket høyde og merke høyden for hver trådrad på stolpene.
4. Feste tråden til den første endestolpen med en solid løkke.
5. Træ tråden gjennom festene på mellomstolpene langs hele strekningen.
6. Sette strammeren på i den andre enden, hekte på tråden og stramme litt om gangen.
7. Slutte å stramme når tråden er rett og gir fast motstand når du trykker på den med hånden, men ikke synger som en streng.
8. Stramme de andre trådradene på samme måte.
9. Klippe av overflødig tråd og bøye endene trygt inn.
10. Sjekke tråden igjen etter noen dager og etterstramme forsiktig ved behov.

Hvis endestolpen beveger seg mens du strammer, stopper du. Slipp opp strekket og gjør stolpen stødigere først.

• Tråden er rett når du ser langs gjerdet, uten heng og bølger
• Alle trådradene er strammet omtrent like mye
• Tråden går i samme høyde ved hver stolpe, og i skråninger parallelt med terrenget
• Ende- og hjørnestolpene står loddrett og har stag
• Strammerne er strammet, holder seg på plass og kan etterstrammes senere
• Festene på stolpene sitter godt, og tråden er ikke knekt i hjørnene
• Trådendene er klippet av og bøyd inn
• Overflaten på tråd og fester er ikke skadet under monteringen