Gjerdemur av forskalingsblokker DT 12/15

DT står for forskalingsblokk, og tallet viser tykkelsen i centimeter. DT 12 er omtrent 12 cm tykk, DT 15 omtrent 15 cm. Inne i blokken er det hulrom som armeres og fylles med betong. Blokken fungerer altså som en forskaling som blir stående, mens det er betongkjernen med stålet som bærer.

Tynne blokker passer særlig godt til disse oppgavene:

• Sokkel under gjerdeseksjoner, netting eller tregjerde, vanligvis i en høyde på omtrent 30 til 80 cm
• Lav, tett mur langs fortau, rundt bed eller forhage
• Gjerde på en smal stripe langs grensen, der en tykkere vegg ville tatt unødvendig mye plass
• Erstatning for en gammel, smuldrende betongsokkel i samme linje

Hvorfor er høyden så viktig når blokken er tynn? En tett vegg oppfører seg som et seil. Jo høyere den er, desto mer tar vinden tak, og desto større krefter virker nederst ved fundamentet. En slank vegg på 12 til 15 cm har lite stabilitet i seg selv. Derfor bygges ikke høye, tette murer av denne blokken uten søyler av tykkere blokk eller en vurdering fra en konstruktør. Produsenten oppgir hvilken høyde blokken er beregnet for. Langs vei kommer i tillegg snø fra brøyting, som legger seg mot muren og presser på den gjennom hele vinteren.

På NUMIQ finner du også en egen post for gjerdemur av forskalingsblokker DT 20/25. De ser like ut, men passer til ulike oppgaver. Forskjellen ligger ikke bare i tykkelsen, men også i hva veggen tåler, hvordan den støpes og hvor mye arbeid som følger med.

• Bruk: DT 12/15 er typisk sokkel og lav mur. DT 20/25 velges til høyere tette gjerder, støyskjermer, porter med tunge søyler og steder der muren også skal holde igjen en liten nivåforskjell i terrenget.
• Hulrom og betong: Tynne blokker har smale hulrom og trenger betong med fin stein og forsiktig fylling. Tykke blokker tåler vanligere betong og har plass til mer armering.
• Fundament: Under DT 12/15 holder det vanligvis med en smalere stripefundament. Under DT 20/25 blir det bredere og ved høye murer også kraftigere armert.
• Vekt og håndtering: Tynne blokker bærer én person uten problemer, også i en hage uten adkomst. Tykke blokker er tyngre, og på lengre strekk lønner det seg å planlegge med pallejekk eller maskin.
• Betongforbruk: Per løpemeter med samme høyde går det merkbart mindre betong i DT 12/15. Det forenkler logistikken og gjør det ofte mulig å blande betongen selv på stedet.
• Risiko: Den tynne veggen er mer følsom for utbuling under støping, for vind og for jordtrykk. Den tykke veggen er mer robust, men en feil i første skift er tyngre å rette opp.

Kort sagt: Skal du ha en sokkel under gjerdeseksjoner og muren ikke skal holde igjen jord, holder DT 12/15 som regel. Ønsker du en tett mur i mannshøyde, ligger naboens tomt en halv meter høyere, eller skal en tung port festes i muren, bør du velge DT 20/25 eller i det minste søyler av tykkere blokk.

Tomtegrensen

Gjerdet står på grensen, og grensen bør være sikker. I praksis viser det seg ofte at et gammelt gjerde ikke stemmer med de offisielle grensene, noen ganger med flere titalls centimeter. Er du usikker, få grensen påvist av en landmåler og bli enig med naboen før det graves. En uenighet om en stripe jord er mye vanskeligere å løse når betongen allerede står der. Bor du i borettslag eller sameie, er det styret som må være med på avgjørelsen.

Kabler og rør i bakken

Langs gjerder går det ofte vannledning, strømkabel, fiber og noen steder gass. Be ledningseierne om påvisning før du graver, og grav for hånd der ledningene ligger nær. Skader du et gassrør eller kjenner gasslukt, gå straks i sikker avstand, ikke bruk åpen flamme eller elektriske apparater, og ring 110 eller 112. Ikke rør en kabel som kan stå under spenning. Feilen utbedres av netteier og et registrert elektroforetak.

Fundament og adkomst

Blokkene DT 12/15 legges på et stripefundament av betong. Fundamentet må ligge frostfritt, og frostfri dybde varierer mye i Norge: fra rundt 1 meter i milde kyststrøk til betydelig dypere i innlandet og i nord. Med markisolering av XPS kan fundamentet ofte legges grunnere, slik produsenten av isolasjonen beskriver. I fersk fundamentbetong settes stående armeringsjern, såkalte stikkjern, som senere binder fundament og vegg sammen. Sjekk om prisen per løpemeter dekker graving og fundament eller bare selve muren. Sørg for adkomst for levering av blokkpaller, plass til lagring, og tilgang på vann og strøm til blandemaskinen.

1. Linjen settes ut med snor mellom plugger. Høyden på overkanten bestemmes, sammen med plasseringen av port, grind og bevegelsesfuger.
2. Fundamentet kontrolleres: at det er i vater, i riktig høyde og at stikkjernene står der de skal. Er fundamentet ujevnt, rettes første skift opp med mørtel.
3. Første skift settes i sementmørtel, nøyaktig etter snor og vater. Dette er det viktigste steget. Hver feil her forsterkes oppover.
4. De neste skiftene stables tørt i forband, det vil si med skjøtene forskjøvet en halv blokk. I ender og ved porter brukes endeblokker eller tilpassede blokker.
5. Liggende armering legges i sporene i blokkene, vanligvis omtrent i hvert andre skift, og stående jern skjøtes etter tegning.
6. Veggen fylles med betong i lag, ikke hele høyden på én gang. Betongen komprimeres ved staking eller forsiktig vibrering.
7. Lodd og linje kontrolleres mens betongen ennå er fersk og veggen kan justeres litt.
8. Overkanten avsluttes: betongen strykes av, fester for gjerdeseksjoner eller stolper settes, og senere monteres murkrone eller toppavdekning.
9. Overflaten behandles når betongen har herdet: puss, forblending, maling eller synlig blokk der produsenten tillater det.

Støping i tynne blokker

Med DT 12/15 er støpingen den mest følsomme delen av jobben. Hulrommene er smale, og grov stein setter seg fast. Da oppstår tomrom uten betong som ikke synes utenfra. Derfor brukes betong med fin stein, vanligvis med største steinstørrelse rundt 8 mm, og en nokså flytende, men ikke vassen konsistens. Fasthetsklassen bestemmes av blokkprodusenten eller den som prosjekterer. Som regel er det en vanlig konstruksjonsbetong.

Betongen fylles i lag, ofte bare noen få skift om gangen etter produsentens anvisning, slik at trykket fra fersk betong ikke buler ut eller sprenger den tynne blokken. Komprimering skjer med en stang eller en stavvibrator med tynn nål, kort og forsiktig. For lang vibrering setter den tynne veggen i svingninger og skyver den ut av linjen.

Blokkene

Forskalingsblokker lages av betong, noen med glatt og andre med grovere overflate. Den vanlige grå blokken er laget for å pusses eller forblendes. Vil du ha muren uten puss, velg en blokk produsenten selv beskriver som synlig blokk eller gjerdeblokk. I tillegg til vanlige forskalingsblokker finnes dekorative gjerdesystemer med kløyvd overflate, med egne søyle- og toppelementer.

Armeringen

I tynne blokker brukes armeringsjern med mindre diameter, fordi kraftig stål ikke får nok betongoverdekning i de smale hulrommene. Armeringen skal ikke ligge an mot blokken, men være omsluttet av betong, ellers ruster den raskt. Til en sokkel under gjerdeseksjoner holder det vanligvis med enkel armering. Til en høyere, tett mur avgjør konstruktøren.

Avslutning og overflate

Overkanten beskyttes av en murkrone i betong eller stein, eller et beslag. Den bør ha utstikk og dryppnese, slik at vannet ikke renner nedover veggen. Under murkronen brukes frostbestandig lim eller mørtel, ikke vanlig innendørs mørtel. Som overflate brukes utvendig sokkelpuss, forblending i naturstein eller teglstrips, eller mur- og betongmaling for utvendig bruk. På siden som står mot jord, er en fuktsperre, for eksempel en slemming eller tettemasse, en god løsning. Ellers trekker vannet opp, og pussen flasser av. Vinterens frost og salting langs veier gjør dette ekstra viktig.

Raskest går det på flatt terreng, med god adkomst og et fundament som ligger nøyaktig i riktig høyde. Jobben blir derimot tyngre med:

• Skrånende tomt, der fundament og mur må trappes og det blir flere kappede blokker
• Mange hjørner, buer, grinder og avslutninger på kort strekning
• Dårlig adkomst, der blokker og betong må bæres for hånd gjennom hagen
• Ujevnt eller gammelt fundament som må rettes opp eller delvis erstattes
• Riving og bortkjøring av gammelt gjerde, røtter fra trær og busker i gjerdelinjen
• Fjell eller store steiner i grøfta, som er vanlig mange steder i Norge og krever pigging eller tilpasset fundament
• Kabler og rør i linjen, som tvinger fram håndgraving eller endret trasé
• Høye krav til overflaten, for eksempel synlig blokk der det ikke kan være en dråpe betongsøl på veggen

Med DT 12/15 hjelper det at blokkene er lette og at det går mindre betong. Stiller du likevel krav til den tynne blokken som egentlig hører hjemme hos den tykkere varianten, flyttes kostnadene over til mer komplisert armering, søyler og reparasjoner.

Muren er som regel bare én del av gjerdet. Før støping må det være avklart hvilket system som skal stå oppå sokkelen. Fester for gjerdeseksjoner, stolper for netting eller beslag for tregjerde støpes inn i fersk betong eller bores senere. Når det bores i en tynn vegg, kan kanten lett sprekke, så festene bør planlegges på forhånd.

Avklar også:

• Trekkerør for strøm til port, belysning, ringeklokke eller porttelefon, som legges før støping. Selve tilkoblingen gjøres av et registrert elektroforetak.
• Plassering av postkasse og eventuelle nisjer for måler- eller inntaksskap etter netteiers anvisning
• Søyler for port og grind, som ved tunge porter lages av tykkere blokk, ikke av DT 12/15
• Drenering langs muren, slik at vann fra innkjørsel og belegning ikke renner mot foten av veggen
• Plass til brøytesnø langs vei, slik at snøen ikke presses rett mot en tynn mur
• Terrengarbeid, belegningsstein og kantstein som skal ligge inntil muren senere

• For grunt fundament: Muren heller eller sprekker etter noen vintre fordi telen løfter den.
• Manglende stikkjern fra fundamentet: Veggen er bare limt mot fundamentet, og vind eller en støt kan velte den.
• Grov stein i smale hulrom: Det blir tomrom i veggen, armeringen uten betong ruster, og rustvann siver ut på overflaten.
• Hele høyden støpt på én gang: Blokkene buler ut, glir fra hverandre, eller veggen kommer ut av linje.
• Ingen bevegelsesfuger på lange strekk: Det kommer loddrette sprekker på tilfeldige steder. Fugene legges vanligvis med noen meters mellomrom, nøyaktig avstand oppgir produsenten.
• Murkrone uten utstikk eller dryppnese: Vann trenger ned i toppen, pussen faller av, og betongen fryser i stykker.
• Vanlig puss uten fuktsperre ved bakken: Nedre del av muren er alltid fuktig, med saltutslag og mose.
• Tynn vegg brukt som støttemur: Den vipper ut under jordtrykket, selv når den er lav.

Selve stablingen og støpingen av tynne blokker går ganske raskt. Mer tid går med til graving, fundament og venting på betongen. Fundamentet bør herde i noen dager før muringen starter. Betongprodusentene anbefaler vanligvis å belaste det først når det har fått tilstrekkelig fasthet. Om sommeren må betongen i blokkene beskyttes mot rask uttørking, gjerne ved å vanne og dekke veggen i noen dager. Når temperaturen nærmer seg null, støpes det ikke uten tiltak som isolasjonsmatter, oppvarmet betong eller tilsetningsstoffer. Det norske støpevinduet er derfor ofte kortere enn man tror.

Gjerdeseksjoner monteres som regel først etter noen dager. Puss eller forblending kommer vanligvis etter noen uker, når betongen har herdet og tørket. Full fasthet har betongen normalt etter omtrent 28 døgn.

En lav sokkel under netting eller gjerdeseksjoner kan en handy hjemmesnekker klare selv, forutsatt at fundamentet med stikkjern allerede er ferdig og herdet. Ikke gå løs på høye, tette murer, støttemurer eller arbeid nær kabler og rør på egen hånd.

1. Kontroller at fundamentet er i vater og i riktig høyde, og merk det høyeste punktet.
2. Strekk en snor langs hele gjerdelinjen mellom faste plugger.
3. Bland sementmørtel og sett første skift nøyaktig etter snoren.
4. Kontroller hver blokk med vater både på langs og på tvers.
5. La mørtelen under første skift herde, som regel til neste dag.
6. Stable de neste skiftene tørt med forskjøvne skjøter.
7. Legg liggende armering i sporene og bind fast de stående jernene.
8. Bland betong med fin stein, eller bestill en egnet ferdigblanding.
9. Fyll i lag og stak hvert lag med en stang.
10. Kontroller linje og lodd etter hvert lag.
11. Sett fester for gjerdet i den ferske betongen.
12. Dekk veggen med plast og hold den fuktig i noen dager.
13. Monter murkronen med frostbestandig lim når betongen har herdet.

Den enkleste kontrollen er å sikte langs veggen fra den ene enden. Linjen skal være rett, uten bølger eller utbulinger. Kontroller loddet med vater flere steder og overkanten langs hele lengden. Bank lett med en hammer på blokkene: Steder der betongen mangler, låter hulere. Se på skjøtene mellom blokkene. Det skal ikke ha rent ut betong der, og armeringen skal ikke synes. Ved murkronen sjekker du utstikk, fall og at fugene er hele.

• Muren står på avtalt grense og i avtalt linje
• Veggen er i lodd, rett og uten utbulinger
• Overkanten er i vater eller trappet jevnt etter terrenget
• Bevegelsesfugene står der det ble avtalt
• Det synes verken armering eller tomrom i skjøtene
• Festene for gjerdet står med riktig avstand
• Trekkerørene for strøm er på plass og åpne
• Murkronene har utstikk og dryppnese og sitter fast
• Området er ryddet, og betongsøl er fjernet fra vegg og terreng
• Du har fått beskjed fra utførende om når muren kan pusses og belastes