Montering av netting opptil 1,8 m

Netting opptil 1,4 m brukes mest rundt hager, hytter og mellom naboeiendommer. Den holder hunden inne og stopper mye av viltet, ser lett ut og tar ikke utsikten. Dette er den enkleste varianten, og en litt erfaren hobbysnekker klarer den fint selv.

Netting opptil 1,8 m er vanlig rundt eneboliger. En voksen klatrer ikke over den i forbifarten, samtidig slipper gjerdet fortsatt gjennom lys og luft. Den større flaten tar mer vind, så særlig hjørne- og endestolper må settes ekstra nøye.

Netting over 3 m hører hjemme rundt industriområder, lagre, idrettsanlegg, gårder og viltinnhegninger. Da er det ikke lenger et vanlig hagegjerde, men en konstruksjon der vinden presser på som på et seil. Det brukes tykkere stolper, dypere fundamenter, flere rader strekktråd og ofte en skråarm på toppen for piggtråd. Et slikt gjerde bør planlegges og settes opp av fagfolk.

• Galvanisert netting er det enkleste valget og passer der funksjonen er viktigere enn utseendet. I fuktige omgivelser kan det etter hvert komme rust.
• Plastbelagt netting har et lag PVC utenpå den galvaniserte tråden, som regel i grønt. Den tåler fukt og slitasje bedre og glir mer naturlig inn i hagen. Til et permanent gjerde rundt huset velges den oftest.
• Sveiset netting eller kraftigere flettverk brukes på høye gjerder der nettingen må tåle større strekk.

I tillegg til nettingen trenger du mellomstolper, kraftigere hjørne- og endestolper, skråstag, strekktråd, strammere, bindetråd eller klips og betong til å støpe fast stolpene. Det lønner seg ikke å spare på småbeslagene. Det er nettopp der gjerdet først løsner.

Først må du vite nøyaktig hvor tomtegrensen går. Er du usikker, er det lurt å få grensepunktene påvist av en landmåler, så gjerdet ikke havner på naboens tomt. Snakk gjerne med naboen før du begynner. Deretter merkes linjen med plugger og snor, og plassen til port og hjørner bestemmes.

Stolpene settes vanligvis med 2 til 2,5 m avstand, tettere på værutsatte steder og ved høye gjerder. Hullene til et vanlig gjerde er gjerne rundt 60 til 90 cm dype. Mange steder i Norge går telen dypere enn dette, så det beste er å grave så dypt du rimelig kan, fylle drenerende masse i bunnen og gjøre støpen litt smalere oppover, slik at telen ikke løfter stolpen. Ved gjerder over 3 m blir fundamentene dypere og kraftigere, ofte 80 til 120 cm eller mer, avhengig av grunnen.

Hjørne- og endestolpene støpes først, sammen med skråstagene, fordi det er mot dem hele nettingen strammes. Mellom dem strekkes en snor, og mellomstolpene settes etter den, hver enkelt kontrollert med vater. Betongen må herde før stolpene tåler strekk. Produsentene oppgir vanligvis noen dager.

På et vanlig gjerde går strekktråden i tre rader: nede, i midten og oppe. Høye gjerder trenger flere rader. Nettingen rulles ut langs gjerdelinjen, festes på endestolpen og strammes gradvis, ikke med rykk, mot den andre enden. Til slutt bindes den fast til hver stolpe og til strekktrådene.

Lettest går det på flat mark med løs jord, god adkomst og uten gammelt gjerde. Dette gjør jobben tyngre og mer tidkrevende:

• Steinete grunn eller leire, der hullene er tunge å grave
• Skrånende terreng, der gjerdet må trappes eller nettingen tilpasses
• Riving av gammelt gjerde og fjerning av gamle betongfundamenter
• Mange hjørner, porter og korte strekk, fordi hver ende trenger skråstag
• Bunnplater mot graving, piggtråd eller skråarm på toppen
• Høyde over 3 m, der arbeidet må gjøres fra stillas eller lift

• For grunne fundamenter. Etter første vinter eller en kraftig storm begynner stolpen å vippe og drar med seg hele feltet.
• Manglende skråstag i hjørnene. Den strammede nettingen trekker hjørnestolpen gradvis innover.
• Stramming mens betongen er fersk. Stolpen bøyer seg ut og lar seg ikke rette opp igjen.
• For stor stolpeavstand. Nettingen henger ned mellom stolpene.
• Ujevn eller for hard stramming. Løs netting blir bølgete, mens for stram netting bøyer stolpene.
• Skjev linje. På et langt gjerde blir selv et lite avvik i starten tydelig til slutt.

Et lavere gjerde opptil 1,4 m eller 1,8 m klarer du selv hvis du har en hjelper og noen dager til rådighet. Gjerder over 3 m bør du overlate til et firma, fordi det er arbeid i høyden og en konstruksjon som må dimensjoneres riktig.

1. Sjekke tomtegrensen og merke linjen med plugger og snor.
2. Merke av stolpeplassene med omtrent 2 til 2,5 m avstand, i tillegg til hjørner og port.
3. Grave hull med lik dybde, og så dypt som grunnforholdene tillater.
4. Støpe hjørne- og endestolper med skråstag og kontrollere dem med vater.
5. Strekke en snor mellom endestolpene og støpe mellomstolpene etter den.
6. La betongen herde etter produsentens anvisning.
7. Trekke og stramme tre rader strekktråd.
8. Rulle ut nettingen, feste den på endestolpen og stramme den gradvis.
9. Binde nettingen til hver stolpe og til trådene med jevne mellomrom.
10. Kontrollere linjen og strammingen, og bøye inn skarpe trådender.

• Stolpene står loddrett og på linje, og ingen beveger seg når du presser på dem
• Hjørne- og endestolper har skråstag
• Betongfundamentene er hele, uten hulrom, og vannet blir ikke stående rundt dem
• Strekktrådene er stramme og sitter godt i strammerne
• Nettingen er rett, uten bølger og heng, og har samme høyde hele veien
• Nettingen er bundet til hver stolpe og til trådene
• Overflatebehandlingen på netting og stolper er uskadet
• Skarpe trådender er bøyd inn og området rundt gjerdet er ryddet