Prisliste 2026 · Norge

Montering av netting opptil 1,8 m

Montering av netting opptil 1,8 m betyr å rulle ut, stramme og binde gjerdenetting til faststøpte stolper. Veiledende pris er 69 kr per løpemeter. Prisen påvirkes mest av grunnforhold, terreng og antall hjørner og porter.

Oppdatert 09/2026·9 min read·22 price list items
Pris for standardarbeid
69 kr/ lm
Veiledende prisspenn
55 kr - 89 kr
Pris kun for denne konkrete arbeidsoperasjonen - uten materialer og uten forarbeid. Ikke pris for hele oppdraget.
Prisberegn min oppussing
Oppdaterte priser
Innhold på siden

Prisliste for byggearbeider: Montering av netting opptil 1,8 m

Legg inn mengder, så regnes prisen ut med en gang. Prisnivå: Norge. Du kan tilpasse prisene i prislisten din.

Fundament og gjerde22 poster

Alle priser som vises er ekskl. mva. Arbeidsprisen gjelder kun arbeid. Pris med materialer inkluderer forbruksmateriell (lim, primer, fugemasse, festemateriell). Fliser, gulv, maling og sanitærutstyr velger og kjøper kunden selv, det er ikke med i prisen.

PostEnhetPris / enhetMengdeTotalt

Gjerder pris

Montere nettinggjerde opp til 1,8 mlm69 kr / lmlmskriv inn antall-
Muring av gjerdeblokker i betongstk102 kr / stkstkskriv inn antall-
Muring av gjerdestolperlm559 kr / lmlmskriv inn antall-
Montere betonggjerde opp til 1,8 mlm508 kr / lmlmskriv inn antall-
Montere betonggjerde opp til 2,1 mlm584 kr / lmlmskriv inn antall-
Montere betonggjerde opp til 2,4 mlm609 kr / lmlmskriv inn antall-
Gjerde med DT 12/15 blokkerm²m²-
Gjerde med DT 20/25 blokkerm²m²-
Fjerne gammelt gjerdelm223 kr / lmlmskriv inn antall-
Montere gjerdestolpe opptil 2,4 mstk634 kr / stkstkskriv inn antall-
Montere gjerdestolpe opptil 2,7 mstk711 kr / stkstkskriv inn antall-
Montere gjerdestolpe opptil 3,8 mstk889 kr / stkstkskriv inn antall-
Montere gjerdestag opp til 2,7 mstk43 kr / stkstkskriv inn antall-
Montere piggtrådarm (topparm)stk35 kr / stkstkskriv inn antall-
Stramme strekkvaierlm12 kr / lmlmskriv inn antall-
Stramme piggtrådlm19 kr / lmlmskriv inn antall-
Montere gjerderammestkstk-
Montere spesialtilpasset gjerderammestkstk-
Montere gjerdepanelerstkstk-
Montere nettinggjerde opp til 1,4 mlm63 kr / lmlmskriv inn antall-
Montere nettinggjerde over 3,0 mlm94 kr / lmlmskriv inn antall-
Feste hjørneforsterkningstk25 kr / stkstkskriv inn antall-
Totalt for arbeidet
- skriv inn antall
Lag tilbud fra prislisten →

Når lønner det seg med et nettinggjerde på 1,8 m

Netting i 1,8 meters høyde er en vanlig løsning rundt eneboliger. Gjerdet markerer tomta tydelig, holder også en stor hund inne i hagen og stopper vilt og forbipasserende. Samtidig skygger det ikke for hagen og virker ikke som en mur. Vil du se hvordan denne jobben passer inn blant andre gjerdetyper, finner du en oversikt under gjerdebygging.

Ikke regn med at netting beskytter mot innbrudd. Flettverksnetting er ganske lett å klatre over, fordi maskene gir feste for føttene. Høyden på 1,8 m gjør det vanskeligere og virker avskrekkende, men stopper ikke en som er bestemt. Er sikkerhet det viktigste, bør du vurdere en mer solid løsning, for eksempel montering av betonggjerde opptil 1,8 m eller en gjerdemur av forskalingsblokker 20/25.

En større nettingflate tar også mer vind, og strammingen gir større krefter. Derfor må særlig hjørne- og endestolpene settes ekstra nøye ved denne høyden.

Hvordan 1,8 m skiller seg fra lavere og høyere gjerder

Netting opptil 1,4 m brukes mest rundt hager, hytter og mellom naboeiendommer. Den stopper hund og det meste av vilt, ser lett ut og tar ikke utsikten. Det er en enklere variant som en flink hobbysnekker kan klare selv. Sammenlignet med den trenger et gjerde på 1,8 m dypere hjørnestolper, kraftigere skråstag og flere rader med strekktråd.

Netting over 3 m hører hjemme rundt næringsområder, lagre, idrettsanlegg, gårdsbruk og viltinnhegninger. Da er det ikke lenger et vanlig hagegjerde, men en konstruksjon som vinden presser på som på et seil. Det brukes tykkere stolper, dypere fundamenter, flere rader strekktråd og ofte en skrå topparm for piggtråd eller kniv-tråd. Et slikt gjerde bør prosjekteres og bygges av fagfolk.

Dette må du avklare før du bestiller

De fleste problemer med gjerdet bør løses før første hull graves. Når stolpene er støpt fast, blir enhver endring dyr.

  • Hvor grensen går. Er du usikker, lønner det seg å få grensen påvist av en landmåler, slik at gjerdet ikke havner på naboens tomt. Uenighet om noen titalls centimeter er vanskelig å løse når gjerdet først står.
  • Avtale med naboen. Står gjerdet i grensen, avtal på forhånd hvem som setter det opp, hvem som betaler og på hvilken side stolpene skal stå.
  • Port og grind. Plassering og bredde bestemmer hvordan stolpene fordeles. Portstolper tar større belastning enn mellomstolper og har derfor kraftigere profil og større fundament.
  • Bunnplater. Har du en hund som graver, eller vil du hindre vilt i å grave seg under, bør du bestemme deg for bunnplater med en gang. De er vanskeligere å sette inn i ettertid.
  • Materiale. Valg av netting påvirker både levetid og utseende.
  • Garanti. Avtal skriftlig hva garantien dekker, for eksempel skjeve stolper eller netting som slakkes, og hvor lenge den gjelder.

Hvilken netting skal du velge

  • Galvanisert netting er det enkleste valget og passer der funksjon betyr mer enn utseende. I fuktige omgivelser kan det etter hvert komme rust.
  • Plastbelagt netting har et lag PVC over galvanisert tråd, oftest grønt. Den tåler fukt og mekaniske skader bedre og glir finere inn i hagen. Den velges oftere til permanente gjerder rundt boliger.
  • Sveiset netting eller kraftigere flettverk brukes på høye gjerder der nettingen må tåle større strekk.

I tillegg til nettingen trenger du mellomstolper, kraftigere hjørne- og endestolper, skråstag, strekktråd, strammere, bindetråd eller klips og betong til fundamentene. Ikke spar på smådeler og festemidler, det er der gjerdet først løsner. Velg gjerne stolper og stag med samme overflatebehandling som nettingen, slik at gjerdet eldes jevnt.

Slik foregår monteringen trinn for trinn

  1. Utstikking av linjen: ut fra den påviste grensen merkes linjen med plugger og snor. Plassering av port, grind og hjørner bestemmes.
  2. Fordeling av stolper: stolpene settes vanligvis med 2 til 2,5 m avstand, tettere på vindutsatte steder. Avstandene justeres slik at feltet ved porten eller i enden ikke blir unødvendig kort.
  3. Graving av hull: til mellomstolper graves hull på omtrent 60 til 80 cm. Hjørne-, ende- og portstolper trenger ved 1,8 m høyde dypere og bredere fundament, minst 80 cm og gjerne mer. Frostdybden varierer mye fra sted til sted i Norge, og fundamentet bør stå under frostfri dybde. Ved disse stolpene graves også mindre hull til skråstagene.
  4. Hjørne- og endestolper: støpes først, sammen med skråstagene, fordi hele nettingen strammes mot dem. Hver stolpe kontrolleres med vater i begge retninger.
  5. Mellomstolper: det strekkes snor mellom endestolpene, og mellomstolpene settes etter den, hver kontrollert med vater. Snoren sikrer lik linje og høyde.
  6. Herding av betongen: stolpene skal stå uten belastning, veiledende minst 5 til 7 dager, lenger i kaldt vær. Nøyaktig tid står på betongprodusentens anvisning.
  7. Strekktråder: ved 1,8 m høyde legges de i tre til fire rader, nederst, øverst og i midten, på vindutsatte steder helst fire. De festes i strammere på endestolpene og strammes.
  8. Utrulling og innfesting av nettingen: nettingen rulles ut langs gjerdet og festes til endestolpen. I endene tres den som regel på en strekkstang som fordeler strekket over hele høyden.
  9. Stramming: nettingen strammes gradvis, ikke rykkvis, mot den andre enden, slik at den blir rett og stolpene ikke trekkes skjeve.
  10. Binding: nettingen bindes til hver stolpe og til strekktrådene med jevne mellomrom.
  11. Ferdigstilling: skarpe trådender bøyes inn, linje og stramming kontrolleres, og det ryddes rundt gjerdet.

Monteringen gjøres i to omganger. Først settes og støpes stolpene, så venter man på at betongen herder, og først da strammes nettingen. Selv om selve arbeidet på et vanlig gjerde rundt et hus ikke tar mange dager, går det som regel minst en uke fra første hull til ferdig gjerde.

Hva påvirker prisen

Veiledende arbeidspris er 69 kr per løpemeter. Den gjelder for normale forhold, og sluttsummen kan avvike mye avhengig av tomta og hvordan gjerdet skal se ut.

  • Grunnforhold: i steinete grunn eller leire er hullene tunge å grave, og jobben blir merkbart mer arbeidskrevende. Står du på fjell, der det trengs meisel eller boring, kan prisen øke med flere titalls prosent.
  • Skrånende tomt: gjerdet må trappes ned eller nettingen tilpasses terrenget. Hver endring i helning betyr mer måling, kapping og stramming.
  • Gammelt gjerde: riving av gammelt gjerde og fjerning av gamle betongfundamenter er en egen post og ofte mer arbeid enn man tror.
  • Antall hjørner, porter og korte strekk: hver ende trenger en kraftig stolpe med skråstag og egen stramming. Et gjerde med mange hjørner blir dyrere per løpemeter enn en lang, rett linje.
  • Tillegg: bunnplater, en fjerde rad strekktråd eller piggtråd gir mer arbeid og mer materiell.
  • Adkomst: trangt mellom naboens gjerde og bygningen, tette busker eller en tomt der materialene ikke kan kjøres fram, gjør at jobben tar lenger tid.

Når du sammenligner tilbud, spør om prisen omfatter graving av hull, støping av stolper, materialer og bortkjøring av masser, eller bare selve utrullingen og strammingen av nettingen.

Hva gjør jobben enklere, og hva forsinker den

  • Ryddet gjerdelinje: klippet gress, fjernede busker og bortryddet stein, ved eller kompost langs grensen sparer håndverkerne for flere timer.
  • Grensen påvist på forhånd: kommer landmåleren først samme dag som monteringen, eller må grensen avklares med naboen på stedet, stopper arbeidet opp.
  • Kjente ledninger i bakken: før graving må du vite hvor vann, avløp, stikkledninger og kabler går. Er du usikker, be om påvisning før du graver. Inngrep i elektriske ledninger skal bare utføres av en elvirksomhet registrert i DSBs Elvirksomhetsregister, og gassrør bare av en sertifisert gasstekniker. Lukter du gass, steng gasstilførselen, luft godt ut og unngå åpen flamme og elektriske brytere; ved alvorlig lekkasje eller brann ringer du brannvesenet på 110.
  • Tilgang til vann og plass til materialer: det trengs vann til betongblanding og plass til stolper, nettingruller og betongsekker nær gjerdelinjen.
  • Vær: støping i kuldegrader eller kraftig regn utsettes. I bløt jord raser kantene på hullene, og gravingen tar lengre tid.
  • Alt materiell på plass: mangler det en strammer eller bindetråd, stopper monteringen halvveis.

Typiske feil og hvordan de viser seg senere

For grunne fundamenter. Etter første vinter eller kraftig vind begynner stolpen å vaie og drar med seg hele feltet. Oftest skjer det ved hjørner som er støpt like grunt som mellomstolpene. Telehiv kan også løfte stolper som står over frostfri dybde.

Manglende skråstag i hjørnene. Den strammede nettingen trekker hjørnestolpen gradvis innover. Ved 1,8 m er strekket større enn på et lavt gjerde, så det viser seg raskere.

Stramming mot fersk betong. Stolpen blir skjev og lar seg ikke rette opp igjen.

For stor stolpeavstand. Nettingen henger ned mellom stolpene og blafrer i vinden.

For få strekktråder. Med tre rader på et vindutsatt sted buler nettingen ut mellom trådene og slakkes etter hvert.

Ujevn eller for hard stramming. Slakk netting blir bølgete, mens for hardt strammet netting bøyer stolpene.

Skjev linje. På et langt gjerde blir selv et lite avvik i starten tydelig i enden.

Stor åpning under nettingen. Hund eller vilt graver seg under, og nettingen bøyes opp i nedkant.

Betongfundament uten fall. Blir vannet stående rundt stolpen, skader frosten fundamentet om vinteren, og stolpen ruster raskere ved bakken.

Slik kontrollerer du gjerdet ved overtakelse

  • stolpene står loddrett og på linje, ingen beveger seg når du presser på dem,
  • hjørne- og endestolpene har skråstag,
  • betongfundamentene er hele, uten hulrom, og vannet blir ikke stående rundt dem,
  • strekktrådene er stramme og godt festet i strammerne,
  • nettingen er rett, uten bølger og nedheng, og har samme høyde hele veien,
  • nettingen er bundet til hver stolpe og til trådene,
  • åpningen under nettingen er jevn og tilpasset det gjerdet skal stoppe,
  • overflatebehandlingen på netting og stolper er uskadd,
  • skarpe trådender er bøyd inn, og det er ryddet rundt gjerdet.

Slik setter du opp netting selv

Et gjerde på 1,4 m eller 1,8 m klarer du selv hvis du har en medhjelper og noen dager til rådighet. Gjerder over 3 m bør du overlate til et firma, fordi det innebærer arbeid i høyden og en konstruksjon som må vurderes statisk. Framgangsmåten er den samme som i delen om monteringen over, men når du gjør det selv, lønner det seg å følge noen prinsipper:

  1. Finn ut hvor ledninger og rør går i bakken før du graver, og be om påvisning hvis du er i tvil.
  2. Gjør klar verktøy: spade eller jordbor til hullene, vater, snor, plugger, målebånd, avbitertang og balje eller betongblander.
  3. Grav hullene til hjørne-, ende- og portstolper dypere og bredere enn til mellomstolpene, minst 80 cm og gjerne ned til frostfri dybde, med en diameter på rundt 30 til 40 cm. Til mellomstolper holder det vanligvis med 60 til 80 cm og mindre diameter.
  4. Sett skråstagene på skrå i eget hull, mot fast grunn, ikke bare lagt oppå bakken.
  5. Form betongen i overkant av hullet med svakt fall bort fra stolpen, slik at vannet renner unna.
  6. Vent med strammingen til betongen har herdet, veiledende minst 5 til 7 dager.
  7. Stram nettingen to sammen og gradvis. Én strammer, den andre følger med på om endestolpen beveger seg.
  8. Bruk kraftige hansker, trådendene er skarpe og kan slå tilbake hvis en strammer løsner.

Ofte stilte spørsmål

Veiledende 69 kr per løpemeter. Du betaler mer ved steinete grunn eller leire, i skrånende terreng, når et gammelt gjerde må rives, og når gjerdet har mange hjørner og porter.

Relaterte arbeider

Prisberegn hele prosjektet, ikke bare én jobb

De velger poster fra alle fag, og NUMIQ setter postene sammen til et pristilbud for Deres eget prosjekt eller kundens.