Montering av netting over 3,0 m

Posten i prislisten regnes per løpemeter gjerde. Montering av netting betyr vanligvis at strekktrådene trekkes opp, nettingen rulles ut og henges opp, strammes, festes til tråder og stolper og avsluttes på ende- og hjørnestolper. Stolpesetting, støping av fundamenter, skråstag, porter og grinder er som regel egne poster. Når du sammenligner tilbud, bør du derfor sjekke nøyaktig hva som ligger i hver post. Det hender ofte at ett tilbud ser gunstigere ut bare fordi stolpene eller festemateriellet mangler.

Over 3,0 m kan nettingen nesten aldri løses med én vanlig bane fra rull. Flettverk på rull selges vanligvis opp til rundt to meter. Høyere bredder finnes som sportsnetting, men ligger ikke alltid på lager. I praksis settes det derfor ofte to baner over hverandre, som skjøtes langs en vannrett tråd eller et horisontalrør. Nettopp denne skjøtingen er en av de største forskjellene fra lavere gjerder.

I prislisten finner du to beslektede poster, hver med egen side. Forskjellen ligger ikke bare i høyden, men i hele arbeidsmåten:

• Netting opp til 1,4 m: lavt gjerde rundt hagen eller mellom deler av tomten. Arbeidet gjøres fra bakken, tre strekktråder holder vanligvis, én bane fra rull og to personer. Dette er en jobb en handy huseier kan klare selv.
• Netting opp til 1,8 m: det vanligste grensegjerdet ved en enebolig. Fortsatt én bane og tre tråder, og overkanten nås fra bakken eller en lav gardintrapp. Kravene til stolper og stramming er høyere, men fremgangsmåten er den samme.
• Netting over 3,0 m: baner, ballbinger, næringsområder, innhegninger. Arbeidet gjøres fra stillas eller lift, det trengs flere tråder, ofte kommer et horisontalrør på midten eller øverst, nettingen settes sammen av flere baner, og laget trenger minst tre personer. Stolpene er kraftigere, står tettere og har dypere fundament.

Hvorfor finnes det ikke et trinn mellom 1,8 og 3,0 m? Et gjerde på rundt to meter løses i praksis omtrent som varianten opp til 1,8 m, bare med en høyere bane. Når høyden passerer tre meter, gjelder ikke logikken fra hagegjerdet lenger. Nettingen oppfører seg mer som et stort seil som trenger en stiv konstruksjon. Holder det at gjerdet stopper hunden eller innsynet, velger du en lavere variant. Skal det fange baller, hindre en voksen i å klatre over eller holde dyr som hopper, er det denne posten du trenger.

Stolper og fundamenter

Nettingen monteres først når den bærende konstruksjonen er ferdig. Stolpene skal være støpt fast, stå i lodd og i én linje. Betongen i fundamentene trenger tid. Før det strammes i stolpene, bør den som regel ha herdet i minst noen dager. Nøyaktig tid står hos produsenten av betongblandingen og avhenger av været. Stramming av høy netting gir store krefter på endestolpene. Ung betong gir etter, og stolpen blir stående skjev for godt.

I Norge kommer telen i tillegg. Fundamentene bør gå ned til telefri dybde, som varierer mye mellom kyst og innland og mellom nord og sør. Et grunt fundament kan løftes av telen over vinteren, og på et høyt gjerde gir selv en liten bevegelse nede stort utslag i toppen.

Over tre meter brukes kraftigere rørstolper med tykkere gods enn vanlige hagestolper. Avstanden mellom dem er gjerne mindre, omtrent 2,5 m i stedet for de vanlige tre, og fundamentene er dypere og bredere. Hjørne-, ende- og overgangsstolper skal ha skråstag, og på lange strekk settes det også stag på mellomstolper med jevne mellomrom. Konkrete dimensjoner bør leverandøren av gjerdesystemet eller en rådgivende ingeniør bestemme, særlig der det må regnes med vindlast, snølast eller ballslag.

Terreng og adkomst

• Langs gjerdelinjen bør det være et fritt belte der et rullestillas eller en lift kan kjøres
• Terrenget under gjerdet bør være planert, slik at nederkanten ikke henger over groper eller graver seg ned i tuer
• Busker, greiner og rester av gamle gjerder må fjernes på forhånd
• Står gjerdet i eiendomsgrensen, bør grensen være sikkert kjent og merket. På et høyt gjerde er det mye vanskeligere å rette opp en forskyvning på noen centimeter enn på et lavt

Naboer og fellesarealer

Et gjerde over tre meter synes godt i nabolaget. Ligger det på et fellesareal i et borettslag eller sameie, er det styret som bestemmer. Snakk gjerne med naboene i god tid. Gjerdet kan gi skygge, og montørene vil ofte trenge adkomst fra deres side også.

Flettverk på rull

Klassisk flettverk, ofte kalt diamantnetting, er det vanligste valget for baner og ballbinger. I denne høyden velges tykkere tråd og mindre maske, slik at nettingen tåler ballslag og er vanskelig å klatre i. Den leveres galvanisert eller plastbelagt. Galvanisert netting tåler mekanisk slitasje under strammingen bedre. Plastbelagt ser penere ut og holder seg lenger mot rust, men belegget må ikke rives opp av tenger eller strammeverktøy. Der belegget er skadet, begynner tråden å ruste, og i et fuktig norsk klima skjer det fort.

Sveiset netting og paneler

Sveiset netting på rull er stivere og har lett for å bli bølgete i stor høyde hvis den ikke strammes nøye. Gjerdepaneler, såkalte 2D- og 3D-paneler, brukes i denne høyden mest ved idrettsanlegg og næringsområder, der panelene stables over hverandre på systemstolper. Paneler monteres imidlertid på holdere, ikke ved stramming, og er derfor en annen post i prislisten. Denne siden gjelder netting som strammes mellom stolpene.

Strekktråder, horisontalrør og festemateriell

Der et lavt gjerde klarer seg med tre strekktråder, brukes det over tre meter som regel flere, omtrent én for hver 60 til 80 cm høyde, avhengig av leverandøren. På sportsgjerder brukes et horisontalrør i stedet for, eller sammen med, den øverste tråden. Røret holder formen på gjerdet og hindrer at det buler ut. I tillegg trengs strammestenger som tres gjennom nettingen ved endestolpene, trådstrammere, klips og bindetråd. Festemateriellet bør ha samme overflate som nettingen. En galvanisert klips på grønn plastbelagt netting ser rart ut, og blanding av ulike metaller kan gi raskere korrosjon.

1. Kontroll av konstruksjonen. Montøren sjekker at stolpene står i lodd og i linje, at stagene sitter godt og at betongen har herdet. Er en stolpe skjev, rettes det nå, ikke etter at nettingen er strammet.
2. Opptrekk av strekktråder. Trådene festes på endestolpene, føres langs mellomstolpene og strammes gradvis med strammere. På et høyt gjerde strammes de jevnt nedenfra og opp, slik at stolpene ikke trekkes skjevt.
3. Montering av horisontalrør. Har systemet vannrette rør, settes de i klemmene på stolpene før nettingen.
4. Utrulling og oppheng av første bane. Rullen rulles ut langs gjerdet, en strammestang tres gjennom nettingen i starten og festes til endestolpen. Den nederste banen henges på trådene. Med to baner over hverandre begynner man vanligvis nederst.
5. Stramming av nettingen. I andre enden av strekket strammes nettingen med en ny strammestang og et strammeverktøy. I stor høyde trekkes det på flere punkter samtidig. Ellers blir nettingen stram bare på midten og løs oppe og nede.
6. Skjøting av banene. Den øverste banen henges slik at den møter den nederste ved en vannrett tråd eller et horisontalrør. Banene skjøtes ved å flette inn en tråd eller binde tett, slik at det ikke blir en åpning som en ball eller en hånd kommer gjennom.
7. Festing til tråder og stolper. Nettingen bindes til trådene med jevne, ganske tette mellomrom og til hver stolpe. For glissen binding er i denne høyden den vanligste årsaken til at gjerdet buler ut senere.
8. Avslutning og etterjustering. På hjørner og ender avsluttes nettingen, og overflødige trådender bøyes innover slik at ingen henger seg fast med klær eller hender. Nederkanten kontrolleres langs hele strekket.

Arbeid i høyden

Overkanten av nettingen sitter i en høyde der et fall gir alvorlige skader. Montering fra en vanlig stige lent mot stolpen er ikke trygt, for stigen sklir lett når nettingen trekkes. Profesjonelle lag jobber fra rullestillas eller lift og bruker fallsikring. I sterk vind monteres høy netting ikke i det hele tatt. En utrullet bane oppfører seg som et seil og kan rive med seg både folk og stillas.

Hvor lang tid det tar

Høy netting går tydelig saktere enn de lavere variantene. Hver løpemeter har flere tråder, mer binding, ofte skjøting av baner og stadig flytting av stillaset. Et rett strekk rundt en mindre ballbinge klarer et erfarent lag vanligvis på noen dager, mens et oppdelt anlegg i skrånende terreng kan ta betydelig lenger. Legg til herdetiden for fundamentene, som ikke kan overlappe med strammingen. En fornuftig fremdriftsplan har derfor et opphold mellom støping og stramming, og litt slakk for dårlig vær.

Flere ting påvirker hvor krevende og dermed hvor kostbar jobben blir enn man kanskje tror:

• Rette, lange strekk er enklest. Laget kommer i flyt og strammer store lengder om gangen
• Mange hjørner og knekk betyr mange avslutninger, flere strammestenger og ny stramming. Korte strekk går sakte
• Skrånende terreng gjør alt tyngre: nettingen må klippes og tilpasses, stillaset er vanskelig å stabilisere, og nederkanten er vanskelig å holde i jevn høyde over bakken
• Dårlig adkomst, for eksempel tett inntil en mur, et vann eller naboens bygning der det ikke kan stå stillas, sinker arbeidet mye
• To eller flere baner over hverandre gir skjøting som tar tid og må være presis
• Dårlig satte stolper fra et annet firma betyr ofte at montøren må rette opp først, ellers blir nettingen aldri pent strammet
• Været: vind og kulde stopper eller sinker arbeidet, og plastbelagt netting blir sprøere i kulde

Høy netting står sjelden alene. Graving og støping i nærheten bør være ferdig før nettingen kommer opp, så maskiner ikke kjører inn i gjerdet. På baner legges ofte dekket først, kunstgress eller asfalt, og nettingen etterpå. Ellers kan stillaset skade dekket. Avtal rekkefølgen i god tid.

Planlegger du senere å henge skjermduk, reklamebannere eller la gjerdet gro igjen med klatreplanter, si fra før stolpene dimensjoneres. Bar netting gir vinden lite å ta tak i, men en tildekket flate over tre meter gir stor vindlast, og stolper beregnet bare for netting kan bøye seg eller rives opp. Det samme gjelder rim, is og snø som fester seg i tett netting. I snørike strøk er det lurt å nevne dette for leverandøren uansett, og å tenke på hvor brøytesnøen skal legges, så den ikke skyves mot gjerdet.

Porter og grinder settes som regel før eller samtidig med nettingen, slik at nettingen kan avsluttes på portstolpene. Kabler, banelys og kameraer på stolpene skal bare installeres av en registrert elektrovirksomhet. Før det graves for fundamenter, bør nedgravde kabler og rør påvises. Skulle det bli truffet en gassledning og du kjenner gasslukt, forlat stedet og ring 110.

• For slak stramming. Nettingen buler ut etter første sesong, danner «mager» mellom stolpene og deformeres varig av ballslag
• Glissen binding til trådene. Nettingen forskyver seg, øverste bane slipper fra den nederste, og det oppstår en åpning
• Stramming mot ung betong. Endestolpene lener seg innover, hele gjerdet slakkes, og reparasjon betyr å demontere strekket
• Manglende skråstag. Hjørnestolpen bøyer seg gradvis. Over tre meter skjer det raskere enn på et lavt gjerde
• For grunne fundamenter. Telen løfter stolpene ujevnt, og gjerdet får en bølgete topplinje etter et par vintre
• Feil skjøtede baner. En synlig vannrett bølge eller en sprekk midt i gjerdet som ballen går gjennom
• Skadet plastbelegg. Etter en tid kommer rustprikker, særlig der nettingen er trukket med tang
• Skarpe trådender. På en ballbinge er dette en sikkerhetsrisiko, barn skader seg lett på utstikkende tråd
• For stor åpning mot bakken. Hund, ball eller barn smetter under, og ved innhegninger og baner faller hele poenget med gjerdet bort

Gå langs hele gjerdet på begge sider, og se på det også på god avstand, der ujevnheter synes best. Trykk på nettingen med hånden flere steder og i ulik høyde. Den skal fjære jevnt og gå tilbake. Ved overtakelsen sjekker du:

• Stolpene står i lodd og i én linje, og ingen har lent seg etter strammingen
• Nettingen er jevnt strammet over hele høyden, uten buler og bølger
• Skjøten mellom banene er sammenhengende, uten åpninger og synlig knekk
• Nettingen er bundet til hver tråd og hver stolpe med tette mellomrom
• Strekktrådene er stramme og strammerne trukket til
• Hjørne- og endestolper har skråstag og står støtt
• Horisontalrørene, der systemet har dem, sitter fast i klemmene
• Trådendene er bøyd innover og stikker ikke ut noe sted
• Plastbelegget er ikke revet eller skrapt opp
• Nederkanten holder avtalt avstand til bakken langs hele strekket
• Området er ryddet, uten trådrester og nettingbiter som kan skade folk eller gressklipperen