Montering av betonggjerde opptil 1,8 m

Et gjerde opptil 1,8 m stenger for innsyn fra fortau og vei og markerer tydelig hvor tomten slutter. Samtidig virker det ikke som en festningsmur. For de fleste hager er det nok skjerming. Det kaster heller ikke så mye skygge at det blir et problem for deg eller naboen.

Hvis du vurderer et høyere gjerde, for eksempel mot en trafikkert vei, øker kravene raskt. Gjerdet tar mer vind, og da må fundamentene være dypere og bredere, stolpene kraftigere og ofte armerte. De tyngste platene må gjerne løftes med maskin. Hvor stor vindlast gjerdet skal tåle, avhenger av høyden. Derfor gir det ingen mening å spare på fundamenter eller antall stolper.

Platene finnes med glatt overflate og med mønster som etterligner stein, tegl eller tre. Mønsteret endrer ikke selve monteringen, men du må håndtere platene forsiktigere, ellers slår du lett av kantene.

1. Stikke ut gjerdelinjen etter tomtegrensen, sette ned plugger og strekke en snor.
2. Måle opp stolpeplasseringen nøyaktig etter platelengden i det aktuelle systemet.
3. Grave hull til fundamentene og fjerne rester av gammelt gjerde, også gamle fundamenter.
4. Støpe ned stolpene, rette dem opp med vater i begge retninger og avstive dem.
5. Forsterke hjørner og ender med støtter eller ekstra forankring etter produsentens anvisning.
6. La betongen herde til den har fått tilstrekkelig styrke.
7. Skyve platene ned i sporene i stolpene nedenfra og opp og kontrollere linjen underveis.
8. Montere stolpehatter, fylle igjen rundt stolpene, komprimere og ordne terrenget.

Hvorfor kan du ikke sette inn platene rett etter støpingen? Fersk betong tåler verken vekten eller sidepresset. Stolpen kan da flytte seg, og hele seksjonen blir skjev. Hvor lenge du må vente, avhenger av systemet og været, og her gjelder produsentens anvisning. I kulde herder betongen saktere.

Før du graver det første hullet, bør du vite nøyaktig hvor grensen går. Finn grensemerkene. Er du usikker, får du grensen avklart før du begynner. Det lønner seg også å snakke med naboen på forhånd. Det sparer deg ofte for misforståelser senere.

I Norge er tele den viktigste fienden til et betonggjerde. Fundamentene bør gå ned til telefri dybde. Den varierer mye fra sted til sted: langs kysten i sør er den lavere, i innlandet og nordpå er den betydelig dypere. Hvis du ikke kan grave så dypt, kan du bruke frostsikring med isolasjon rundt fundamentet. På leirholdig, vannmettet eller oppfylt grunn må du regne med mer gravearbeid og ofte drenering, slik at vannet ikke blir stående rundt stolpene.

Fundamentene støpes i betong som egner seg for fundamenter, i den fasthetsklassen produsenten av gjerdesystemet anbefaler. Betongen må blandes godt og komprimeres uten luftlommer. Stolpene skal være beregnet for gjerdets høyde og for det antallet plater de skal bære.

Velg plater som er frostbestandige og godt produsert. En billig plate med porøs overflate kan begynne å flasse og sprekke etter noen vintre med fryse- og tinesykluser, og slike sykluser er det mange av i et norsk klima.

• Flat og lett tilgjengelig tomt gjør jobben raskere, fordi materialet kan settes av rett ved gjerdelinjen.
• Skrånende tomt betyr at platene må trappes, og da kreves mer nøyaktig oppmåling og mer tilpasning.
• Steinete eller vannsyk grunn gjør gravingen tyngre og krever ofte dypere fundamenter eller drenering.
• Fjell i grunnen kan bety at stolpene må boltes eller forankres på en annen måte.
• Gammelt gjerde må rives først, og de gamle fundamentene må graves opp, ellers står de i veien.
• Dårlig adkomst, for eksempel en smal innkjørsel eller en hage bak huset, gjør at materialet må bæres for hånd.
• Port og grind trenger egne, kraftigere stolper, og dem må du planlegge fra starten.
• Frost i bakken om vinteren gjør graving og støping vanskelig, derfor gjøres jobben helst i den telefrie delen av året.

• For grunne fundamenter: telen løfter dem, og etter noen vintre begynner gjerdet å helle.
• Unøyaktig stolpeavstand: platen går ikke ned i sporet, eller det blir en glippe.
• Stolper som ikke står i lodd: på en lang strekning legges feilene sammen, og linjen blir bølgete.
• Plater satt inn for tidlig, før betongen har herdet.
• Manglende forsterkning av hjørner og ender, der belastningen er størst.
• Glemt vannet: hvis vannet blir stående ved fundamentene, tar frosten betongen, og grunnen blir bløt.

• Stolpene står i lodd, kontrollert med vater i begge retninger
• Gjerdet følger én rett linje uten bølger, kontrollert med strukket snor
• Platene sitter i sporene uten glipper og uten høydesprang
• Ingen plater har avslåtte kanter, sprekker eller flassende overflate
• Hjørner og ender er forsterket og beveger seg ikke når du presser på dem
• Stolpehattene er montert og sitter fast
• Det er fylt igjen og komprimert rundt stolpene, og vannet renner bort fra gjerdet
• Gjerdet står på avtalt sted i forhold til tomtegrensen