Riving av gammelt gjerde

Jobben har en fast rekkefølge, og den lønner seg å følge. Gjerdet tas ned fra de letteste delene til de tyngste. Da raser ingenting ukontrollert, og materialer som kan brukes igjen, holder seg hele.

1. Befaring. Håndverkeren ser hva gjerdet er laget av, hvordan stolpene er festet, om det står på en mur og hvor lett det er å komme til med maskiner.
2. Klargjøring. Blomsterkasser, møbler og klatreplanter flyttes, gangveier og plen beskyttes, og området sperres av hvis gjerdet grenser mot vei eller fortau.
3. Fyllingen. Først tas netting, strekkvaier, sprosser, bord eller metallpaneler ned.
4. Stolper og liggere. Stolpene trekkes opp med fundamentet, eller de kappes ved bakken, alt etter hva som er avtalt.
5. Fundamenter og mur. Betongen brytes opp for hånd, med bilhammer eller med minigraver.
6. Sortering og bortkjøring. Metall, treverk og betong legges i hver sin haug og gjøres klar for transport.

Avklar før start om fundamentene skal bli liggende eller tas opp helt. Betongrester i bakken er nemlig i veien når du senere skal grave hull til nye stolper.

Nettinggjerde

Dette er det enkleste. Strekkvaierne løsnes, og nettingen rulles opp. Det tunge arbeidet kommer først med stolpene, som ofte er støpt fast.

Tregjerde

Et gammelt tregjerde er raskt å ta ned, fordi festene ofte har råtnet. Nettopp derfor brekker bordene lett, og det blir mye avfall. Malt eller trykkimpregnert treverk skal ikke brennes i hagen. Eldre trykkimpregnert tre regnes som farlig avfall og leveres separat.

Metallgjerde og gjerdeseksjoner

Seksjoner som er skrudd sammen, kan demonteres og noen ganger brukes på nytt. Sveiste konstruksjoner og fastrustede skruer må kappes med vinkelsliper. Det tar lengre tid, og gnistene krever forsiktighet, spesielt nær tørt gress, hekk og trevegger.

Betonggjerde, mur og kombinerte gjerder

Betong gir mest arbeid. Ferdigstøpte plater kan ofte løftes ut av stolpene, men mur, sokkel og fundamenter må brytes ned. Har gjerdet for eksempel betongsokkel og metallfylling, fjernes hvert materiale for seg.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger mest av hvor mye betong som ligger i bakken og hvor langt den må bæres. Dette gjør jobben tyngre:

• Store fundamenter, sammenhengende sokkel eller mur
• Sveiste og rustne skjøter som må kappes
• Skrånende tomt, smal passasje rundt huset eller tomt der minigraveren ikke kommer fram
• Gjerde som er gjengrodd av busker og røtter
• Ønske om å ta vare på seksjonene hele for gjenbruk
• Mye avfall og lang vei til gjenvinningsstasjonen

Fri tilgang, gjerde uten sammenhengende mur og en tydelig avtale om hva som skal bli stående, gjør jobben enklere. På en lang strekning går arbeidet jevnere, fordi utstyret bare må fraktes inn én gang.

Tomtegrensen og naboen. Finn ut hvem som eier gjerdet. Står det i grensen eller er det felles, bør du bli enig med naboen skriftlig før noe rives. Er du usikker på hvor grensen går, kan det lønne seg å få den påvist av en landmåler før det nye gjerdet settes opp.

Kabler og rør i bakken. Langs gjerder går det ofte strømkabler, fiber, vann- og avløpsrør. Bestill kabelpåvisning før fundamentene brytes opp. Treffer du en strømkabel, ikke rør den, og kontakt nettselskapet. Arbeid på elektriske anlegg skal bare gjøres av en registrert elinstallatør. Kjenner du gasslukt, gå bort fra stedet, ikke bruk åpen flamme eller elektrisk verktøy, og ring 110 eller 112.

Asbest. Noen eldre gjerder har plater av asbestsement, ofte kalt eternitt. Disse skal ikke kappes eller brekkes. Overlat jobben til et firma som er spesialisert på asbestsanering.

Et lett gjerde med små fundamenter klarer du fint selv. Tunge betongmurer, gjerder langs vei og alt der det kan ligge kabler i bakken, bør du overlate til fagfolk.

1. Avtale med naboen hvis gjerdet står i grensen eller er felles.
2. Bestille påvisning av kabler og rør langs gjerdet.
3. Finne fram hansker, vernebriller, solide sko, avbitertang, kubein, sag og spade.
4. Fjerne planter og gjenstander som er i veien.
5. Klippe bindetråden, løsne strekkvaierne og rulle opp nettingen litt etter litt.
6. Skru løs eller bende av bordene på et tregjerde og trekke ut spikrene.
7. Grave bort jorda rundt stolpen ned til fundamentet.
8. Vippe stolpen løs og trekke den opp med fundamentet, eventuelt slå fundamentet i stykker med slegge.
9. Fylle hullene med jord og stampe godt.
10. Sortere metall, treverk og betong og levere det på gjenvinningsstasjonen eller hos en metallmottaker.

Metall kan leveres til metallgjenvinning, betong går som rene masser eller byggavfall, og treverk enten til gjenvinning eller gjenbruk, alt etter tilstand. Kommunene og renovasjonsselskapene har egne regler for byggavfall fra private, så sjekk med den lokale gjenvinningsstasjonen. Se også etter i tilbudet om bortkjøring av avfall er tatt med eller kommer i tillegg.

Når jobben er ferdig, kontroller dette:

• Fylling, stolper og liggere er fjernet på hele den avtalte strekningen
• Fundamentene er tatt opp til avtalt dybde eller kappet helt ned ved bakken
• Hullene er fylt, stampet og terrenget er grovt jevnet ut
• Det ligger ikke igjen biter av ståltråd, spiker eller skarpe metallrester i bakken
• Gangveier, kantstein, plen og naboens tomt er uskadet
• Avfallet er kjørt bort og brukbart materiale ligger der dere avtalte