Montering av gjerdepaneler

Det første spørsmålet er ikke teknisk: hvor går eiendomsgrensen? Er du usikker, kan du få grensen påvist av en landmåler. Et gjerde som står noen centimeter inne på naboens tomt, skaper ofte uenighet, og det er mye arbeid å flytte det.

Finn ut om det går kabler eller rør i bakken langs gjerdelinjen: strøm, vann, fiber eller avløp. Påvisning bestiller du hos dem som eier ledningene. Står gjerdet i grensen, er det lurt å avtale med naboen på hvilken side fundamentene skal stå, og hvem som skal ta seg av vedlikeholdet.

Oppmerking og plassering av stolper

Gjerdelinjen merkes med plugger og en stram snor. Avstanden mellom stolpene anslås ikke på øyemål. Den følger panelbredden og festesystemet fra produsenten. Et vanlig panel er rundt 2,5 meter bredt, så stolpene må stå nøyaktig etter dette målet. Arbeidet starter i hjørnene og ved port eller grind, fordi dette er faste punkter som resten tilpasses etter.

Graving og støping

For hver stolpe graves eller bores et hull. Hvor dypt det må være, avhenger av gjerdehøyden, jordsmonnet og stedet du bor. I Norge er tele den store fienden: kommer fundamentet ikke under frostfri dybde, kan telehiv løfte stolpene skjeve i løpet av vinteren. Frostfri dybde varierer mye mellom kyst og innland, og er mange steder dypere enn det man kanskje tror. Hjørnestolper og stolper ved port trenger ofte ekstra dybde. Stolpen settes i hullet, loddes i begge retninger og støpes fast.

Feste av panelene

Panelene festes til stolpene med klips, klemmer eller skrueforbindelser fra samme system. Monteringen går jevnt fra den ene enden til den andre, slik at små avvik ikke hoper seg opp. Brukes sokkelbord av betong nederst, settes de inn i holderne før panelene.

Etterstramming og kontroll

Til slutt kontrolleres hele linjen, og alle forbindelser strammes. Pass på å ikke stramme for hardt: da kan sink- eller plastbelegget skades, og der kommer rusten senere.

• 3D-paneler har V-formede bøyer som gjør dem stivere. De er et vanlig valg rundt bolighus og hager.
• 2D-paneler er flate, med doble vannrette tråder. De er enda stivere og passer der gjerdet skal tåle mer, for eksempel mot vei eller rundt et næringsområde.
• Overflatebehandling: Galvanisering alene beskytter mot rust. Galvanisering med pulverlakk eller plastbelegg varer gjerne lenger og ser jevnere ut. Nær sjøen og ved saltede veier er den ekstra beskyttelsen ofte verdt å vurdere.
• Stolper bør komme fra samme system som panelene og ha samme overflate. Ved port og i hjørner brukes kraftigere profiler.
• Sokkelbord av betong lukker åpningen mot bakken, hindrer hunden i å grave seg under og gjør klippingen enklere.
• Jordskruer eller stolpesko er alternativer til støping. Stolpesko passer på en eksisterende mur, jordskruer heller til lavere gjerder med mindre belastning.

Enklest er en flat tomt med løs, steinfri jord, god adkomst og uten gammelt gjerde. Dette gjør jobben tydelig mer tidkrevende:

• Skrånende tomt, der de stive panelene må settes trinnvis og hver seksjon justeres i høyden
• Stein, fjell i dagen, trerøtter eller gamle betongfundamenter i veien
• Riving og bortkjøring av det gamle gjerdet
• Mange hjørner, knekk og korte seksjoner der panelene må kappes
• Montering av port og grind, som trenger kraftigere stolper og nøyaktigere oppmåling
• Dårlig adkomst for maskiner, slik at betong og materialer må bæres for hånd

• Stolper satt omtrent riktig. Stemmer ikke avstanden med panelbredden, kan panelet ikke festes, eller det må bøyes på plass.
• For grunt eller svakt fundament. Gjerdet ser fint ut, men etter første vinter med tele eller en kraftig storm begynner det å lene seg.
• Belastning før betongen har herdet. Stolpene flytter seg, og linjen får bølger.
• Ubehandlede kuttflater. Et kappet panel har bart stål i kuttet. Får det ikke rustbeskyttelse, er det der rusten starter.
• Deler fra ulike systemer. Festene sitter da ikke godt, og panelene rister.
• Brøytekanten glemt. Snø som skyves mot gjerdet fra veien, kan bøye panelene. Det lønner seg å tenke på hvor snøen havner om vinteren.

På en flat tomt og med vanlig gjerdehøyde kan du klare monteringen selv. Du trenger en hjelper, vater, snor, stolpebor eller spade og tålmodighet når du måler. Skrånende terreng, motorisert port eller høye sikkerhetsgjerder bør du overlate til fagfolk.

1. Sjekk eiendomsgrensen og bestill påvisning av kabler og rør i bakken.
2. Merk opp gjerdelinjen med plugger og snor, og begynn i hjørnene og ved porten.
3. Mål opp stolpeplasseringen nøyaktig etter panelbredden og produsentens anvisning.
4. Grav hullene ned til nødvendig dybde og legg litt pukk i bunnen.
5. Sett endestolpene, lodd dem med vater og støp dem fast.
6. Strekk en snor mellom endestolpene i høyde med toppen og sett resten av stolpene etter den.
7. La betongen herde etter produsentens anvisning, som regel minst ett til to døgn.
8. Sett inn sokkelbordene hvis de er med i gjerdet.
9. Hold opp det første panelet, fest det med klipsene og kontroller at det står rett.
10. Fortsett panel for panel mot enden av gjerdet.
11. Kapp det siste panelet ved behov og mal kuttflaten med rustbeskyttelse.
12. Stram alle forbindelser og gå over hele linjen en gang til med vater.

• Stolpene står i lodd, og toppene ligger på linje
• Panelene står rett, uten bøy og med lik høyde over bakken
• Gjerdet beveger seg ikke når du trykker lett på det, og panelene skrangler ikke
• Alle klips og skruer er strammet og kommer fra samme system
• Overflaten er uten riper, og kuttflatene er behandlet
• Betongen rundt stolpene er glattet slik at vannet renner bort fra stolpen
• Gjerdet står på avtalt linje, og eiendomsgrensen er respektert
• Port og grind åpner lett og tar ikke borti noe