Montering av betonggjerde opptil 2,4 meter

I prislisten finner du tre separate poster: montering av betonggjerde opptil 1,8 m, opptil 2,1 m og opptil 2,4 m. Ved første øyekast er forskjellen bare hvor mange plater som går i hver stolpe. Men for hver ekstra rad endres statikken, vekten på elementene, håndteringen og risikoen under monteringen.

• Et gjerde opptil 1,8 m skjermer bare delvis for en voksen som står. Stolpene er kortere og lettere, fundamentene mindre, og de fleste platene kan settes på plass fra bakken
• Et gjerde opptil 2,1 m gir vanligvis full skjerming mot innsyn fra gaten. Det kan fortsatt monteres uten stillas, men de øverste platene løftes over hodehøyde
• Et gjerde opptil 2,4 m skjermer også mot innsyn fra en høyereliggende vei eller naboens terrasse. Stolpene er derimot klart lengre og tyngre, og fundamentene må være dypere eller bredere. De øverste platene settes fra stillas eller med kran, og vinden tar merkbart hardere tak i gjerdet

Hvorfor er vinden så viktig? Et betonggjerde er en tett vegg uten åpninger. Jo høyere det er, desto større flate presser vinden på, og desto lengre blir armen som overfører kraften ned i fundamentet. Et gjerde på 2,4 meter er derfor ikke bare en tredjedel mer belastet enn et på 1,8 meter. Ved foten av stolpen er forskjellen mye større. Derfor krever produsentene ofte forsterkede stolper, større fundamenter eller begrenset høyde på åpne, vindutsatte steder. I Norge gjelder dette særlig langs kysten og i åpent landskap.

Snø er et annet norsk forhold du bør tenke på. Et høyt, tett gjerde samler snøfonner på lesiden. Står gjerdet langs en innkjørsel eller vei, kan brøytet snø bli presset inn mot platene. Det gir et sideveis trykk gjerdet ikke er laget for. Planlegg derfor hvor snøen skal ligge om vinteren.

Varianten på 2,4 meter lønner seg der høyden faktisk løser noe. Vil du bare skille tomten fra naboen, holder ofte 1,8 eller 2,1 meter. Da slipper du en mer krevende montering og får mindre skygge i hagen. Et høyt gjerde kaster lang skygge. På nordsiden vil en stripe plen eller bed ligge i skygge store deler av dagen, og det gjelder også for naboen. Lav vintersol gjør skyggen ekstra lang.

Naboen og tomtegrensen

Snakk med naboen i god tid. Et 2,4 meter høyt gjerde endrer lys og utsikt også på hans side. Avtal plassering, om platene skal ha mønster på begge sider, og om montørene kan jobbe fra naboens side. Det er lurt å skrive ned det dere blir enige om.

Tomtegrensen bør være påvist av en landmåler. Et gammelt gjerde er ikke et godt mål. Står et betonggjerde feil, flytter du ikke bare et par stolper. Da må fundamentene rives.

Kabler og rør i bakken

Like viktig er det å få påvist kabler og rør i bakken: strøm, vann, avløp, fiber og telekabler. Ledningseierne påviser dem etter bestilling. Fundamenter for et høyt gjerde graves ned i den dybden der slike ledninger ofte ligger.

Rørgass er sjelden i norske hageområder, men finnes noen steder. Blir en gassledning skadet, eller kjenner du gasslukt, skal du forlate stedet med en gang. Ikke bruk åpen flamme eller elektriske apparater, og ring 112. Bare kvalifisert personell kan jobbe på gassanlegg. Treffer gravingen en strømkabel, holder du deg unna og varsler nettselskapet.

Atkomst, terreng og arbeid som henger sammen

• Langs gjerdelinjen bør det være et ryddig belte på en til to meter, uten busker, røtter og gammelt gjerde
• Lastebilen med materialer trenger plass til å losse, helst nær gjerdet. Lange stolper er tunge, og å bære dem over tomten går tregt og er risikabelt
• Porter og grinder må ha nøyaktig plassering, med åpningsbredde og type stolper bestemt på forhånd
• Skal du ha portautomatikk, ringeklokke, kamera eller belysning, må trekkerør legges før fundamentene støpes. Selve tilkoblingen skal gjøres av et registrert elektroforetak
• Er det høydeforskjell i terrenget mellom deg og naboen, må dere avklare på forhånd hvordan jorden skal holdes på plass

Utstikking og graving

Montørene strammer en snor langs grensen og merker av hvor stolpene skal stå. Avstanden mellom stolpene skal ikke anslås på øyemål. Den følger platelengden fra produsenten, ofte rundt to meter, pluss klaringen i sporene. Deretter bores eller graves hullene for fundamentene. Til et gjerde på 2,4 meter brukes vanligvis motorjordbor eller bor på gravemaskin, fordi hullene er dype og det blir mange av dem.

Fundamentene må gå ned til frostfri dybde, og den varierer mye i Norge. Langs kysten i sør kan den ligge rundt en meter. I innlandet og i nord er den ofte betydelig dypere. Telehiv løfter fundamenter som står for grunt, og et høyt gjerde viser det tydeligere enn et lavt. Produsentens anvisning og grunnforholdene avgjør. For den høyeste varianten kreves ofte dypere eller bredere fundamenter enn for 1,8 meter.

Stolpene settes i fundamentene

Ende- eller hjørnestolpen settes først. Den plasseres i hullet, loddes med vater i to retninger, justeres i høyden etter snoren og støpes fast. Så følger stolpene én etter én. Mange setter inn bunnplaten eller bruker en avstandslekt mellom stolpene de nettopp har satt, slik at avstanden stemmer helt. Til et gjerde på 2,4 meter er stolpene rundt tre og en halv meter lange inkludert delen i bakken, og tunge. Derfor håndteres de av flere personer eller med kran, og de stives av med skråstøtter til betongen har herdet.

En viktig detalj: fersk betong holder ikke stolpen mot vind eller mot trykket når flere plater settes inn. Første dag settes derfor vanligvis bare én eller to nederste plater. Resten kommer når fundamentene har herdet.

Platene settes inn

Først kommer bunnplaten, som delvis står under terrenget og hindrer hunder og dyr i å grave seg under. Så senkes de neste platene ned i sporene ovenfra. Opp til rundt to meter går det fint å jobbe fra stige eller bakken. De øverste radene på et gjerde opptil 2,4 meter settes fra stillas, rullebukker eller med kranarm på lastebilen. Hver plate skal hvile på platen under i hele lengden, uten å stå på skrå og uten å kile seg i sporet. Har platene dekor, følger montørene med på at mønsteret går videre og at forsiden vender riktig vei.

Ferdigstilling

Stolpehetter settes på toppen av stolpene for å beskytte dem mot vann og frost. Rundt fundamentene fylles det med jord, og terrenget formes slik at vannet renner bort fra gjerdet og ikke blir stående ved bunnplaten. Betong- og mørtelsøl tørkes av platene mens det er ferskt.

Stolper

Et system har flere typer stolper, og fordelingen må telles nøye før bestilling:

• Mellomstolper har spor på to motsatte sider
• Endestolper har spor bare på én side og står ved porter eller i enden av gjerdet
• Hjørnestolper har spor i rett vinkel
• Noen produsenter tilbyr forsterkede stolper med større tverrsnitt eller mer armering nettopp for de høyeste oppsettene

Ved 2,4 meter bør du alltid sjekke i produktdatabladet hvilken stolpe produsenten krever for denne høyden. En vanlig stolpe beregnet for lavere gjerder kan med tiden bøye seg eller sprekke ved foten.

Plater og dekor

Platene er vanligvis 25 til 50 cm høye og armert med stål. Utvalget omfatter glatte plater, plater som etterligner stein, tegl eller tre, og plater med dekor på én eller begge sider. Tosidig dekor gir mening mot naboen eller mot veien, der begge sider er synlige. Rekkene settes sammen slik at bunnplaten og de øvrige radene til sammen passer høyden på stolpen over terrenget. Ved 2,4 meter blir det flest rader og dermed flest plater per løpemeter.

Betong til fundamentene

Til fundamentene brukes ferdigbetong fra betongstasjon eller betong blandet på stedet, i den fastheten gjerdeprodusenten anbefaler. På et langt gjerde opptil 2,4 meter lønner det seg ofte med betongbil. Mengden er stor, og jevn kvalitet betyr mer enn ved et lavere gjerde. Tørrbetong i sekk passer best til korte strekk og reparasjoner.

Overflatebehandling

Betongen kan stå naturlig, impregneres eller males med maling for betong og fasader. Maling gjøres først når betongen har herdet, og i tørt vær. Impregnering reduserer vannopptaket og bremser mosevekst på skyggesiden. På et høyt gjerde i et fuktig norsk klima synes mosen ofte godt. Ønsker du malt gjerde, kan en maler ta jobben.

Prisen per løpemeter bygger på gjennomsnittlige forhold. Hvor krevende jobben faktisk blir, avhenger mest av dette:

• Flatt terreng og løs, lettboret jord gjør arbeidet raskere. Steinete grunn, fjell nær overflaten, byggeavfall eller trerøtter gjør det tregere
• En skrånende tomt betyr trappetrinn i gjerdet, lengre stolper ved hvert trinn og mer nøyaktig måling
• God atkomst for bil og kran gjør håndteringen av tunge elementer kortere. En smal passasje mellom husene gjør den langsom og tungvint
• Mange hjørner, knekker og korte felt betyr mer kapping av plater og mer presis måling
• Et gammelt gjerde som må rives først, gir ekstra arbeid og bortkjøring. Gamle eternittplater kan inneholde asbest, og da skal de fjernes av et firma med kompetanse på asbestsanering
• Ved 2,4 meter kommer behovet for stillas eller kran, et større mannskap og lengre tid mellom støping og ferdigstilling
• Bløt jord og regn under støpingen stopper arbeidet, og frost gjør støping umulig uten tiltak. Sesongen styrer mye av fremdriften

• For grunne eller smale fundamenter: gjerdet begynner å helle etter første vinter eller en kraftig storm. Ved 2,4 meter skjer det raskere og synes bedre enn på et lavere gjerde
• Fundamenter over frostfri dybde: telen løfter stolpene ujevnt, og platene kiler seg eller får store glipper
• Unøyaktig stolpeavstand: platen går ikke inn i feltet, eller den får for mye klaring og slår. Retting betyr at stolpen må graves opp
• Stolper som ikke står i lodd: på et høyt gjerde vokser avviket oppover, og de øverste platene kiler seg i sporet
• Full platehøyde før betongen har herdet: stolpen vrir seg eller heller i fundamentet og går ikke tilbake
• Stolper beregnet for lavere høyde: sprekker ved foten av stolpen som først ser ut som hårriss og gradvis blir bredere
• Gjerdet brukt som støttemur: jord fra naboen presser på platene, som buler ut og sprekker. Et plategjerde i betong er ikke laget for å holde igjen jord
• Snø brøytet inn mot gjerdet: sidetrykket kan skade både plater og stolper over tid
• Vann som blir stående ved bunnplaten: platene trekker vann, skaller av om vinteren og gror igjen med mose
• Glemte trekkerør til porten: senere må det graves langs det ferdige gjerdet eller hugges i fundamentene
• Skadede platekanter under lossing og bæring: avslåtte hjørner på en dekorert overflate kan ikke repareres uten at det synes

I praksis skjer det ofte at et gjerde på 2,4 meter settes opp på samme måte som et lavere, bare med flere plater. De første månedene ser alt fint ut, og problemet viser seg først etter noen stormer eller den første kalde vinteren.

Monteringen skjer i to faser. I den første stikkes linjen ut, hullene bores, og stolpene settes og støpes fast med de nederste platene. I den andre, når betongen har herdet, settes de øverste radene og stolpehettene på. Mellom fasene går det vanligvis noen dager, i kaldt vær lengre. Nøyaktig tid avhenger av produsenten og temperaturen. På et gjerde opptil 2,4 meter bør du ikke korte ned denne ventetiden, fordi de øverste radene gir stolpen størst vridning.

På flatt terreng med god atkomst setter et erfarent mannskap stolpene for en vanlig gårdsplass på én til noen dager. Hele jobben med ferdigstilling tar som regel én til to uker. Skråning, steinete grunn eller dårlig vær forlenger tiden. Betongen fortsetter å herde i flere uker. Vent derfor med maling og tyngre belastning, for eksempel store blomsterkasser på gjerdet eller materialer lent mot det.

Selve monteringen av et gjerde opptil 2,4 meter bør du ikke gjøre selv. Elementene veier mange titalls kilo, de settes over hodehøyde, ofte fra stillas, og feil i fundamentene er vanskelige å rette senere. Forberedelsene på tomten klarer du derimot selv, og du sparer montørene for tid og unødvendige komplikasjoner.

1. Bestille landmåler for påvisning av tomtegrensen og la merkene stå godt synlig.
2. Be ledningseierne om påvisning av kabler og rør i bakken og merke traseene med maling eller plugger.
3. Avtale med naboen plassering, tosidig dekor og atkomst fra hans side under monteringen.
4. Planlegge hvor snøen skal ligge om vinteren, slik at den ikke brøytes inn mot gjerdet.
5. Rydde beltet langs gjerdelinjen for busker, røtter, stein og avfall.
6. Demontere et gammelt tre- eller nettinggjerde hvis det ikke inneholder asbest, og kjøre bort avfallet.
7. Bestemme og merke nøyaktig plassering og bredde på port og grind.
8. Avklare kabler til port og belysning og skaffe trekkerør, slik at montørene kan legge dem før støping.
9. Gjøre klar en flat og fast plass for lossing av materialer, så nær gjerdet som mulig.

Gå langs hele gjerdet på begge sider, helst i dagslys og med vater og snor. På et høyt gjerde ser du avvik lettest ved å sikte langs linjen fra den ene enden.

• Stolpene står i lodd i begge retninger og beveger seg ikke når du presser på dem
• Topplinjen er rett eller, i skrånende terreng, jevnt trappet
• Alle platene hviler på hverandre i hele lengden, slår ikke og har ikke stor klaring i sporet
• Det er ingen sprekker, avslåtte kanter eller betongsøl på plater og stolper
• Dekoren går videre, og forsiden vender den veien som var avtalt
• Stolpehetter sitter på alle stolper
• Det er fylt rundt fundamentene, og terrenget leder vannet bort fra gjerdet
• Åpningene for port og grind har avtalt bredde, og trekkerørene er på plass
• Gjerdet står på den påviste grensen, og du har fått informasjon om systemet og anbefalt vedlikehold