Setting av gjerdestolpe opptil 2,7 m

Posten beregnes per stykk. Ett stykk er én stolpe satt på plass, loddrett, i riktig høyde og støpt fast eller forankret på annen solid måte. Tallet 2,7 m gjelder stolpens totale lengde, ikke gjerdehøyden. En del av stolpen står nemlig i bakken eller i betongen. På en stolpe på 2,6 til 2,7 m står det vanligvis rundt 60 til 70 cm i fundamentet, og omtrent to meter blir stående over terreng.

Vanligvis inngår dette i jobben:

• Utstikking av gjerdelinjen og stolpeplasseringene etter snor
• Graving eller boring av hull til fundamentet
• Innsetting av stolpen og justering i lodd og høyde etter snor
• Støping og avstiving av stolpen til betongen har satt seg
• Montering av skråstag på hjørne- og endestolper der det brukes

Om materialene, altså stolpe, betong og stag, er med, ser du i prisblokken over artikkelen. Når du bestiller, bør du avklare om håndverkeren tar med seg overskuddsmassene eller sprer dem på tomten. Strekking av netting, montering av paneler eller levegg og montering av port er egne jobber.

I prislisten finner du også setting av stolpe opptil 2,4 m og opptil 3,8 m. Hver variant har sin egen side. Forskjellen er ikke bare noen titalls centimeter, både belastningen og fremgangsmåten endrer seg.

• Stolpe opptil 2,4 m passer til et gjerde på omtrent 1,5 til 1,8 m. Typisk er det netting mot naboen, rundt kjøkkenhagen eller en frukthage. Vinden tar mindre tak, fundamentet kan være mindre, og stolpen er lettere å rette opp, også for én person.
• Stolpe opptil 2,7 m, altså denne varianten, er beregnet for gjerder rundt to meter. Det er en vanlig høyde for gjerde mot vei i netting eller sveisede paneler, og for gjerder med skjermduk, lameller eller tett trekledning. Nettopp fordi fyllingen tar vind, må fundamentet være dypere og stolpen kraftigere enn på et lavere gjerde.
• Stolpe opptil 3,8 m brukes til gjerder rundt tre meter, for eksempel rundt ballbinger, tennisbaner, hundegårder eller som støy- og sikringsgjerde. Der trengs kraftigere profiler, større fundamenter, ofte to personer til å holde og rette opp, og noen ganger stige eller stillas for å kontrollere toppen. Risikoen og tidsbruken er klart høyere.

Hvordan velger du? Mål høyden på fyllingen du vil bruke. Legg til eventuell åpning over terreng, for eksempel for en gravesperre langs bakken, og dybden i fundamentet. Lander du på en stolpe på rundt 2,5 til 2,7 m, er du i denne varianten. Står gjerdet på en mur og stolpen forankres i den, trengs en kortere stolpe fordi dybden i bakken faller bort. Da passer variant 2,4 m ofte bedre, selv på et gjerde på to meter. Spør leverandøren av fyllingen, produsenter av netting og paneler oppgir som regel anbefalt stolpelengde for hver høyde.

Tomtegrensen

Gjerdet skal stå på din egen tomt, ikke «omtrent på grensen». Er du usikker på hvor grensen går, kan du få grensepunktene påvist av en landmåler. Uenighet med naboen om tjue centimeter er vanlig, og å flytte støpte stolper koster mer enn å få grensen påvist på forhånd. Har du naboen med på råd før dere starter, unngår du mye.

Kabler og rør i bakken

Langs veien ligger det ofte vann og avløp, strøm, fiber og telekabler, og i enkelte områder gass. Før graving bør du få påvist kabler og rør hos ledningseierne. Treffer du på et varselbånd mens du graver, stopper du med en gang. Kjenner du gasslukt eller har skadet en gassledning, forlater du stedet, bruker verken åpen flamme eller elektriske apparater, og ringer 110. En skadet strømkabel skal du aldri røre. Den håndteres av ledningseieren eller en registrert elektrovirksomhet.

Beslutninger som må tas på forhånd

• Type fylling (netting, paneler, skjermduk, lameller, trekledning), fordi den bestemmer stolpeprofil, avstand og fundamentdybde
• Nøyaktig plassering og bredde på port og grind, fordi portstolpene er en egen kategori og må sitte på millimeteren
• Om det skal være gravesperre eller bunnplate, og dermed hvor høyt underkanten av fyllingen skal stå
• Om det skal trekkes kabel til portåpner, ringeklokke eller belysning, slik at trekkerøret legges før støping
• Adkomst for trillebør, eventuelt minigraver eller jordbor

Hva som kommer før og etter

Stolpene er midtpunktet i hele gjerdejobben. Før dem kommer påvisning av grense og ledninger, riving av gammelt gjerde og noen ganger graving og støping av sålen under en mur. Skal stolpene stå i en mur av forskalingsblokker, settes de enten når blokkene støpes ut eller etterpå, og de to jobbene må planlegges i riktig rekkefølge.

Etter stolpene kommer strekktråd og netting, montering av paneler, lameller eller kledning, og til slutt port og grind. Portstolper er tyngre fordi de bærer vekten av porten. Skal porten ha elektrisk åpner, er det en autorisert elektriker som trekker og kobler opp strømmen, men trekkerøret må ligge på plass før betongen støpes, ellers må den hugges opp senere. Skal det legges belegningsstein eller kantstein langs gjerdet, avtal ferdig terrenghøyde på forhånd, slik at fundamentene ikke stikker opp over steinen og stolpen ikke ender opp for lav.

Hvilke stolper brukes

Runde stålstolper er klassikeren for netting. På et gjerde på to meter brukes som regel en diameter rundt 48 mm. Tynnere profiler virker myke i denne høyden og kan bøye seg i hjørnene. Stolpene er gjerne varmforsinket, ofte også pulverlakkert eller plastbelagt.

Firkantede stålstolper, for eksempel 60 × 40 eller 60 × 60 mm, brukes særlig til sveisede paneler og lameller. De har ferdige hull eller klemmer. På et gjerde rundt to meter med fylling som tar vind, bør du velge en kraftig profil.

Trestolper, typisk trykkimpregnert 98 × 98 mm eller kraftigere, er svært vanlige i Norge til levegger og tette tregjerder. Støpes de rett i betong, råtner treverket med tiden ved bakkenivå, selv om det er impregnert. Bedre er å feste dem i en stolpesko eller stolpefot av stål som er støpt i betongen, slik at treet står fritt over bakken. En tett levegg på to meter tar mye vind, så både stolpe og fundament må dimensjoneres deretter.

Betongstolper brukes lite i dag, mest til eldre gjerdetyper. De er tunge, og med en lengde rundt 2,7 m kan ikke én person sette dem på en trygg måte.

Forankringsmetoder

Betongfundament i bakken er den vanligste og i denne høyden sikreste løsningen. Hullet har som regel en diameter på omtrent 20 til 30 cm og en dybde på omtrent 80 til 90 cm, gjerne mer der det er telefarlig grunn. Teledybden i Norge varierer mye, fra rundt en meter langs kysten til langt dypere i innlandet og på fjellet. Et gjerdefundament går sjelden helt ned under teledybden, så det som hindrer telehiv i praksis, er drenerende masse rundt og under fundamentet og en glatt side uten «krage» øverst som telen kan ta tak i. Ved skjermduk, lameller eller tett trekledning lages fundamentet større.

Forankring i fjell er typisk norsk. Ligger det berg rett under torven, bores det hull i fjellet, og stolpen eller en stolpefot festes med kjemisk anker eller innstøpt bolt. Det gir et svært stødig feste, men krever riktig borutstyr og nøyaktig plassering, fordi hullene ikke kan flyttes.

Forankring i mur av forskalingsblokker: stolpen settes ned i en utstøpt blokk eller skrus fast med en fotplate på toppen av muren. En innstøpt stolpe holder som regel best. Fotplaten går raskere, men da er det ankrene og et tynt lag betong som tar hele vindlasten.

Jordskruer skrus ned i bakken uten betong. De er raske og rene og passer i fast, steinfri jord. På et gjerde på to meter med tett fylling bør du sjekke hos produsenten hvilken belastning skruen er beregnet for.

Et erfarent arbeidslag jobber som regel på samme måte. Først settes hjørne-, ende- og portstolper, som tar strekket fra nettingen. Mellom dem strekkes to snorer, én nede ved bakken og én ved toppen av stolpene. Etter dem settes mellomstolpene, slik at hele gjerdet står i én linje og toppene har samme høyde eller følger terrenget jevnt.

På nettinggjerder er avstanden mellom mellomstolpene som regel rundt 2,5 m. På panelgjerder bestemmes avstanden av panelbredden og klemmene. Der måles stolpene enten svært nøyaktig med en lekte, eller de settes fortløpende sammen med panelene: én stolpe, panelet holdes inntil, så neste stolpe. På paneler på to meter summerer et avvik på noen centimeter per felt seg raskt opp.

Hullet graves for hånd eller bores med motorbor eller bor på minigraver. I bunnen legges ofte noen centimeter pukk eller grus, slik at vannet kan renne bort fra stolpen. Stolpen settes ned, rettes med vater fra to sider vinkelrett på hverandre og stives av med lekter eller plugger. Så fylles hullet med betong, gjerne fasthetsklasse rundt C20/25 til C25/30, eller med en ferdig tørrblanding beregnet på stolper. Betongen stikkes eller stampes slik at det ikke blir luftlommer, og det kontrolleres hele tiden at stolpen ikke flytter seg.

Toppen av fundamentet formes med litt fall bort fra stolpen, slik at vannet renner unna og ikke blir stående mot stålet eller treet. På hjørnestolper i nettinggjerder settes samtidig skråstag inn mot feltet, gjerne med et eget lite fundament. Til slutt får åpne profiler topplokk, slik at det ikke regner ned i dem.

Gjerdet ved en vei må tåle mer enn vind. Om vinteren skyves snø fra brøyting inntil gjerdet, og en snøvoll på to meter høyt gjerde gir et kraftig sidetrykk. Derfor lønner det seg ikke å spare på fundamentet akkurat mot vei.

Hvor lang tid tar det

Selve innsettingen av én stolpe tar noen titalls minutter, mesteparten av tiden går med til graving og oppretting. Ventetiden er lengre. Vanlig betong har satt seg etter en til to dager, men strekking av netting venter man som regel med i omtrent en uke. Full styrke når betongen etter omtrent fire uker. Hurtigherdende blandinger lar deg fortsette tidligere, nøyaktig tid står på sekken. Om sommeren må betongen beskyttes mot uttørking, og i frost skal det ikke støpes uten tiltak som frostsikker blanding og tildekking.

Grunnforholdene betyr mest. I steinfri leire eller sandig jord går arbeidet raskt. Steinete morene, sprengsteinsfyllinger, byggavfall fra da huset ble bygget eller gamle fundamenter fra et tidligere gjerde gjør arbeidet tregere, noen ganger trengs pigghammer. Ligger fjellet høyt, må det bores i stedet for å graves. Røtter fra trær og busker langs tomtegrensen er heller ikke uvanlig.

Videre spiller det inn:

• Hvor lang linjen er og hvor mange stolper som settes på en gang, ved mange stolper lønner det seg med maskinbor
• Om terrenget er flatt eller skrånende, i skrått terreng må fyllingen trappes og målingen være mer nøyaktig
• Hvor mange hjørner, knekk og ender det er, hver slik stolpe trenger stag og mer omtanke
• Om det er plass rundt hullet, ved eksisterende belegningsstein, bed eller naboens garasjevegg graves det forsiktigere
• Om betongen blandes for hånd på stedet eller kjøres inn, og hvor langt det er fra bilen til gjerdelinjen
• Om stolpene skal i en ferdig mur eller i fjell, der det må bores og forankres nøyaktig

På et gjerde rundt to meter gjør også vind under monteringen jobben vanskeligere. En lang stolpe er tyngre å holde i lodd før den er støpt, og må derfor stives av grundigere enn en kort.

For grunt eller for smalt fundament. På et gjerde på to meter er dette den vanligste feilen. De første årene skjer ingenting, men etter en kraftig storm eller en vinter med mye tele begynner stolpene å løsne og gjerdet lener seg. Mangler det drenerende masse rundt fundamentet, kan telen løfte det.

Betong formet som en «sopp» eller under terrenget uten fall. En utvidet krage øverst gir telen godt tak. Vann blir stående ved stolpen, stålet ruster raskest ved bakken og treverket råtner akkurat der.

Manglende topplokk. Det renner vann ned i den åpne profilen, vannet fryser om vinteren og kan sprekke profilen. Innvendig ruster den også.

Stolper utenfor snoren. Gjerdet «danser», og ser du langs linjen, synes bølgene godt. På panelgjerder passer ikke klemmene, og panelene må bøyes med makt.

Netting strammet for tidlig. Betongen har ikke fått styrke, og hjørnestolpene trekkes inn mot feltet. Når betongen har herdet, kan de ikke rettes uten å knuse fundamentet.

Manglende stag i hjørnene. Strekket i netting på to meter er stort, og en hjørnestolpe uten stag bøyer seg før eller siden.

Kappede stolper uten beskyttelse av kuttet. Kappes en forsinket stolpe, må snittet behandles med sinkholdig maling, ellers begynner rusten der. Kappede trestolper trenger tilsvarende endeimpregnering.

Å sette gjerdestolper klarer en flink hjemmemekker, hvis du har tid, en hjelper og tålmodighet med målingen. Det gjelder ikke portstolper til tunge porter eller steder der det går kabler og rør, der bør du overlate jobben til fagfolk. Med en lengde rundt 2,7 m er det lurt å ha en person til å holde stolpen.

1. Kontrollere tomtegrensen og få påvist kabler og rør i bakken.
2. Stikke ut gjerdelinjen med plugger, strekke snor og merke av hjørne-, ende- og mellomstolper.
3. Grave eller bore hull på omtrent 80 til 90 cm dybde, dypere ved telefarlig grunn, og omtrent 20 til 30 cm bredde.
4. Legge noen centimeter pukk eller grus i bunnen av hullet.
5. Sette hjørne- og endestolpene først, rette dem med vater fra to sider og stive dem av med lekter.
6. Strekke to snorer mellom dem, én ved bakken og én ved toppen av stolpene.
7. Sette mellomstolpene etter snorene, rette opp og stive av hver enkelt.
8. Blande betongen etter produsentens anvisning, fylle hullet gradvis og stikke betongen godt.
9. Kontrollere lodd og plassering etter hvert lag.
10. Forme toppen av fundamentet med fall bort fra stolpen, uten krage.
11. Montere stag på hjørne- og endestolper.
12. Sette topplokk på stolpene og behandle eventuelle kutt.
13. La betongen herde og vente som regel omtrent en uke før nettingen strammes.

Kontroller de ferdige stolpene før fyllingen monteres. Når nettingen er strammet eller panelene sitter, er feil vanskelige å rette. Still deg i enden av linjen og se langs gjerdet, bølger ser du med en gang. Trykk med hånden på toppen av stolpen, når betongen har herdet, skal den ikke røre seg.

• Stolpene står i én rett linje etter snoren
• Hver stolpe er loddrett fra begge retninger, kontrollert med vater
• Toppene har samme høyde eller følger terrenget jevnt
• Høyden over terreng passer til valgt fylling og eventuell gravesperre
• Avstandene stemmer med avtalen, på panelgjerder nøyaktig etter panelbredden
• Hjørne- og endestolper har stag
• Fundamentene har fall bort fra stolpen, og vannet blir ikke stående
• Alle profiler har topplokk
• Overflatebehandlingen er uskadet og kutt er behandlet
• Trekkerøret til porten ligger på plass, hvis det var planlagt
• Området er ryddet og massene er håndtert som avtalt