Montering av netting opptil 1,4 m

Posten beregnes per løpemeter (lm) ferdig gjerde. Som regel er disse oppgavene med:

• Strekktrådene trekkes og strammes
• Nettingen rulles ut og strammes med strekkstang
• Nettingen bindes til trådene og stolpene

Stolpesetting, støping, stag, bunnplater og porter er vanligvis egne poster i prislisten. Før du skriver under på et tilbud, bør du derfor sjekke hva som er med i prisen per meter og hva som kommer i tillegg.

Høyden «opptil 1,4 m» gjelder netting i vanlige rullhøyder, for eksempel rundt 1,0 m, 1,2 m eller 1,4 m. Står nettingen over en bunnplate eller en lav mur, blir gjerdet litt høyere totalt. For arbeidet er det likevel høyden på selve nettingen som teller.

I prislisten finner du også montering av netting opptil 1,8 m og montering av netting over 3,0 m. Hver av dem har sin egen side og sin egen pris. Arbeidsmengden, utstyret og risikoen er nemlig ganske forskjellig.

• Opptil 1,4 m: Hele jobben gjøres fra bakken, uten stige. Rullene er lettere, og to personer bærer og strammer dem uten problemer. Tre strekktråder holder som regel (nederst, i midten og øverst), og stolpene kan være kortere. Gjerdet tar mindre vind, så kravene til forankring av ender og hjørner er litt lavere. Passer til hager, forhager, skille mellom tomter og innhegninger for mindre dyr.
• Opptil 1,8 m: Det vanlige gjerdet rundt en enebolig når du vil at det ikke skal være lett å gå over. Nettingen er tyngre, og den øverste tråden strammes fra en krakk eller en lav stige. Stolpene er lengre og står dypere. Stagene og forankringen må tåle større krefter.
• Over 3,0 m: Ballbinger, idrettsanlegg og fangnett. Her trengs kraftigere stolper, flere strekktråder, arbeid fra stillas eller lift, et større lag og en grundig vurdering av vindlast. Dette er en helt annen type jobb.

Hvordan velger du? Tenk på hva gjerdet skal gjøre. Skal det vise tomtegrensen og stoppe barn, høner eller en liten hund, holder som regel 1,4 m. Har du en stor hund som hopper, eller vil du gjøre det vanskeligere å klatre over fra veien, bør du velge varianten opptil 1,8 m. I praksis skjer det ofte at folk setter opp et lavt gjerde og etter et år oppdager at hunden hopper over. Å bygge gjerdet høyere i ettertid betyr nye stolper. Tenk derfor nøye gjennom høyden før du starter.

Et poeng som er særlig viktig i Norge, er snøen. Et lavt gjerde kan bli helt nedsnødd i en vanlig vinter. Står det langs en vei der brøytebilen legger opp en brøytekant, presser tung snø mot nettingen fra én side. Lav netting tåler det bedre enn mange tror, så lenge strekktrådene er godt strammet og nettingen er bundet ofte nok. Er den løst bundet, blir den bøyd ned og retter seg ikke opp igjen om våren.

Tomtegrense og avtale med naboen

Et gjerde i grensen skal stå der grensen faktisk går. Ikke sett det etter en gammel påle eller «slik det alltid har vært». Er du usikker, kan du få grensen påvist av en landmåler. Skal du og naboen dele gjerdet, bør dere avtale på forhånd hvem som betaler, hvilken side stolpene skal stå på og hvem som skal vedlikeholde gjerdet. Skriv gjerne ned avtalen, det sparer dere for diskusjoner senere.

Stolpene og grunnen

Nettingen monteres på ferdige stolper. De må stå på linje, være loddrette og sitte godt fast. Betongen rundt stolpene trenger tid. Trådene strammes som regel først etter noen dager, når betongen har herdet nok. I kjølig vær og etter produsentens anvisning kan det ta en uke. Strammer du for tidlig, lener endestolpene seg innover, og gjerdet mister strammingen.

I Norge er tele en viktig grunn til at gjerder blir skjeve. Står stolpene for grunt i leirholdig eller fuktig jord, kan telen løfte dem litt for hver vinter. Hjørne- og endestolpene bør derfor stå dypt nok eller på jordskruer som er beregnet for gjerder. Der det er fjell rett under torva, bores stolpene ofte fast i fjellet. Avklar dette med den som setter stolpene, det er avgjørende for hvor lenge nettingen holder seg stram.

Ellers bør dette være klart:

• Et ryddet belte langs gjerdelinjen, uten busker, ugress og gammel netting
• Monterte stag på ende-, hjørne- og portstolper
• Monterte bunnplater, hvis gjerdet skal ha det
• Materialer på stedet: netting, strekktråd, strammere, strekkstenger og bindetråd
• Fri adkomst for folk og nettingruller langs hele gjerdet

Flettet netting

Dette er den vanligste typen. Trådene er flettet sammen til kvadratiske masker, ofte rundt 50 mm. Nettingen er smidig, følger ujevnt terreng godt og er lett å stramme pent. Den finnes galvanisert eller plastbelagt, oftest i grønt eller antrasitt. Plastbelagt netting varer lenger, så lenge plasten ikke blir skadet under monteringen. Til lave hagegjerder velger mange en litt tynnere tråd, og det holder som regel.

Sveiset netting på rull

Her er trådene sveiset der de krysser hverandre, og maskene er rektangulære. Nettingen er stivere og bøyer seg mindre. Til gjengjeld følger den terrenget dårligere, og det er vanskeligere å stramme den helt plan. Den passer på flatt terreng og der du vil ha mindre masker, for eksempel mot høner, kaniner eller andre smådyr.

Knutenetting (saue- og viltnetting)

Denne brukes rundt beiter, frukthager og innhegninger for husdyr. Maskene er tette nede ved bakken og glissne øverst. Rundt en vanlig hage ved huset er den heller et unntak. På lange strekninger i åpent terreng, for eksempel mot rådyr i hagen på landet, kan den likevel være et godt valg.

Tilbehøret som avgjør kvaliteten

• Strekktråder: Ved høyde opptil 1,4 m som regel tre. De bærer nettingen og bør derfor være kraftigere enn tråden i nettingen og ha samme overflatebehandling.
• Strammere: Skralle- eller skruestrammere på ender og hjørner. Med dem kan du etterstramme trådene senere.
• Strekkstang: Føres gjennom de ytterste maskene og festes til endestolpen, slik at kraften fordeles over hele høyden.
• Bindetråd eller klips: Fester nettingen til strekktrådene. De bør være av samme materiale som nettingen, så de ikke ruster før selve nettingen.
• Stag: På ende- og hjørnestolper. På lange, rette strekk også underveis, som regel omtrent hver 20. til 25. meter.

På et vanlig hagegjerde foregår arbeidet omtrent slik:

1. Kontroll av stolpene. Mannskapet sjekker linje, lodd og hvor godt stolpene sitter. En skjev eller løs stolpe rettes før strammingen, ikke etterpå.
2. Strekktrådene trekkes. Trådene går fra én endestolpe til neste ende- eller hjørnestolpe. Den nederste tråden ligger like over bakken eller bunnplaten. Den øverste ligger noen centimeter under nettingens overkant, og den midterste omtrent halvveis. På mellomstolpene henges trådene i holdere eller bindes fast.
3. Trådene strammes. Trådene strammes med strammerne, først den øverste, så den nederste og til slutt den midterste. Målet er en fast tråd, ikke en ekstremt stram tråd. For mye kraft bøyer endestolpene, selv med gode stag.
4. Starten av nettingen festes. En strekkstang tres gjennom den første raden med masker og festes til endestolpen over hele høyden.
5. Nettingen rulles ut og forstrammes. Nettingen rulles ut langs gjerdet og lener seg mot trådene. I den andre enden forstrammes den for hånd eller med en midlertidig stang og en strammestropp, slik at den ikke blir bølgete.
6. Nettingen bindes til trådene. Nettingen bindes til den øverste tråden ved hver mellomstolpe og med jevne mellomrom mellom stolpene, deretter til den midterste og den nederste.
7. Rullene skjøtes. Rekker ikke rullen, skjøtes neste rull ved at en kanttråd flettes gjennom maskene på begge rullene. Da synes ikke skjøten, og den blir ikke et svakt punkt.
8. Avslutning og etterstramming. Ved enden av strekket kappes nettingen, den andre strekkstangen settes på, og hele feltet strammes en gang til. Avkuttede trådender bøyes innover, så ingen skader seg.

Med flatt terreng og ferdige stolper klarer et lag på to personer som regel flere titalls meter gjerde på en dag. Det tar lengre tid med mange hjørner, porter, skrånende terreng og tilkobling til et eksisterende gjerde. Med lav netting slipper laget å flytte stige, derfor går jobben raskere enn med de høyere variantene.

Prisen per løpemeter påvirkes mest av hvor mange kompliserte punkter gjerdet har og hvor lett det er å komme til. Dette gjør jobben enklere:

• Flatt terreng og lange, rette strekk uten avbrudd
• Stolper som står nøyaktig på linje i godt herdet betong
• Et fritt belte langs gjerdelinjen
• Materialer som er levert rett på stedet

Dette gjør jobben vanskeligere:

• Skråninger, knekkpunkter i terrenget og trinn der nettingen må tilpasses
• Mange hjørner, porter og korte strekk der endeforankringen må gjentas
• Tett vegetasjon, hekk eller stein tett inntil stolpene
• Riving av gammel netting og gamle tråder, hvis mannskapet skal gjøre det
• Tilkobling til naboens gjerde, en mur eller en natursteinsmur

I skrånende terreng føres lav netting vanligvis parallelt med bakken. Flettet netting tåler det godt, sveiset netting dårligere. I bratte hager er flettet netting derfor som regel det tryggeste valget.

• Stramming rett etter støping: Endestolpene lener seg inn mot feltet, trådene slakker, og etter noen uker henger nettingen.
• Manglende eller svake stag: Hjørnestolpen vrir seg, og gjerdet blir bølgete i hjørnet. For å rette det må nettingen løsnes og strammes på nytt.
• Stolper som står for grunt: Telen løfter stolpene ujevnt, overkanten blir bølgete, og strammingen forsvinner etter en vinter eller to.
• Netting som bare er bundet ved stolpene: Mellom stolpene dannes det «mager». Nettingen buler ut, og når noen lener seg mot den eller snøen presser på, blir den varig deformert.
• Skadet plast på plastbelagt netting: Brukes tangen hardhendt, slites plasten av. Tråden begynner å korrodere, og rustflekkene synes etter noen år.
• Blanding av ulike metaller: Vanlig svart ståltråd på galvanisert netting ruster og farger omgivelsene.
• Glipe ved bakken: Står den nederste tråden for høyt, graver hund, rev eller grevling seg under. Løsningen er en bunnplate eller en lavere nederste tråd.
• Feil skjøting av ruller: Legges rullene omlott i stedet for å flettes sammen, synes skjøten, og nettingen sklir fra hverandre der med tiden.

Lav netting opptil 1,4 m er en jobb en handy huseier kan klare selv. Du jobber fra bakken uten stige, og med en hjelper går det raskt. Du trenger arbeidshansker, tang, avbitertang, strammere og helst en midlertidig stang med stropp til forstrammingen. Pass på trådender som spretter, og bruk vernebriller når du strammer. Skal du grave hull til nye stolper, må du først få påvist om det går strømkabler, vannrør eller andre ledninger i bakken. Treffer du en kabel, hold avstand og kontakt eieren av ledningen. Arbeid på strømkabler skal bare gjøres av en registrert elektrovirksomhet.

1. Kontrollere at stolpene er loddrette, står på linje og at betongen har herdet nok.
2. Rydde et belte langs gjerdelinjen for vegetasjon og gamle tråder.
3. Feste strammerne på ende- og hjørnestolpene i høyde med nederste, midterste og øverste tråd.
4. Trekke strekktrådene, henge dem på mellomstolpene og stramme dem lett.
5. Stramme trådene med strammerne, begynne med den øverste, og hele tiden følge med på at endestolpene ikke beveger seg.
6. Træ strekkstangen gjennom de ytterste maskene og feste den til endestolpen.
7. Rulle ut nettingen langs trådene og forstramme den med hjelpestangen ved enden av strekket.
8. Binde nettingen til den øverste tråden, deretter til den midterste og den nederste, med jevne mellomrom.
9. Flette en kanttråd gjennom maskene på begge rullene ved skjøting.
10. Kappe nettingen ved enden, sette på den andre strekkstangen og stramme feltet.
11. Bøye avkuttede trådender innover og kontrollere strammingen langs hele gjerdet.

Etter noen uker, når materialene har «satt seg», lønner det seg å etterstramme trådene litt med strammerne. Sjekk gjerdet igjen om våren, etter den første vinteren med tele og snø.

Gå langs hele gjerdet, helst i dagslys. Se langs gjerdelinjen fra siden, da ser du bølger tydeligst. Trykk lett på nettingen midt i et felt. Den skal fjære og gå tilbake, ikke bli stående innbøyd.

• Nettingen er jevnt strammet, uten bølger og buler mellom stolpene
• Overkanten går i en rett linje eller følger terrenget jevnt
• Ende- og hjørnestolpene står loddrett, og stagene sitter fast
• Nettingen er bundet til alle tre strekktrådene med jevne mellomrom
• Strekkstengene er festet over hele nettingens høyde
• Skjøtene mellom rullene er flettet og ikke et synlig svakt punkt
• Plasten på plastbelagt netting og tråder er ikke slitt av
• Bindematerialet er av samme metall som nettingen
• Det er ingen glipe ved bakken som dyr kan krype under
• Trådendene er bøyd inn og stikker ikke ut noe sted
• Området er ryddet, og trådrester er fjernet