Bytte av returventil på radiator

Ventilens oppgave

I et anlegg med vannbåren varme kommer det varme vannet inn i radiatoren gjennom turledningen. Der sitter termostatventilen med termostathodet. Det avkjølte vannet går tilbake til kjelen, varmepumpen eller fjernvarmesentralen gjennom returledningen, og der sitter returventilen. Rørleggere kaller den ofte returkobling eller reguleringskobling. Den har to oppgaver:

• den stenger radiatoren, slik at du sammen med stengt termostatventil kan ta radiatoren av uten å tappe hele anlegget
• den gir forinnstilling, altså en begrensning av vannmengden gjennom radiatoren, slik at radiatorene nær varmekilden ikke tar det varme vannet fra dem som ligger lengst unna

Forinnstillingen gjøres med en innvendig skrue under en hette på ventilen, som regel med unbrakonøkkel. Dette endrer du ikke i løpet av året. Rørleggeren stiller den inn når anlegget innreguleres, og deretter gjør ventilen jobben sin i stillhet i mange år.

Hvorfor ventilen må byttes

• Den lekker ved spindelen, der reguleringsskruen kommer ut av ventilhuset. Pakningen eller O-ringen mister elastisiteten med årene.
• Den lekker ved omløpermutteren mellom ventilen og radiatoren, gjerne etter mange år eller etter at noen har trukket den for hardt til.
• Den lar seg ikke stenge, eller den holder ikke tett når den er stengt, fordi setet er fullt av belegg.
• Ventilhuset har sprukket, for eksempel etter frost i en hytte eller et hus som har stått uten varme.
• Radiatoren skal byttes, og den gamle ventilen passer ikke lenger i mål eller tilkobling.
• Ved innregulering av anlegget viser det seg at den gamle ventilen ikke har forinnstilling i det hele tatt.

I praksis skjer det ofte at en ventil ingen har rørt på mange år, beveger seg ved første forsøk på å stenge den, men vannet fortsetter å gå. Eller den begynner å dryppe ved spindelen akkurat da. Derfor er det lurt å stenge og åpne disse ventilene en gang iblant, også når ingenting skal repareres.

I prislisten finnes det tre beslektede jobber, og de er lette å blande sammen. Forskjellen ligger i hvilken side av radiatoren som berøres, og hvor mye som gjøres.

• Bytte av returventil (denne siden): én ventil på retursiden byttes, uten termostathode. Termostatventilen på tursiden blir sittende. Passer når problemet bare er på denne siden og tursiden fungerer.
• Bytte av termostatventil: gjelder tursiden, selve termostatventilen og som regel også termostathodet. Annen del, annen funksjon, annen innstilling.
• Montering av radiatorventiler: ventiler settes på en ny radiator eller et nytt rørstrekk, vanligvis på begge sider samtidig og ofte med tilkobling til rørene fra bunnen av.

Når holder det med returventilen alene? Når termostatventilen er nyere, holder tett og regulerer godt. Er termostatventilen like gammel og i samme forfatning som returventilen, bør du vurdere å bytte begge samtidig. Det mest tidkrevende er avstengning og tapping, og etterpå fylling og lufting. Det gjøres én gang uansett om én eller to ventiler byttes. Ikke kombiner nytt og veldig gammelt uten å tenke deg om: en ny termostatventil fra en annen produsent kan ha en annen byggelengde, og da må rørene tilpasses på begge sider.

Et eget tilfelle er radiatorer med tilkobling i bunnen på midten, der tur og retur sitter i én dobbel kobling, ofte kalt H-kobling. Da kan returventilen som regel ikke byttes alene, hele koblingen må skiftes. Har du en slik radiator, si fra på forhånd, så rørleggeren tar med riktig del.

I enebolig

Mange boliger i Norge varmes med strøm, men der det er vannbåren varme i enebolig, kommer varmen gjerne fra luft-til-vann-varmepumpe, pelletskjel, vedkjel eller elektrokjel, ofte med akkumulatortank. Med egen varmekilde styrer du selv tapping og fylling, og det er enklere å finne en tid. Det hjelper om du har klart:

• fri tilgang til radiatoren, med møbler flyttet og gardiner tatt bort
• demontert radiatorskjerm eller vinduskarm hvis den står i veien
• beskjed om anlegget har rent vann, frostvæske (glykol) eller inhibitor
• et sted å tømme vannet og tilgang til tappekranen
• bilde av ventilen og merkingen på den, om du vil sende det på forhånd

Frostvæske skal ikke helles i avløpet. Den samles i kanner og brukes som regel om igjen, eller det fylles på ny væske etter produsentens anvisning. Tenk på det i planleggingen, for oppsamling tar tid og krever beholdere.

I leilighet i borettslag eller sameie

I eldre bygårder og blokker kommer varmen ofte fra fjernvarme eller en felles kjel via en undersentral. Rørene til radiatorene er da en del av fellesanlegget, og tapping av stigerør organiseres gjerne gjennom styret eller vaktmesteren. Kan radiatoren ikke stenges sikkert på begge sider, må hele stigerøret tappes, og det berører naboene over og under deg. Derfor:

• avtal tidspunkt med styret eller vaktmesteren i god tid, utenom fyringssesongen er det mye enklere
• finn ut hvem som tapper og fyller stigerøret, og hvem som lufter radiatorene hos naboene
• spør om bygget bruker en bestemt ventiltype på grunn av innregulering eller varmemålere

Et alternativ til å tappe stigerøret er rørfrysing. Rørleggeren lager med et eget apparat en ispropp i røret og bytter ventilen uten tapping. Det fungerer på kobber og stål i vanlige dimensjoner, men som regel ikke på plastrør, og ikke alle rørleggere har utstyret.

Form: rett eller vinkel

Vinkelventil brukes når røret kommer ut av veggen eller gulvet vinkelrett på radiatortilkoblingen. Rett ventil brukes når røret går i samme retning som tilkoblingen, som regel fra siden. Den nye ventilen bør ha samme form, ellers må rørene bygges om. På radiatorer med tilkobling nede på siden er vinkelventiler vanligst, på gamle seksjonsradiatorer med rør fra veggen er rette ventiler mer vanlig.

Tilkobling til røret

• Gjengede stålrør: ventil med innvendig gjenge, som regel en halv tomme. Det tettes med hamp og pakningspasta eller med gjengetråd.
• Kobberrør: ventil med utvendig gjenge og klemringskobling tilpasset rørdiameteren.
• PEX og flerlagsrør: oftest tilkobling med eurokonus og en kobling for akkurat den rørdimensjonen og rørtypen. Her brukes ikke hamp, det er konusen og O-ringen som tetter.

Nippelen på radiatorsiden

Ventilen kobles til radiatoren via en nippel som skrus inn i radiatoren. Ventilen trekkes mot den med omløpermutteren. Nippelen følger som regel med den nye ventilen og byttes samtidig. Den gamle kan ha slitt tetteflate, og den nye ventilen vil ikke nødvendigvis tette mot den.

Ekstra funksjoner

• Forinnstilling: standard i dag, men ikke en selvfølge på eldre ventiler. Skal anlegget innreguleres, er den nødvendig.
• Tappefunksjon: noen ventiler har en liten tappekran der du kan koble på en slange og tømme radiatoren direkte. Det er til stor hjelp hvis radiatoren skal av senere.
• Stenging uten å miste innstillingen: bedre ventiler har stengefunksjonen adskilt fra forinnstillingen, så du slipper å stille inn på nytt etter at ventilen har vært stengt.

Det viktigste målet er byggelengden, altså avstanden fra radiatoren til rørtilkoblingen. Er den nye ventilen lengre eller kortere enn den gamle, passer ikke røret. På kobber og plast kan det tas opp ved å bøye eller kappe røret, på stål må et rørstykke ofte bygges om. Derfor lønner det seg å måle den gamle ventilen og velge en erstatning med lignende mål.

1. Befaring: rørleggeren sjekker ventiltype, rør og om termostatventilen på tursiden lar seg stenge. Går ikke tursiden heller å stenge, må en større del av anlegget tappes.
2. Notere forinnstillingen: før demontering finner rørleggeren ut hvor mange omdreininger den gamle ventilen var forinnstilt på, så den nye kan stilles likt. Er anlegget innregulert etter beregning, er det fint å ha verdiene for hånden.
3. Slå av og stenge: kjelen eller varmepumpen slås av, anlegget får kjølne og tursiden stenges. Deretter tappes radiatoren, en kurs eller hele anlegget, eventuelt fryses røret.
4. Demontering: omløpermutteren ved radiatoren og koblingen ved røret løsnes. På gamle ventiler er det viktig å holde imot med en ekstra nøkkel både på røret og nippelen, så røret i veggen ikke vris og en skjøt et annet sted ikke løsner.
5. Skru ut den gamle nippelen: dette gjøres med en egen nøkkel. Sitter den fast, hjelper forsiktig oppvarming eller rustløsner, aldri rå kraft mot radiatoren.
6. Rengjøring: gjengene i radiatoren og på røret renses for gammel pakning og rust. Rørleggeren sjekker at gjengene på røret ikke er skadet.
7. Montere ny nippel og ventil: nippelen tettes etter typen, enten med O-ring eller gjengetetting. Ventilen kobles til røret, og omløpermutteren trekkes til med følelse.
8. Fylling og lufting: tursiden og den nye ventilen åpnes, anlegget fylles, radiatoren luftes og ved behov også de andre. Trykket fylles opp til verdien produsenten av kjelen eller varmepumpen oppgir.
9. Tetthetskontroll og innstilling: koblingene sjekkes kalde og deretter med varmen på. Forinnstillingen stilles og hetten settes på.

Enkelt tilfelle

• Termostatventilen på tursiden stenger tett, og bare radiatoren må tappes.
• Rørene er kobber eller plast og kan tilpasses litt.
• Den nye ventilen har samme byggelengde som den gamle.
• Radiatoren er lett tilgjengelig, uten skjerm eller innebygde møbler.
• Anlegget har rent vann uten frostvæske.

Krevende tilfelle

• Gamle stålrør med gjengene grodd fast. Da kan gjengen på røret bli skadet ved demontering, og et stykke rør må kappes, gjenges på nytt eller få en overgangsdel.
• Nippelen sitter fast i radiatoren, noe som ikke er uvanlig på gamle stålradiatorer.
• Tursiden kan ikke stenges, så hele anlegget eller stigerøret må tappes.
• Leilighet i borettslag eller sameie, der man venter på vaktmesteren og naboenes radiatorer også må luftes.
• Slam og belegg i anlegget, som løsner når det åpnes og setter seg i den nye ventilen. Da lønner det seg å spyle anlegget og sjekke smussfilteret ved varmekilden.
• Rørene er støpt inn i veggen tett ved radiatoren og kan ikke flyttes.

Hvor lang tid det tar

Selve byttet av én ventil med passende mål tar som regel omtrent en til to timer. Tapping, fylling og lufting tar mer tid, særlig når hele huset må tappes. Må stålrør tilpasses eller sitter nippelen fast, kan jobben trekke ut til en halv dag. Ingenting skal tørke eller herde, du kan fyre så snart anlegget er fylt og luftet. Luft frigjøres likevel fra vannet i noen dager, så det er lurt å lufte radiatorene på nytt etter et par dager og sjekke trykket.

• Forinnstillingen blir ikke stilt: den nye ventilen står fullt åpen, og radiatoren tar mer vann enn den skal. Det viser seg ved at rom langt unna ikke blir varme nok, eller at ventilen suser og piper.
• Omløpermutteren trukket for hardt: messingen sprekker, noen ganger først etter flere uker. En hårfin sprekk er først bare fuktig og begynner senere å dryppe.
• Feil tetting: hamp eller tape viklet på en eurokonus eller på tettekonusen til nippelen. Koblingen blir utett, fordi materialet hindrer tetteflatene i å møtes.
• Tur og retur forbyttet: termostatventilen hører hjemme på tursiden. Byttes sidene om når begge ventiler skiftes samtidig, regulerer termostaten dårlig og ventilen kan banke. Turledningen kjenner du igjen ved at den er varmest når anlegget går.
• For dårlig lufting: radiatoren blir bare varm nederst, det bobler, eller varmekilden stopper på grunn av lavt trykk.
• Trykket ikke sjekket: etter fylling blir trykket ikke fylt opp, eller det fylles for mye. Ved høy temperatur åpner da sikkerhetsventilen, og det drypper under kjelen.
• Vridd rør: løsnes koblingen uten å holde imot, kan røret vris og en skjøt i vegg eller gulv løsne. Det oppdages først når pussen eller gulvet blir fuktig.

Har du enebolig med egen varmekilde, rør av kobber eller plast og en ny ventil med samme mål, kan du klare byttet selv. Ikke gå i gang i borettslag eller sameie uten avtale med styret, ikke på gamle stålrør med fastgrodde gjenger, og ikke med frostvæske i anlegget hvis du ikke har noe å samle den i. Betjen kjelen eller varmepumpen bare etter bruksanvisningen. Alt arbeid på det elektriske, også i en elektrokjel, skal gjøres av en registrert elektrovirksomhet.

1. Slå av kjelen eller varmepumpen og la anlegget kjølne.
2. Finne og notere forinnstillingen på den gamle ventilen, telle omdreiningene til den er stengt.
3. Stenge termostatventilen på tursiden, vri hodet til null eller sette på stengehette.
4. Legge filler under radiatoren og ha klar en lav beholder.
5. Tappe radiatoren eller den aktuelle delen av anlegget, vannet renner raskere når luftenippelen åpnes.
6. Løsne omløpermutteren og rørkoblingen, og holde imot med en ekstra nøkkel.
7. Skru ut den gamle nippelen og rense gjengene i radiatoren.
8. Skru inn den nye nippelen med tetting etter produsentens anvisning.
9. Koble ventilen til røret og trekke til kobling og mutter med følelse, uten forlenget nøkkel.
10. Stille forinnstillingen etter notert verdi eller etter produsentens anbefaling.
11. Fylle anlegget, lufte radiatoren og fylle opp trykket etter bruksanvisningen.
12. Slå på varmen og sjekke koblingene varme, etter at de har kjølnet og igjen dagen etter.

Blir gjengen på røret skadet ved demonteringen, eller lekker koblingen fortsatt etter tiltrekking, ring en rørlegger. Å trekke til mer gjør det som regel bare verre.

En ferdig montert returventil ser ikke ut som noe særlig, og derfor er det verdt å bruke noen minutter på kontroll når jobben er ferdig, og en gang til etter noen dager med varme på. Sjekk:

• at koblingene ved nippelen, omløpermutteren og røret er tørre
• at det er tørt rundt spindelen, også etter at ventilen er stengt og åpnet igjen
• at ventilen kan stenges og åpnes uten makt
• at hetten er på, og at du har fått vite hvilken verdi ventilen er forinnstilt på
• at radiatoren blir jevnt varm når varmen er på, uten bobling
• trykket i anlegget etter verdien for kjelen eller varmepumpen, rett etter fylling og etter noen dager
• at rørene og pussen rundt rørgjennomføringen i veggen er hele
• at gulvet under radiatoren og under varmekilden er tørt
• i borettslag eller sameie: beskjed fra vaktmesteren om at stigerøret er fylt og luftet