Innstøping av varmerør i gulv

Selve støpingen går raskt. Mesteparten av jobben ligger i forarbeidet. En seriøs rørlegger eller et gulvfirma går vanligvis frem slik:

1. Kontroll av underlaget. Bæresjiktet skal være plant, rent og tørt. Mot grunnen eller over et uoppvarmet rom må det ligge en fuktsperre som fungerer.
2. Isolasjon. Under rørene legges trykkfast EPS, på fuktigere steder XPS, eller systemplater med knotter. Isolasjonen sørger for at varmen går opp i rommet og ikke ned i grunnen.
3. Kantisolering. En skumstrimmel limes langs alle vegger og rundt søyler og dørkarmer. Da kan påstøpen utvide seg fritt når den blir varm, uten å sprekke.
4. Legging av rør. Rørene, som oftest PE-RT eller PEX med oksygensperre, legges i spiral eller slynger med den avstanden som står i varmeplanen. De festes med klips eller i knottene på platene, slik at de ikke flyter opp under støpingen.
5. Trykkprøving. Før støpingen settes kretsene under trykk, og rørleggeren kontrollerer at ingenting lekker. Systemet skal stå under trykk mens det støpes. Treffer noen et rør med en spade eller slange, ser man det med en gang.
6. Støping. Sementbasert påstøp fordeles, komprimeres og trekkes av med rettholt. Flytende anhydrittavretting helles ut og legger seg selv i vater. Påstøpen vibreres ikke slik som konstruksjonsbetong. Det holder å fordele og glatte den grundig.
7. Bevegelsesfuger. Store flater, uregelmessige rom og overganger ved dører deles med fuger. Fugene bør gå mellom varmekretsene og krysse rørene så få ganger som mulig.

Hvorfor så mange lag? Hvert lag har sin oppgave. Isolasjonen holder på varmen, kantstrimmelen gir rom for bevegelse, og påstøpen lagrer og fordeler varmen. Mangler ett av dem, varmer gulvet dårligere eller tar skade etter hvert.

To hovedtyper brukes over gulvvarme. Begge fungerer godt når produsentens anvisning følges.

• Sementbasert påstøp tåler fukt og passer også på bad, i kjeller og på grunnen. Ifølge NS-EN 1264 er overdekningen over røret vanligvis minst rundt 45 mm. Blandingen får fiber og et tilsetningsstoff beregnet for gulvvarme. Den tørker saktere.
• Anhydrittavretting (kalsiumsulfatbasert) er flytende, omslutter rørene godt og leder varmen godt. Den kan ofte legges tynnere, men det er produsenten som bestemmer tykkelsen. Den er følsom for fukt. På bad krever den derfor et nøye utført membransystem, og overflaten slipes vanligvis før gulvbelegget legges.

Har du lite byggehøyde, eller vil du komme raskere videre, kan anhydritt være aktuelt. I fuktige rom, eller når du vil ha en robust og velprøvd løsning, velger de fleste sementbasert påstøp. Valget bør bygge på varmeplanen og på hvilket gulvbelegg du skal ha.

Hvor omfattende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger mest av underlaget og adkomsten.

• Enklere er det i nybygg med plan betongplate, store åpne flater og god adkomst for pumpebil eller blander.
• Mer krevende er det ved rehabilitering, der det gamle gulvet må rives ned til bæresjiktet og underlaget rettes opp.
• Mange små rom, nisjer og terskler gir flere fuger og mer håndarbeid.
• En høy etasje uten heis eller trang adkomst gjør det tyngre å få inn materialer.
• Et tykkere lag gir mer materialforbruk og lengre tørketid.
• Støping om vinteren krever frostsikring og ofte byggtørking, noe som tar tid.

I mange norske eneboliger er bjelkelaget av tre. En påstøp er tung, og en tømrer eller rådgivende ingeniør bør vurdere om bjelkelaget tåler vekten. Ofte finnes det lettere alternativer, for eksempel tynnere masser eller tørre systemer med varmefordelingsplater. I en leilighet bør du også tenke på vekten og på trinnlyd til naboene. Ta det opp med styret i borettslaget eller sameiet tidlig, siden de ofte kjenner konstruksjonen i bygget godt.

• Støping uten trykkprøving. En lekk kobling under påstøpen betyr at gulvet må rives opp.
• Kantisolering som mangler eller kuttes for tidlig. Påstøpen presser da mot veggene og sprekker.
• Dårlig festede rør. De flyter opp mot overflaten, og laget over dem blir for tynt.
• For lite overdekning. Gulvet varmer i striper, og påstøpen over rørene skades lett.
• For rask tørking. Full varme rett etter støping, eller gjennomtrekk og sol om sommeren, gir sprekker.
• Gulvbelegg på fuktig underlag. Parketten bukler seg, og flislimet slipper.

Etter støpingen trenger påstøpen ro. De første dagene skal den skjermes mot gjennomtrekk, direkte sol og frost. Gulvvarmen slås ikke på før etter den tiden produsenten angir. For sementbasert påstøp er det vanligvis rundt tre uker. Anhydritt kan som regel varmes opp tidligere, ofte etter omtrent en uke.

Deretter følger oppstartsoppvarming: turtemperaturen økes gradvis, holdes i noen dager og senkes så sakte igjen. Forløpet føres i en protokoll. Full uttørking før gulvbelegget legges tar mye lengre tid, med en tykk sementbasert påstøp gjerne flere uker. Det er ikke kalenderen som avgjør om gulvet er klart, men en fuktmåling. Den bør flisleggeren eller gulvleggeren gjøre før de begynner.

Ved overtakelse bør du sjekke at du har:

• protokoll fra trykkprøvingen før støping,
• tegning av rørføringen med mål, eller bilder tatt før støping,
• kantisolering langs hele omkretsen av rommene og fuger slik varmeplanen viser,
• en plan overflate uten sprekker, hull eller hule partier når du banker på den,
• opplysning om type og tykkelse på påstøpen og dato for støping,
• protokoll fra oppstartsoppvarmingen med temperaturer og datoer,
• dokumentert fuktmåling før gulvbelegget legges.