Legging av rør til vannbåren gulvvarme

Selve rørleggingen er bare én del av jobben. Et godt resultat avhenger av underlaget, riktig rekkefølge på lagene og en grundig trykktest før noe støpes.

Lagene under rørene

På et plant og rent underlag legges først isolasjon, som regel EPS med trykkfasthet beregnet for gulv. Mot grunnen eller over en kald kjeller er isolasjonen vanligvis mye tykkere enn mellom to oppvarmede etasjer. Ellers går en del av varmen rett ned i stedet for opp i rommet. Langs alle vegger, rundt søyler og ved dørkarmer festes en kantisoleringsstrimmel. Den skiller påstøpen fra veggene, slik at gulvet kan utvide seg når det varmes opp, uten å sprekke.

Oppå isolasjonen kommer, avhengig av system, en folie med rutemønster, en systemplate med knaster eller skinner som røret festes i.

Legging av sløyfene

Røret rulles rett av kveilen, helst fra en avrullingsbukk, slik at det ikke vrir seg eller knekker. Hver sløyfe starter på fordeleren, går gjennom rommet etter leggeplanen og kommer tilbake til fordeleren. Rørleggeren holder senteravstanden som er beregnet, vanligvis rundt 10 til 20 cm. Langs yttervegger med store vinduer legges det ofte en tettere randsone, fordi det er der kulden merkes mest.

Det finnes to vanlige leggemønstre:

• Spiral (snegle): tur- og returrøret ligger vekselvis ved siden av hverandre, så gulvtemperaturen blir jevnere. I oppholdsrom er dette den vanligste løsningen i dag.
• Slynge (meander): røret går i parallelle baner fram og tilbake. Det er enklere på små og smale flater, men gulvet blir varmere der sløyfen starter enn der den slutter.

Fordeler, varerør og merking

Ved fordeleren samles mange rør tett. Her legges de vanligvis i varerør eller med isolasjonshylser, så gulvet foran fordelerskapet ikke blir overopphetet. Varerør brukes også der røret krysser en bevegelsesfuge i påstøpen eller en dørterskel mellom rom. Hver sløyfe merkes på fordeleren, så det er tydelig hvilket rørpar som hører til hvilket rom.

Trykktest og støping

Før støping fylles anlegget med vann, luftes og settes under trykk. Testtrykk og varighet bestemmes av systemleverandøren og leggeplanen. Viser manometeret ikke trykkfall, føres resultatet inn i en protokoll. Deretter støpes gulvet mens rørene fortsatt står under trykk. Blir et rør skadet under støpingen, ser du det med en gang, og ikke først etter at flisene er lagt.

Gulvvarme er ikke bare gulvvarme. Systemet påvirker hvor raskt jobben går, hvor høyt gulvet blir og hvor godt røret holder seg på plass under støpingen.

Våte systemer i påstøp eller avretting

• Tackersystem: isolasjon med folie og trykt rutemønster, der røret festes med plastklips ved hjelp av en tacker. Systemet er raskt og fleksibelt i rom med uregelmessig form. Er klipsene dårlig satt, kan røret flyte opp i flytende anhydrittavretting.
• Systemplate med knaster: røret trykkes ned mellom knastene og holder seg selv. Senteravstanden blir nesten automatisk riktig, og røret flyter ikke opp. Platen er stivere, og i rom med mange hjørner blir det mer kapping.
• Skinner: plastskinner med spor festes på isolasjonen, og røret klikkes ned i dem. Brukes mest på store, enkle flater.

Tørre og lave systemer

I Norge er mange hus bygget med trebjelkelag, og da er støp ofte ikke aktuelt. Det vanlige er varmefordelingsplater av aluminium med spor for røret, lagt mellom bjelkene eller mellom lekter på et eksisterende gulv. Platene sprer varmen, og over dem legges sponplater eller et annet tørt gulv. Ved rehabilitering av betonggulv finnes også tynne systemer med rør med mindre dimensjon, eller fresing av spor i et eksisterende, fast støpt gulv. Disse løsningene er lette og bygger lite i høyden, men de krever presist arbeid og reagerer raskere på temperaturendringer.

Sementbasert påstøp eller anhydritt

Sementbasert påstøp tåler fukt godt og kan også brukes på bad. Overdekningen over røret er som regel minst rundt 45 mm, men følg leverandørens anvisning. Anhydrittavretting (gipsbasert) er flytende, omslutter røret helt, leder varme bedre og kan ifølge produsenten ofte være tynnere. Den er derimot mer følsom for fukt, og restfuktigheten må kontrolleres nøye før fliser limes. Med anhydritt er det ekstra viktig at røret sitter godt fast.

I gulvet skal det bare brukes rør beregnet for gulvvarme, med oksygensperre. Uten sperre trenger oksygen inn i vannet og gir over tid korrosjon i metalldeler i varmepumpe, kjel, sirkulasjonspumpe og fordeler, i tillegg til slam i anlegget.

• PEX (tverrbundet polyetylen): svært vanlig og tåler både varme og trykk. Variantene PEX-a, PEX-b og PEX-c skiller seg i produksjonsmetoden. PEX-a kan ifølge mange produsenter rettes opp igjen med varmluft hvis det har fått en knekk.
• PE-RT: mykere og lettere å bøye, populært i lavtemperaturanlegg.
• Flerlagsrør PE-RT/Al/PE-RT: aluminiumslaget holder formen, så røret ikke fjærer tilbake etter bøying. Det passer der det er mange bøyer, men er tyngre å jobbe med.

De vanligste dimensjonene er 16 × 2 mm og 17 × 2 mm, og mindre i tynne systemer. En sløyfe kan ikke være uendelig lang. Med 16 mm rør går man som regel ikke over omtrent 100 m, men det nøyaktige tallet står i leverandørens anvisning og i leggeplanen. En for lang sløyfe får stor motstand, vannet sirkulerer dårlig, og rommet blir ikke varmt nok.

De fleste problemene oppstår når rørleggeren kommer til et bygg som ikke er klart for rørlegging. Før arbeidet starter, bør dette være på plass:

• Leggeplan eller i det minste en beregning: varmetap per rom, senteravstand, antall og lengde på sløyfene. Uten dette legges det på øyemål, og innregulering blir nesten umulig.
• Vinduer og vegger ferdige: grovt arbeid på vegger bør være gjort, så ingen må gå med stillas og blandemaskin over isolasjon og rør.
• Andre føringer i gulvet lagt: elektro, vann og avløp i gulvet må være ferdige og innfelt til samme nivå, helst i et utjevningslag eller i isolasjonen.
• Plant og rent underlag: store ujevnheter i dekke eller undergulv må rettes på forhånd. Ellers ligger ikke isolasjonen stødig, og påstøpen får varierende tykkelse.
• Fordelerskap montert: med avklart høyde og plassering, så rørene kan føres inn uten å krysse hverandre.
• Gulvhøyder avklart: ferdig gulvhøyde, tykkelse på gulvbelegget og overgang mot terskler og dører.
• Møbleringsplan: hvor kjøkkeninnredning, badekar og garderobeskap skal stå. Under faste møbler legges det vanligvis ikke rør.

Bor du i borettslag eller sameie med felles vannbåren varme eller fjernvarme, bør du snakke med styret tidlig. Tilkobling av gulvvarme til et felles anlegg kan påvirke innreguleringen av hele bygget og varmemålingen. En høyere gulvoppbygging gir dessuten mer vekt på etasjeskillet, og det bør en fagperson vurdere før du bestemmer deg.

Hvor krevende leggingen er, varierer mye selv på samme antall kvadratmeter. Det forklarer hvorfor to tilbud på et tilsynelatende likt hus kan være ganske forskjellige.

Gjør det enklere

• Store, åpne rom med enkel form, der sløyfene kan legges uten avbrudd
• Større senteravstand i rom med lite varmetap
• Systemplate med knaster, som gjør det raskere å holde riktig avstand
• Ferdig, plant og rent underlag og god adkomst til etasjen
• En tydelig leggeplan med tegnede sløyfer, så ingenting må finnes ut på stedet

Gjør det vanskeligere

• Mange små rom, ganger, bad med nisjer og skråvegger
• Tett legging og randsoner, som betyr mer rør og flere bøyer
• Rehabilitering med lav oppbygging, tørt system i bjelkelag eller fresing i gammelt gulv
• Andre fags føringer som krysser i gulvet
• Arbeid i kulde, når røret blir stivt og vanskeligere å bøye
• Lang avstand fra rommene til fordeleren og lange tilførselsstrekk

Gulvvarme er lagarbeid. Rørene ligger mellom arbeidet til tømrer og betongarbeider på den ene siden og flislegger eller gulvlegger på den andre, og hver glipp i koordineringen går ut over dem.

• Elektriker: legger kabler til romtermostater og til styringen ved fordeleren. Ventilmotorer og styring kobles elektrisk, og det arbeidet skal utføres av en registrert elvirksomhet med autorisert elektriker. Et glemt varerør for termostatkabelen ender ofte med pigging senere.
• Den som støper: må vite hvor bevegelsesfugene skal være. De legges som regel på store flater, i døråpninger og i rom med mange hjørner, og de må stemme med sløyfeinndelingen.
• Flislegger og gulvlegger: gulvbelegget må egne seg for gulvvarme. Fliser leder varme godt. Parkett, laminat og vinyl bør velges ut fra varmemotstand og produsentens anbefalinger, og tykke tepper bremser varmen kraftig.
• Rørlegger på varmekilden: en lavtemperatursløyfe trenger shunt eller en varmekilde med lav turtemperatur, for eksempel varmepumpe eller fjernvarme med riktig tilkobling. Gasskjeler er sjeldne i Norge, men finnes det en, skal arbeid på den bare gjøres av kvalifisert fagfolk. Kjenner du gasslukt, gå ut og ring 110.

I praksis lønner det seg å fotografere alle rom før støping, med en tommestokk lagt på gulvet. Når noen senere skal bore for dørstopper, terskel eller feste av toalett, kan man da se hvor rørene går.

• Knekket eller klemt rør: sløyfen får dårlig gjennomstrømning, og rommet forblir kaldt. Under påstøpen er dette vanskelig å rette.
• Manglende kantstrimmel: påstøpen presser mot veggen når den varmes opp, og sprekker. Trinnlyd kan også overføres til veggene.
• Ulike sløyfelengder uten beregning: korte sløyfer blir for varme, lange for kalde. Innregulering på fordeleren retter det bare delvis.
• Rør for nær veggen eller under kjøkkeninnredningen: det varmes opp plass der ingen oppholder seg, og matvarer eller møbler kan bli for varme.
• Rør som har flytt opp i anhydritt: dårlig festet rør kommer nær overflaten, overdekningen blir for liten, og gulvet kan sprekke over det.
• Ingen trykktest, eller støping uten trykk: skader fra trillebår, spade eller tråkk oppdages først når gulvet er ferdig.
• Manglende varerør ved bevegelsesfuger: bevegelsene i påstøpen belaster røret og kan skade det over tid.
• Umerkede sløyfer: ved innregulering og service må man gjette hvilken sløyfe som hører til hvilket rom.
• For rask oppstart av varmen: full varme i en fersk påstøp gir sprekker og fliser som løsner.

Selve rørleggingen er vanligvis den raskeste delen av hele gulvvarmejobben. En vanlig enebolig klarer et samkjørt lag som regel på én til noen få dager, avhengig av areal, romløsning og system. Tørre systemer i bjelkelag og fresing tar lengre tid.

Det som kommer etterpå, tar mye lengre tid. Påstøpen må herde, og først da startes varmen gradvis etter en oppvarmingsprotokoll. På sementbasert påstøp starter man vanligvis etter omtrent tre uker, på anhydritt ofte tidligere, gjerne etter rundt en uke, men alltid etter produsentens anvisning. Turtemperaturen økes i små trinn, og restfuktigheten måles før gulvbelegget legges. Den som vil ha fliser to uker etter støping, risikerer sprekker og løse fliser.

Å legge rør i systemplate med knaster kan en nøyaktig og tålmodig hjemmemekker klare, forutsatt at du har en leggeplan med tegnede sløyfer. Tilkobling til varmekilden, innregulering og trykktest bør du overlate til en rørlegger, og all elektrisk tilkobling av styringen skal gjøres av en registrert elvirksomhet.

1. Kontrollere at underlaget er plant, tørt og rent, og at andre føringer i gulvet er ferdige.
2. Feste kantisoleringsstrimmel langs alle vegger, rundt søyler og ved dørkarmer.
3. Legge isolasjon og systemplate etter leverandørens anvisning, og klikke skjøtene godt sammen.
4. Tegne sløyfene på platen etter leggeplanen, inkludert randsoner og områder uten rør.
5. Koble rørstarten til turløpet på fordeleren og rulle røret av avrullingsbukken uten vridning.
6. Trykke røret ned mellom knastene, bøye jevnt og holde minste bøyeradius etter produsentens anvisning.
7. Føre rørene i varerør ved fordeleren og over bevegelsesfuger.
8. Koble sløyfeslutten til returløpet, merke sløyfen og notere lengden ut fra metermerkingen på røret.
9. Fylle og lufte anlegget og gjennomføre trykktest sammen med rørleggeren, med protokoll.
10. Fotografere alle rom med tommestokk og la rørene stå under trykk mens gulvet støpes.

Skjøt aldri rør i gulvet uten at det er helt nødvendig. Blir et rør skadet, spør rørleggeren om det finnes en presskobling som produsenten godkjenner for innstøping i akkurat den rørtypen.

Før støping er siste sjanse til å kontrollere og rette alt uten å rive. Gå gjennom disse punktene ved overtakelse:

• Kantstrimmel ligger langs hele omkretsen og ved alle dørkarmer og søyler
• Isolasjonen ligger stødig på underlaget, beveger seg ikke og har ingen glipper
• Senteravstand og randsoner stemmer med leggeplanen
• Rørene er ikke knekket, klemt eller skadet, og det er ingen unødvendige skjøter i gulvet
• Det ligger ikke rør under kjøkkeninnredning og faste møbler der planen sier det ikke skal
• Rørene går i varerør ved fordeleren og over bevegelsesfuger
• Sløyfene er merket på fordeleren, og du har en liste over rom og sløyfelengder
• Du har en trykktestprotokoll med trykk, tid og signatur
• Anlegget står under trykk mens gulvet støpes
• Varerør for termostat- og styringskabler er lagt
• Du har bilder av alle rom med synlige mål
• Du har fått en oppvarmingsprotokoll fra rørleggeren eller produsenten av påstøpen