Montering og tilkobling av hydraulisk separator (anuloid)

Tenk deg en kjel eller varmepumpe med egen pumpe, og etter den to eller tre kretser med hver sin pumpe. Uten separator dytter pumpene mot hverandre. Én pumpe stjeler vann fra en krets, en annen presser det tilbake. Resultatet er at radiatorene varmer ujevnt og at varmekilden slår seg av og på hele tiden. Separatoren lager et sted der vannet beveger seg svært sakte. Der møtes kretsen fra varmekilden (primærsiden) og varmekretsene i huset (sekundærsiden) uten at de påvirker hverandres trykk.

I tillegg samler separatoren luft øverst og slam nederst. Derfor har den som regel en automatisk lufteventil på toppen og en tappeventil for slam i bunnen.

En separator er særlig aktuell i disse tilfellene:

• Huset har flere varmekretser med egne pumper
• Radiatorer og gulvvarme brukes sammen, med ulik vanntemperatur
• Flere varmekilder jobber sammen, for eksempel varmepumpe og elkjel eller pelletskjel
• Produsenten av kjelen eller varmepumpen krever en jevn minste vannmengde gjennom anlegget

Har du et enkelt anlegg med én varmekilde og én radiatorkrets, trengs det vanligvis ingen separator. Om ditt anlegg trenger det, avgjør rørleggeren ut fra rørskjemaet og produsentens anvisninger.

Fremgangsmåten avhenger av om det er et nytt anlegg eller om separatoren skal inn i et anlegg som allerede er i bruk. I et eksisterende anlegg ser arbeidet vanligvis slik ut:

1. Rørleggeren går gjennom anlegget: antall kretser, effekten på varmekilden, rørmateriale og dimensjoner, og tilstanden på pumper og ventiler.
2. Ut fra effekt og vannmengde velger han størrelse på separatoren og tilkoblingene.
3. Varmekilden og pumpene slås av, ventilene stenges, og den delen av anlegget som trengs, tømmes. Ved et lite inngrep kan røret i stedet fryses, slik at vannet stopper midlertidig.
4. Separatoren festes loddrett på en brakett på veggen, ikke bare i rørene.
5. Primærsiden (tur og retur fra varmekilden) og sekundærsiden (tur og retur til kretsene) kobles til. På tilkoblingene settes stengeventiler og unioner, slik at separatoren kan tas ut ved service.
6. Lufteventil og slamventil monteres, eventuelt også et dykkrør for temperaturføleren til styringen.
7. Anlegget fylles, luftes og settes under riktig driftstrykk.
8. Alle skjøter sjekkes for lekkasje både med kaldt og varmt vann.
9. Pumpene og styringen stilles inn, slik at vannmengden fra varmekilden passer med det kretsene bruker.
10. Separatoren og rørene rundt isoleres, så varmen ikke forsvinner ut i fyrrommet.

Elektrisk tilkobling av nye pumper og styring skal gjøres av en registrert elektrovirksomhet. Innstillinger på selve kjelen eller varmepumpen hører hjemme hos en servicetekniker for den aktuelle produsenten. Har du et anlegg med gass og kjenner gasslukt, skal du ikke slå på noe eller bruke brytere. Luft ut, gå ut og ring 110 eller 112.

Det finnes flere utførelser. Valget styres mest av effekten på varmekilden, antall kretser og plassen i fyrrommet eller teknisk rom.

• Frittstående separator passer der du allerede har en fordeler eller planlegger den separat
• Separator bygget sammen med fordeler sparer plass og forenkler monteringen når et nytt teknisk rom med flere kretser bygges opp
• Ferdig isolert separator sparer arbeidet med å isolere i etterkant
• Separator med magnetfilter fanger opp metallpartikler, noe særlig eldre anlegg med stålrør har nytte av

Med varmepumpe eller kondenserende kjel bør størrelse og tilkobling planlegges nøye. Sender varmekilden mer vann gjennom separatoren enn kretsene tar imot, går varmt vann rett tilbake. Returen blir for varm, og varmepumpen eller kjelen jobber mindre effektivt. Det merkes på strømmen eller brenselet.

Hvor omfattende jobben blir, avhenger av flere forhold:

• Tilgang til varmekilden og ledig veggplass i fyrrommet
• Rørmaterialet: kobber- og plastrør kobles på en annen måte enn gamle stålrør, som må kappes og gjenges eller sveises
• Om hele anlegget må tømmes, eller om det holder å stenge lokalt eller fryse røret
• Antall kretser og om det trengs nye pumper, ventiler eller fordeler
• Vannet i anlegget: et tilslammet anlegg bør spyles før separatoren kobles til
• Om varmekilden byttes eller anlegget bygges om samtidig

Ofte er separatoren bare en del av en større ombygging. Planlegger du også å bytte varmekilde, for eksempel til varmepumpe, eller å utvide anlegget, lønner det seg å gjøre alt i samme omgang. Det kan finnes offentlige støtteordninger for overgang til fornybar oppvarming. Sjekk hva som gjelder før du bestemmer deg.

• Separatoren står vannrett eller på skrå, så den skiller verken luft eller slam
• Primær- og sekundærsiden er byttet om, eller tur og retur er forvekslet
• Separatoren er for liten, vannet strømmer for fort, og pumpene påvirker hverandre igjen
• Stengeventiler mangler, så hele anlegget må tømmes ved service
• Separatoren henger bare i rørene uten brakett
• Pumpene er stilt inn hver for seg, og varmekilden fortsetter å slå seg av og på
• Temperaturføleren sitter et annet sted enn styringen krever
• Isolasjon mangler, rommet blir varmt og energi går tapt

Mange av disse feilene viser seg ikke med en gang. Som regel dukker de opp om vinteren, når alle kretsene går samtidig.

Be om å få se anlegget i drift når du tar over jobben. Sjekk at:

• Separatoren står loddrett og sitter godt fast på braketten
• Alle skjøter er tørre med både kaldt og oppvarmet vann
• Lufteventil og slamventil fungerer
• Tilkoblingene har stengeventiler og unioner
• Trykket etter oppvarming holder seg innenfor det produsenten oppgir
• Alle kretser varmer, og varmekilden slår seg ikke av og på med korte mellomrom
• Pumpene er innstilt, og rørleggeren har vist deg hvordan
• Separatoren og rørene rundt er isolert
• Du har fått rørskjema og bruksanvisning for separatoren