Gjengeskjæring på rør

Før det skjæres noe, må røret være trykkløst. På et vannbårent varmeanlegg betyr det å tappe ned i hvert fall den kursen det gjelder. På vann stenger du stoppekranen og åpner det laveste tappepunktet. Deretter går rørleggeren omtrent slik fram:

1. Røret kappes rett, helst med rørkutter, slik at enden blir vinkelrett.
2. Grader fjernes både innvendig og utvendig, og overflaten rengjøres for rust og gammel maling.
3. Et gjengehode i riktig størrelse settes på, og røret smøres inn med skjæreolje.
4. Gjengene skjæres med jevne bevegelser. Med håndverktøy dreies det litt tilbake innimellom, slik at sponet brytes løs.
5. Gjengene rengjøres, lengden og overflaten kontrolleres, og rørdelen skrus på som en prøve.
6. Gjengene tettes med hamp og pakningspasta, gjengetråd eller teflontape, og koblingen trekkes til.

Hvorfor så mye oppmerksomhet rundt olje og rett ansetting? Går gjengehodet skjevt på, blir gjengene skjeve. Da står rørdelen på skrå, og koblingen får lett for å lekke. Uten olje rives gjengene opp, og overflaten blir ru og vanskelig å få tett.

I rør for vann, varme og gass brukes rørgjenger i tommemål, ofte omtalt samlet som BSP. Gjengene er beskrevet i standardene NS-EN 10226 og NS-EN ISO 228. I praksis er det disse betegnelsene du må skille mellom:

• R: utvendig konisk gjenge som skjæres direkte på røret. Den smalner av og tetter i selve gjengen sammen med tetningsmaterialet. Dette er den vanlige gjengen på stålrør for alle tre medier
• Rp: innvendig sylindrisk gjenge i rørdeler, som R-gjengen skrus inn i
• G: sylindrisk gjenge som ikke tetter av seg selv. Den brukes der en flat pakning eller en O-ring gjør tettejobben, for eksempel på unionkoblinger, radiatorventiler og pumper

Innvendige gjenger kommer nesten alltid ferdige fra fabrikk i rørdeler og armaturer. På byggeplassen skjæres de bare unntaksvis. Det viktige er at type og dimensjon på røret og rørdelen passer sammen. Er du usikker, finner du svaret i produsentens tekniske datablad.

Svarte stålrør er klassikeren i eldre vannbårne varmeanlegg. De gjenges greit både for hånd og med maskin, og gir en solid kobling som kan tas fra hverandre igjen.

Galvaniserte rør finnes ofte i vannrør i eldre boligblokker og eneboliger. Når gjengene skjæres, forsvinner sinklaget der gjengene er. Derfor er god tetting viktig, så gjengene er beskyttet mot fukt. Galvaniserte rør skal ikke sveises eller varmes opp, så gjenger er det naturlige valget.

Rustfrie rør er hardere og tøffere for verktøyet. De trenger skarpe gjengehoder beregnet for rustfritt og som regel maskinskjæring.

Plastrør, flerlagsrør, kobberrør og tynnveggede stålsystemer beregnet for pressing gjenges ikke. Der brukes pressfittings, klemringskoblinger eller lodding, eventuelt overgangsdeler med gjenger. Kraftig korroderte rør egner seg heller ikke, fordi veggen blir for tynn når gjengene er skåret.

En manuell gjengeskjærer med skralle holder for mindre dimensjoner og et fåtall gjenger, for eksempel ved en reparasjon på badet eller når en radiator skal kobles til. Fordelen er at den får plass også på trange steder der en maskin ikke kommer til.

Elektrisk gjengeskjærer eller gjengemaskin brukes ved større dimensjoner, hardere materialer og mange gjenger. Gjengene blir jevnere, arbeidet går raskere, og både røret og veggen det er festet til belastes mindre. Kan rørbiten demonteres, velger rørleggeren ofte å ta den ut, skjære gjengene i maskin og montere den ferdige biten tilbake.

Hvor mye arbeid jobben krever, avhenger særlig av dette:

• Rørdimensjon og hvor mange gjenger som skal skjæres
• Materialet, siden rustfritt og gamle, harde rør er tyngre å skjære
• Tilkomst, for eksempel rør tett inntil veggen, i et hjørne eller bak kjelen
• Rørets tilstand, fordi en rusten eller gjengrodd ende må kappes tilbake til friskt materiale
• Om varmeanlegget må tappes ned og fylles igjen, eller vannet stenges for hele huset
• Om det gjelder vann, varme eller gass, der kravene til kontroll er strengere

I praksis er det ofte ikke selve gjengingen som tar mest tid, men å løsne en gammel, rusten kobling og gjøre klar arbeidsstedet.

På drikkevann brukes bare tetningsmidler som er beregnet for drikkevann, altså pasta og gjengetråd med riktig merking. Gjengene skal være rene, uten olje og spon som kan havne i vannet.

På varmeanlegg belastes koblingen av høy temperatur og stadig oppvarming og avkjøling. Tetningen må tåle varmeanlegg, og gjengene må ikke trekkes for hardt til, ellers kan rørdelen sprekke. Skal røret senere bygges inn i vegg eller gulv, må hver skjult kobling trykktestes før den lukkes.

På gass skal gjengeskjæring og montering bare gjøres av en kvalifisert gassinstallatør, og etter inngrepet skal anlegget trykktestes og arbeidet dokumenteres. Kjenner du gasslukt, skal du ikke bruke elektriske brytere eller apparater. Luft ut, gå ut av rommet og ring 110.

Bor du i borettslag eller sameie, kan stigerør og felles rør ikke tappes ned eller endres uten avtale med styret.

Når du tar imot jobben, bør du se etter dette:

• Gjengene er glatte, uten avrevne gjengetopper og grader
• Rørdelen eller ventilen står rett, ikke på skrå
• Det stikker ikke ut for mye gjenge eller tetningsmateriale fra rørdelen
• På vann er røret satt under trykk, og koblingen holdt seg tørr
• På varmeanlegg er anlegget fylt og luftet, og trykket på manometeret falt ikke under testen
• På gass finnes det dokumentasjon på trykktesten
• Området rundt er rengjort for olje og spon