Tømming av varmeanlegg

Mange lurer på om et vannbårent anlegg bør tømmes hvert år før vinteren. Svaret er nei. Vann som har sirkulert i anlegget i flere år, har mistet oksygenet, og kalken har allerede felt seg ut. Det er derfor skånsomt for rør, radiatorer og kjel. Hver gang du fyller nytt vann fra springen, kommer det inn nytt oksygen og ny kalk, og det gir mer korrosjon og belegg. Unødvendig tømming gjør altså mer skade enn nytte.

Tømming gir mening særlig i disse tilfellene:

• Radiator skal byttes eller flyttes, og den kan ikke stenges av for seg selv
• Rør, ventiler, sirkulasjonspumpe, kjel eller varmepumpe skal repareres eller skiftes
• Et tilgrodd anlegg skal spyles, for eksempel når en gammel kjel erstattes
• Huset eller hytta skal stå uten varme om vinteren, og anlegget ikke har frostvæske

Skal du bare bytte én radiator, trenger du ofte ikke tømme hele huset. Har radiatoren termostatventil og stengbar returkobling, kan rørleggeren stenge den av og bare tømme den ene.

Radiatoranlegg

Vannet tappes ut via en tappekran på det laveste punktet i anlegget. Den sitter gjerne ved kjelen, i kjelleren eller under den laveste radiatoren. Rørleggeren kobler en slange til kranen og leder den til et sluk eller ut. Deretter åpnes luftenippelen på radiatorene, fra øverste etasje og nedover. Da slipper det inn luft, og vannet kan renne ut. Har anlegget automatisk påfylling, må den stenges først, ellers fyller anlegget seg selv hele tiden.

Gulvvarme

Vannbåren gulvvarme har lange rørsløyfer som ligger flatt under gulvet. Tyngdekraften får ikke alt vannet ut av dem. Skal gulvvarmen tømmes på grunn av frostfare, blåser rørleggeren ut hver krets på fordeleren med trykkluft eller spyler dem. I andre tilfeller stenges kretsene som regel bare av på fordeleren og blir stående fulle.

Leilighet i borettslag eller sameie

Bor du i en leilighet med felles vannbåren varme, tømmer du ikke anlegget selv. Stigerørene er felles, og det er styret eller vaktmesteren som sørger for tømming og påfylling. Gjør du det på egen hånd, kan flere leiligheter bli stående uten varme. Snakk derfor med styret før du bytter en radiator.

Tømmingen går raskt når anlegget er oversiktlig, tappekranen er lett å komme til, ventilene fungerer og alt ligger på én etasje. Disse forholdene tar mer tid:

• Mange radiatorer eller flere etasjer
• Radiatorer og gulvvarme i samme anlegg
• Fastrustede eller lekke ventiler som kan gå i stykker når de åpnes
• Ingen tappekran, slik at koblingen på en radiator må løsnes
• Svært skittent vann som tetter kranene og gjør spyling nødvendig
• Frostvæske (glykol) i anlegget, noe som er vanlig på hytter og ved enkelte varmepumper. Den skal ikke i avløpet, men samles opp og leveres på miljøstasjonen

Et enkelt radiatoranlegg kan en praktisk anlagt person tømme selv. Ikke rør den elektriske tilkoblingen til kjelen eller varmepumpen. Elektrisk arbeid skal gjøres av en registrert elektrovirksomhet. Er du usikker på hvor det laveste punktet er, eller hva de ulike ventilene gjør, er det lurt å ringe en rørlegger.

1. Slå av kjelen eller varmepumpen på panelet og la vannet kjøle seg ned til radiatorene bare er lunkne.
2. Stenge automatisk påfylling eller ventilen for kaldtvann inn til anlegget.
3. Finne fram slange, bøtter, filler og luftenøkkel til radiatorene.
4. Koble slangen til tappekranen på det laveste punktet og legge enden i et sluk eller ute, lavere enn kranen.
5. Åpne tappekranen.
6. Åpne luftenippelen på radiatorene etter tur, fra øverste etasje.
7. Vente til det slutter å renne, og sjekke radiatorer og rør på de laveste stedene der vann kan bli stående.
8. Ved vinterstenging: løsne også koblingene på de laveste radiatorene og la anlegget stå åpent, slik at det ikke blir vann igjen noe sted.
9. Før påfylling: stenge alle ventiler og kraner og kontrollere fortrykket i ekspansjonskaret etter kjelens bruksanvisning.
10. Fylle sakte, helst med behandlet vann etter produsentens anbefaling, og lufte radiatorene underveis fra laveste til høyeste.
11. Fylle opp til trykket produsenten oppgir, i en enebolig vanligvis rundt 1 til 1,5 bar når anlegget er kaldt.
12. Slå på varmen, la anlegget bli varmt, lufte på nytt og sjekke trykket.

• Tømme et varmt anlegg. Varmt vann under trykk kan gi brannskader og ødelegge pakninger og gulv.
• Glemme påfyllingen. Vannet renner og renner, og du skjønner ikke hvorfor anlegget aldri blir tomt.
• Vann igjen i lavpunkter. Ved vinterstenging skal det lite vann til i en radiator eller en rørbøy før frosten sprenger den.
• Bruke makt på gamle ventiler. En fastrustet ventil knekker lett. Ha en reservedel eller en rørlegger klar.
• Dårlig lufting. Luft i anlegget bobler, radiatorene blir bare varme øverst, og pumpen slites.
• Feil trykk. For lavt trykk gir feilmelding på kjelen, for høyt trykk får sikkerhetsventilen til å slippe ut vann.

Når anlegget er fylt og varmen slått på, lønner det seg å følge med i noen timer og sjekke trykket igjen de neste dagene. Luften løsner gradvis, så det er helt normalt at radiatorene må luftes en gang til.

• Trykket på manometeret ligger innenfor det produsenten oppgir, og faller ikke når anlegget er varmt
• Kjelen eller varmepumpen viser ingen feilmelding, og pumpen går stille
• Alle radiatorer blir jevnt varme over hele flaten
• Det bobler eller suser ikke i anlegget
• Koblinger, ventiler og tappekran er tørre
• Sikkerhetsventilen drypper ikke
• Ved gulvvarme er alle kretsene på fordeleren åpne, og strømningsmålerne viser gjennomstrømning
• Har rørleggeren byttet deler, vet du hva som er skiftet og hvilket trykk anlegget er fylt til