Montering av radiatorventiler

En vanlig radiator har to armaturer. På turledningen sitter reguleringsventilen, som du bruker til å styre temperaturen. På returen sitter en returkobling med stengefunksjon. Med den kan radiatoren stenges av og vannmengden justeres.

• Termostatventil med termostathode struper vannmengden selv etter temperaturen i rommet. Det er den vanlige løsningen i både leiligheter og eneboliger i dag.
• Manuell ventil stilles med et håndtak. Den passer best i tekniske rom eller der temperaturen nesten ikke endrer seg.
• Ventil med forinnstilling lar deg begrense den største vannmengden gjennom en bestemt radiator. Det er viktig når anlegget skal innreguleres.
• Vinkelventil eller rett ventil velges etter om rørene kommer ut av veggen eller opp fra gulvet.
• Radiatorer med nedre tilkobling har en innebygd ventilinnsats. Under radiatoren monteres da en egen tilkoblingsventil.

Selve ventilhuset er som regel av messing, ofte forniklet. Plast brukes mest på termostathoder og deksler. Når du velger ventil, må den passe til rørene som finnes, og det må finnes et termostathode som passer til den.

Et problem med varmen betyr ikke alltid at radiatoren må byttes. Ofte holder det å bytte ventilen. Tenk på et bytte når:

• Det er fuktighet, kalkavleiringer eller rustflekker rundt eller under ventilen
• Radiatoren varmer for fullt selv om termostathodet står på minimum
• Radiatoren er kald mens de andre varmer
• Ventilen suser, piper eller banker
• Stiften under termostathodet sitter fast og ikke lar seg løsne

Det er lurt å bytte ventiler samtidig med andre jobber, for eksempel nye radiatorer, maling, nytt gulv eller etterisolering. Når en boligblokk i borettslag eller sameie etterisoleres, blir hele varmeanlegget ofte innregulert på nytt etterpå. Da byttes ventilene gjerne i alle leilighetene samtidig.

Stenge av og tappe ned

Ventilhuset kan ikke byttes mens anlegget står under trykk. I en enebolig slår rørleggeren av varmekilden, enten det er kjel, varmepumpe eller fjernvarmesentral, lar vannet kjøle seg ned og tapper ned i alle fall den delen av anlegget han jobber på. I en boligblokk må stigeledningen stenges og tappes. Det ordner styret eller vaktmesteren, så tidspunktet må avtales i god tid.

Demontere den gamle ventilen

Den gamle ventilen løsnes med nøkkel, og rørleggeren holder imot så røret ikke vris. Gjenger og tetteflater rengjøres. Er gjengene skadet eller rustne, må de utbedres, ellers blir den nye skjøten ikke tett.

Montere den nye ventilen

Gjengeskjøter tettes med lin og pakningspasta eller med gjengetape beregnet for varmeanlegg. Noen ventiler har pakning ferdig montert. Ventilen settes inn etter pilen som viser strømningsretningen. Den trekkes godt til, men med følelse, slik at verken mutteren eller radiatornippelen sprekker.

Fylle, lufte og trykkteste

Anlegget fylles, hver radiator luftes, og trykket kontrolleres. Har huset egen varmekilde, fylles det opp til verdien produsenten oppgir. Deretter står skjøtene under trykk og sjekkes en gang til når vannet er varmt.

Termostathode og innstilling

Termostathodet settes på til slutt, som regel i helt åpen stilling. Har ventilen forinnstilling, stilles den etter beregningen for innreguleringen eller etter rørleggerens anbefaling.

Enklest er et bytte i en enebolig der radiatoren er lett å komme til, rørene er i god stand og den nye ventilen har samme mål som den gamle. Da er det bare å bytte del mot del.

Dette gjør jobben mer tidkrevende og dermed dyrere:

• Radiatoren står i en trang nisje, bak møbler eller bak kledning
• Gamle stålrør som sprekker når de løsnes, eller som har rustne gjenger
• Annen senteravstand eller annen type tilkobling, slik at rørene må tilpasses
• Stigeledningen i blokken må stenges, og man må vente på et tidspunkt fra styret eller vaktmesteren
• Arbeid midt i fyringssesongen, når anlegget må tappes og startes opp igjen
• Mange radiatorer som skal innreguleres etterpå

Bytter du ventiler i flere rom samtidig, går det som regel raskere per ventil, fordi tapping og fylling bare gjøres én gang.

• Dårlig tettet gjenge: for lite eller feil tettemateriale, og skjøten begynner å dryppe etter en tid
• Ventil montert mot pilen: den suser eller banker, og termostaten regulerer ikke som den skal
• For hard tiltrekking: mutteren eller gjengene på radiatoren blir ødelagt
• Glemt lufting: radiatoren blir kald øverst, og det bobler i anlegget
• Manglende innregulering: radiatorene nær varmekilden blir for varme, mens de som står lengst unna ikke blir varme nok
• Feil plassert termostathode: for eksempel dekket av en gardin eller vendt opp over et varmt rør, slik at føleren måler en annen temperatur enn den som er i rommet

I borettslag og sameier med felles varmeanlegg bør du si fra til styret før ventiler byttes, slik at innstillingen passer med resten av bygget og eventuelle målere for varmeforbruk fortsatt viser riktig.

Bytte av selve ventilhuset, særlig i en boligblokk, bør du overlate til en rørlegger. Termostathodet kan du derimot trygt bytte selv, fordi det settes utenpå ventilen uten at vannet må tappes. Du kan også lufte radiatoren etterpå.

1. Finne ut hvilken ventiltype og tilkobling du har, og eventuelt kjøpe et termostathode med adapter som passer til ventilprodusenten.
2. Skru det gamle termostathodet til høyeste trinn.
3. Løsne mutteren eller låseringen og trekke hodet av.
4. Sjekke om stiften i ventilen går tilbake når du trykker den inn, og bevege den forsiktig hvis den sitter fast.
5. Stille det nye termostathodet på høyeste trinn, sette det på og trekke til for hånd.
6. Legge en klut og en liten bolle under luftenippelen.
7. Åpne luftenippelen med luftenøkkelen og la den stå åpen til det kommer vann uten bobler.
8. Stenge luftenippelen og, hvis huset har egen varmekilde, sjekke trykket på manometeret.
9. Stille termostathodet på ønsket trinn og etter noen timer kontrollere at radiatoren blir jevnt varm.

Gå gjennom disse punktene sammen med rørleggeren når jobben er ferdig:

• Skjøtene er tørre, også med varmt vann og etter noen timers drift
• Ventilen er montert etter pilen for strømningsretning
• Radiatoren blir varm over hele flaten, uten kald del øverst
• Termostathodet reagerer, og radiatoren kjøles gradvis ned når hodet står på minimum
• Termostathodet er ikke tildekket og peker ut i rommet, ikke oppover
• Forinnstillingen på ventilene er notert, og du vet hvilke verdier som er stilt inn
• Trykket i anlegget stemmer med det produsenten av varmekilden oppgir
• Området rundt radiatoren er rent og uten vannmerker
• I boligblokk er stigeledningen fylt igjen, og styret eller vaktmesteren vet at jobben er ferdig