Frysing av rør

Selve frysingen tar ikke lang tid, men forberedelsene avgjør om den lykkes. Isproppen holder bare når vannet i røret står stille og ikke er varmt. I praksis ser det omtrent slik ut:

1. Rørleggeren vurderer materiale, dimensjon og tilstand og velger en rett, uskadet rørbit som skal fryses.
2. Kjelen og sirkulasjonspumpen slås av, eller ventilen på den aktuelle kursen stenges. Vannet må få kjølne, fordi varmt vann fryser mye saktere.
3. Frysehodene festes rundt røret. På små rør er det vanligvis ett hode, på større rør av og til to ved siden av hverandre.
4. Apparatet kjøler til det har dannet seg en tett plugg inni røret. På vanlige dimensjoner i boliger tar det som regel fra noen få minutter til en halvtime eller litt mer, avhengig av materialet.
5. Rørleggeren sjekker forsiktig at pluggen holder: en kobling bak pluggen løsnes litt, og man ser at vannet slutter å renne.
6. Så gjøres selve reparasjonen. Apparatet går hele tiden og holder pluggen frossen.
7. Når jobben er ferdig, slås kjølingen av, pluggen får tine i ro, og anlegget startes igjen, etterfylles og luftes.

Frysing gir mest der en nedtapping ville betydd mye arbeid og unødvendig risiko. Typiske tilfeller:

• Bytte eller demontering av en radiator uten stengeventiler
• Bytte av en gammel ventil eller kran som ikke lenger er tett
• Tilkobling av en ny kurs, for eksempel når bad eller kjøkken pusses opp
• Reparasjon av en lekk rørbit
• Arbeid i én leilighet i et bygg med felles varmeanlegg

Hvorfor vil man helst unngå å tappe ned? I eldre anlegg løsner gjerne slam og avleiringer når anlegget tømmes og fylles på nytt, og det kan tette ventiler og radiatorer etterpå. Anlegget får lettere luft i seg, luftingen tar lengre tid, og om vinteren blir rommene kalde i mellomtiden. I større anlegg er det i tillegg snakk om mye vann og eventuelle tilsetningsstoffer.

Frysing fungerer likevel ikke overalt. Har anlegget frostvæske, for eksempel glykol, dannes pluggen dårlig eller ikke i det hele tatt. Det blir også vanskelig når vannet strømmer hele tiden, for eksempel i en vanninnføring under fullt trykk som ikke kan reduseres. Et sterkt korrodert rør tåler kanskje ikke temperaturendringen. Da foreslår rørleggeren en annen løsning, for eksempel å tappe ned bare én kurs.

Bor du i borettslag eller sameie, er stigerøret felles. Før noen gjør noe med det, også bare frysing, bør du avtale tidspunkt med styret eller vaktmesteren. Ofte må sirkulasjonspumpen i fyrrommet eller fjernvarmesentralen slås av en kort stund, og det får man sjelden gjort uten dem.

Det finnes i hovedsak tre typer utstyr. Hva rørleggeren velger, avhenger av rørets dimensjon og materiale og av hvor lenge pluggen må holde.

• Elektrisk fryseapparat virker omtrent som et kjøleskap. Frysehodene er koblet til en kompressor og holder pluggen over lengre tid. Det passer godt til rør i boliger
• Karbondioksid fra trykkflaske brukes til korte jobber på små rør. Det er enkelt, men pluggen holder bare så lenge det er gass igjen i flasken
• Flytende nitrogen brukes på større dimensjoner og krevende anlegg, for eksempel i tekniske rom og næringsbygg

Stål- og kobberrør fryses rutinemessig. Plastrør og flerlagsrør leder varme dårligere, så frysingen tar lengre tid og må følges nøyere. Noen rørprodusenter har egne begrensninger for frysing, så det lønner seg å finne ut hva slags rør du har.

Hvor omfattende og krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger mest av disse forholdene:

• Dimensjon og materiale: et tynt kobberrør fryser raskt, mens tykt stålrør eller større dimensjoner krever kraftigere utstyr og mer tid
• Tilgang til røret: et fritt liggende rør er enklest. Ligger røret i spor, bak fliser eller tett inntil veggen, må det først gjøres tilgjengelig
• Mulighet til å stoppe vannstrømmen: kan pumpen slås av og anlegget få kjølne, går det greit. Står vannet aldri stille, tar jobben lengre tid eller lar seg ikke gjøre
• Rørenes tilstand: rustne eller tidligere reparerte rør krever en mer forsiktig framgangsmåte
• Arbeidet som skal gjøres bak pluggen: frysing skjer nesten alltid sammen med bytte av radiator, ventil eller rørbit, og hvor lang tid det tar, bestemmer hvor lenge pluggen må holde

De fleste problemene oppstår ikke under selve frysingen, men på grunn av dårlige forberedelser. Dette går igjen i praksis:

• Frysing mens anlegget er varmt eller pumpen går, slik at pluggen ikke dannes eller slipper under arbeidet
• Feil sted på røret, for eksempel i en bøy, ved en skjøt eller på en skadet bit der røret er svakest
• To frysepunkter etter hverandre med en lukket rørbit imellom. Isen utvider seg, og trykket i den lukkede biten kan bli så høyt at røret tar skade
• Lodding eller sveising for nær pluggen. Varmen smelter den, så man holder god avstand eller velger pressfittings
• Tining med gassbrenner eller annen åpen flamme for å få fart på det. Det kan deformere røret eller gi lekkasje senere

Når pluggen skal tine, gjelder en enkel regel: la den tine i ro, og sett først deretter på fullt trykk og pumpe.

Når rørleggeren er ferdig, bør du forsikre deg om at anlegget fungerer like godt som før. Gå gjennom disse punktene ved overleveringen:

• Den nye eller utbyttede koblingen er tørr og drypper ikke, heller ikke etter noen timers drift
• Stedet der pluggen satt, har ingen synlige deformasjoner eller sprekker
• Trykket på manometeret til kjelen eller anlegget ligger innenfor det kjelprodusenten oppgir
• Radiatorene er luftet og blir jevnt varme over hele flaten
• Sirkulasjonspumpen går, og du hører ikke bobling eller susing i rørene
• Rørleggeren har fortalt deg hva som ble byttet og hva du skal gjøre hvis det dukker opp fuktighet senere