Prisliste 2026 · Norge

Frysing av rør

Frysing av rør lager en ispropp i røret der det ikke finnes ventil. Da kan rørleggeren bytte radiator eller ventil uten å tømme anlegget. Det tar fra minutter til en halvtime og koster omtrent 1270 kr per stk.

Oppdatert 09/2026·9 min read·34 price list items
Pris for standardarbeid
1270 kr/ stk
Veiledende prisspenn
1016 kr - 1650 kr
Pris kun for denne konkrete arbeidsoperasjonen - uten materialer og uten forarbeid. Ikke pris for hele oppdraget.
Prisberegn min oppussing
Oppdaterte priser
Innhold på siden

Prisliste for byggearbeider: Frysing av rør

Legg inn mengder, så regnes prisen ut med en gang. Prisnivå: Norge. Du kan tilpasse prisene i prislisten din.

Varme og ventilasjon34 poster

Alle priser som vises er ekskl. mva. Arbeidsprisen gjelder kun arbeid. Pris med materialer inkluderer forbruksmateriell (lim, primer, fugemasse, festemateriell). Fliser, gulv, maling og sanitærutstyr velger og kjøper kunden selv, det er ikke med i prisen.

PostEnhetPris / enhetMengdeTotalt

Varmeanleggsarbeider pris

Fryse rørstk1 270 kr / stkstkskriv inn antall-
Demontere og remontere radiator (komplett)stk4 570 kr / stkstkskriv inn antall-
Demontere gass-/elektrisk kjelestk2 793 kr / stkstkskriv inn antall-
Demontere varmtvannsberederstk2 768 kr / stkstkskriv inn antall-
Montere og koble til panelradiatorstkstk-
Montere håndkletørker på badstk3 046 kr / stkstkskriv inn antall-
Legge isolasjonsplate for gulvvarmem²89 kr / m²m²skriv inn antall-
Montering av gulvvarmerørm115 kr / mmskriv inn antall-
Montere gulvvarmefordelerstkstk-
Montere kondenserende gasskjelestkstk-
Montering av luft-til-vann-varmepumpestk24 119 kr / stkstkskriv inn antall-
Jorde/potensialutjevne varmeanleggstkstk-
Bytte termostatventil (TRV)stk482 kr / stkstkskriv inn antall-
Bytte returventilstk482 kr / stkstkskriv inn antall-
Montere sirkulasjonspumpestkstk-
Klargjøre for smart termostattilkoblingstkstk-
Montere og koble til lavtapssamlerstkstk-
Montere ekspansjonskarstk1 371 kr / stkstkskriv inn antall-
Montere resirkulasjonsrørsystemstkstk-
Montere varmtvanns-/resirkulasjonspumpestkstk-
Gjenge rørsystemstk1 396 kr / stkstkskriv inn antall-
Flammesveise metallrørstk508 kr / stkstkskriv inn antall-
Trykkteste varmeanleggt3 300 kr / ttskriv inn antall-
Tømme varmeanleggstkstk-
Fylle, lufte og justere varmeanleggt1 777 kr / ttskriv inn antall-
Rørsystem for radiatorerlm229 kr / lmlmskriv inn antall-
Spyle og rense eksisterende varmeanleggt1 270 kr / ttskriv inn antall-
Blinde radiatorstk1 650 kr / stkstkskriv inn antall-
Fylle varmeanleggstkstk-
Frese varmepiper i gulvlm609 kr / lmlmskriv inn antall-
Støpe inn varmepiper i gulvlm165 kr / lmlmskriv inn antall-
Montere radiatorfestestk432 kr / stkstkskriv inn antall-
Montere termostatventil (TRV) og termostathodestk482 kr / stkstkskriv inn antall-
Sette trykk og lufte radiatorstk304 kr / stkstkskriv inn antall-
Totalt for arbeidet
- skriv inn antall
Lag tilbud fra prislisten →

Hva er frysing av rør, og hvordan fungerer det

Frysing av rør er en måte å midlertidig "stenge" et rør på der det ikke finnes ventil. Rørleggeren fester et frysehode på røret som kjøler det kraftig fra utsiden. Vannet inni fryser og danner en fast ispropp. Proppen skiller strekket som skal repareres fra resten av anlegget. Bak proppen kan du arbeide trygt, for eksempel bytte radiator, ventil eller et skadet rørstykke. Du trenger ikke tømme hele det vannbårne anlegget eller vannledningen.

Selve frysingen reparerer ingenting. Den er et hjelpearbeid som gjør det mulig å utføre en annen jobb. Arbeidet gjøres av en rørlegger med spesialutstyr, ofte den samme som etterpå bytter radiatoren eller ventilen. Vil du se hvordan dette henger sammen med resten av arbeidet på varmeanlegget, finner du en oversikt der.

Når frysing lønner seg, og når det ikke gjør det

Behovet er størst om vinteren, når du ikke vil stenge varmen i hele huset, og i borettslag og sameier der tømming av en stigeledning vil gå ut over naboene. Frysing gir mest nytte der tømming betyr mye arbeid og unødvendig risiko. Typiske situasjoner:

  • bytte eller demontering av radiator uten stengeventiler,
  • bytte av en gammel ventil eller kran som ikke lenger er tett,
  • tilkobling av en ny kurs, for eksempel ved oppussing av bad eller kjøkken,
  • reparasjon av et utett rørstykke,
  • arbeid i én leilighet i et bygg med felles varmeanlegg.

Hvorfor vil mange unngå tømming? I eldre anlegg løsner avleiringer når anlegget tømmes og fylles igjen. De tetter deretter ventiler og radiatorer. Det kommer lettere luft inn i systemet, luftingen tar lengre tid, og om vinteren blir rommene kalde i mellomtiden. I større anlegg handler det i tillegg om mye vann og eventuelle kjemiske tilsetninger. Vil du likevel vite hva det innebærer, kan du lese mer om tømming av varmeanlegg.

Frysing fungerer likevel ikke overalt. Hvis anlegget inneholder frostvæske, dannes proppen dårlig eller ikke i det hele tatt, fordi væsken nettopp skal hindre frysing. Vann som fortsatt strømmer i røret hindrer også proppen, for eksempel i en vannledning der noen tapper vann, eller i et varmeanlegg med sirkulasjonspumpen i gang. Trykket i et rør med stillestående vann er ikke noe hinder. Det avgjørende er om strømmen kan stoppes. Sterkt korroderte rør kan også være et problem, fordi de ikke alltid tåler temperaturendringen. Da foreslår rørleggeren en annen løsning, for eksempel å tømme bare én kurs.

Finnes det en stengeventil i nærheten som holder tett, trengs frysing ofte ikke. I en liten enebolig med nytt anlegg og ventiler ved hver radiator er det som regel enklere og billigere å stenge ventilene eller tappe ut litt vann.

Dette bør du avklare før du bestiller

Rørleggeren forbereder seg bedre og tar med riktig utstyr når han får grunnleggende informasjon på forhånd. Avklar gjerne:

  • hva som skal repareres: bytte av radiator, ventil, rørstykke eller tilkobling av ny kurs. Det avgjør hvor lenge proppen må holde,
  • hvilket rørmateriale og hvilken diameter: stål, kobber, plast eller flerlagsrør. Et bilde av røret og omgivelsene hjelper, gjerne også teksten på plastrøret med produsentens navn,
  • om anlegget har frostvæske: i eneboliger, hytter og enkelte anlegg med varmepumpe eller solfanger er det vanlig. Er du usikker, si det til rørleggeren på forhånd,
  • hvem som gjør jobben etterpå: om det er samme person, eller om en annen rørlegger kommer for å gjøre byttet. Begge må være på stedet samtidig,
  • hvem som skaffer delene: radiator, ventil, rørdeler og pakninger må ha riktig dimensjon og gjenge, ellers stopper arbeidet bak proppen,
  • avtale med styret eller vaktmester: i borettslag og sameier er stigeledningen et felles anlegg.

Før noen griper inn i stigeledningen, også bare med frysing, bør du avtale tidspunkt med styret, forvaltningen eller vaktmesteren. Ofte må pumpen i fyrrommet eller fjernvarmesentralen slås av en kort stund, og det går ikke uten dem.

Slik foregår frysing av rør

Selve arbeidet tar ikke lang tid, men forberedelsene er avgjørende. Isproppen holder bare når vannet i røret står stille og ikke er varmt. Trinnene kommer i denne rekkefølgen:

  1. Vurdering: rørleggeren vurderer materiale, diameter og tilstand og velger et rett, uskadet rørstykke, ikke rett ved en bøy eller skjøt.
  2. Stopp av sirkulasjon og nedkjøling: kjelen og sirkulasjonspumpen slås av, eventuelt stenges ventilen på den aktuelle kursen. Vannet må kjøles ned, fordi varmt vann fryser mye langsommere.
  3. Montering av frysehoder: frysehodene festes på røret, på mindre rør som regel ett, på større rør noen ganger to ved siden av hverandre.
  4. Frysing: utstyret kjøler til det har dannet seg en hel propp inni røret. Et kobberrør med vanlig boligdimensjon fryser som regel på 5 til 15 minutter, et tykkere stålrør på 20 til 30 minutter eller mer. Plastrør trenger vesentlig lengre tid.
  5. Kontroll av proppen: rørleggeren løsner forsiktig en kobling bak proppen. Først renner vannet som var igjen mellom proppen og radiatoren eller ventilen ut. Det er normalt. Når proppen holder, slutter vannet å renne etter en stund. Renner det fortsatt, er proppen ikke ferdig.
  6. Reparasjon: så følger selve byttet eller reparasjonen, for eksempel demontering og montering av radiator. Utstyret går hele tiden og holder proppen.
  7. Tining og oppstart: når arbeidet er ferdig, slås kjølingen av, proppen tiner langsomt, og anlegget startes, etterfylles og luftes.

Hvilket utstyr brukes til frysing

Det finnes tre vanlige typer utstyr. Hvilken rørleggeren velger, avhenger av diameter, materiale og hvor lenge proppen må holde. Diameterne under er veiledende. Nøyaktig område oppgis av produsenten av utstyret.

  • karbondioksid fra trykkflaske brukes til korte jobber på mindre dimensjoner, typisk tynne kobber- og stålrør i en leilighet. Det er enkelt, men holder proppen bare så lenge det er gass i flasken,
  • elektrisk fryseapparat virker omtrent som et kjøleskap. Frysehodene er koblet til en kompressor og holder proppen også over lengre tid. Vanlige apparater klarer rør i boliger opp til omtrent 2 tommer,
  • flytende nitrogen brukes på større dimensjoner og krevende anlegg, for eksempel i tekniske rom, fyrrom eller næringsbygg.

Stål- og kobberrør fryses rutinemessig. Plast- og flerlagsrør leder varme dårligere, så frysingen tar lengre tid og må følges tettere. For enkelte plast- og flerlagsrør fraråder eller tillater ikke produsenten frysing, fordi det kan skade materialet eller koblingene. Sjekk derfor på forhånd hva slags rør du har og hva produsenten sier.

Hva prisen avhenger av

Veiledende pris for arbeidet er 1270 kr per stk. Med ett stykke menes vanligvis ett frosset punkt. Når du bestiller, bør du sjekke om prisen inkluderer oppmøte, forberedelser og tiden proppen må holde. Sluttprisen påvirkes særlig av dette:

  • diameter og materiale: et tynt kobberrør fryser raskt, mens tykkvegget stål eller større dimensjoner krever kraftigere utstyr og mer tid. Plast- og flerlagsrør gjør jobben lengre fordi frysingen tar lengre tid,
  • utstyret som brukes: en kort jobb på et lite rør klarer seg med enklere utstyr. Store dimensjoner som krever flytende nitrogen er klart dyrere,
  • antall punkter: må røret fryses på begge sider av radiatoren eller på flere kurser, regnes hvert punkt som regel som et eget stykke,
  • tilgang til røret: et fritt liggende rør er ideelt. Et rør i spor, bak fliser eller tett inntil veggen må først frilegges. Er radiatoren bygget inn, må innkledningen av radiatoren ofte tas av først. Frilegging og etterarbeid er vanligvis en egen jobb,
  • mulighet til å stoppe sirkulasjonen: kan pumpen slås av og anlegget kjøles ned, går alt greit. Strømmer vannet fortsatt, tar jobben lengre tid eller kan ikke gjøres,
  • tilstanden på anlegget: rustne eller tidligere reparerte rør krever mer forsiktighet og lengre vurdering,
  • arbeidet etterpå: frysing gjøres nesten alltid sammen med bytte av radiator, ventil eller rørstykke. Jo lengre det arbeidet tar, desto lenger må proppen holde. Selve byttet faktureres separat,
  • tidspunkt: akuttoppdrag utenom arbeidstid, i helger eller på helligdager koster som regel mer enn en avtalt time.

Hva som gjør jobben raskere, og hva som forsinker den

Mye tid kan spares før rørleggeren kommer. Jobben går raskere når:

  • de nye delene er kjøpt, kontrollert og ligger klare ved arbeidsstedet,
  • den som slår av pumpen i fyrrommet eller fjernvarmesentralen er til stede eller i det minste tilgjengelig på telefon,
  • kjelen og pumpen er slått av i god tid, slik at vannet rekker å kjøles ned før start,
  • det er ryddig rundt røret, møblene er flyttet og radiatoren er tilgjengelig fra begge sider,
  • det finnes en stikkontakt i nærheten til fryseapparatet og godt med lys,
  • gulvet under er dekket til og det står bøtte og kluter klare, fordi det alltid renner litt vann ved byttet og det dannes kondens på frysehodene,
  • naboene under deg og på samme stigeledning vet når arbeidet skal skje.

Jobben forsinkes av en manglende del som må kjøpes, en rørlegger som kommer for sent til byttet, eller en vaktmester som ikke er å få tak i når bare han kan slå av pumpen. Hele denne tiden må utstyret gå og holde proppen.

Typiske feil og hvordan de viser seg senere

De fleste problemer oppstår ikke under selve frysingen, men på grunn av dårlige forberedelser. Vær oppmerksom på disse feilene:

Frysing av varmt anlegg eller med pumpen i gang. Proppen dannes ikke eller slipper under arbeidet. Vannet renner ut av det åpne røret, og reparasjonen må avbrytes i all hast.

Feil sted for frysing. Bøyer, skjøter og skadede partier er rørets svakeste punkter. En sprekk viser seg ikke alltid med en gang, men først etter oppstart som en fuktig flekk eller drypp.

Frysing på to steder etter hverandre med et lukket strekk imellom. Is utvider seg, og i det lukkede strekket kan trykket stige så mye at røret skades. Sprekken viser seg ofte først når proppen har tint.

Lodding eller sveising for nær proppen. Varmen smelter proppen, og vann begynner å renne fra røret. Derfor holdes det avstand mellom proppen og loddestedet, vanligvis minst 30 til 50 cm avhengig av diameter og produsentens anvisning for utstyret. Der det ikke går, velges press- eller klemringskoblinger som ikke krever varme.

Tining med åpen flamme for å spare tid. Det kan deformere røret eller føre til lekkasje senere.

Fullt trykk og pumpe på før proppen har tint. Proppen må tine langsomt, og først deretter settes fullt trykk og pumpen på. Ellers kan det oppstå trykkstøt i røret og belastning på de nye koblingene.

Glemt etterfylling og lufting. Etter oppstart synker trykket, kjelen kan slå seg av på grunn av lavt trykk, og enkelte radiatorer blir bare varme nederst eller ikke i det hele tatt.

Slik kontrollerer du det ferdige arbeidet

Når rørleggeren har gått, bør du sjekke at anlegget fungerer like godt som før. Gå gjennom disse punktene ved overlevering:

  • den nye eller byttede koblingen er tørr og drypper ikke, heller ikke etter noen timers drift,
  • stedet der proppen satt har ingen synlig deformasjon eller sprekk,
  • trykket på manometeret på kjelen eller anlegget ligger innenfor det kjeleprodusenten oppgir, og synker ikke de neste dagene,
  • radiatorene er luftet og blir jevnt varme over hele flaten,
  • sirkulasjonspumpen går, og du hører ikke bobling eller susing i rørene,
  • isolasjonen er satt tilbake hvis rørleggeren tok den av røret,
  • gulv og vegger under arbeidsstedet er tørre og rene,
  • rørleggeren har fortalt deg hva som ble byttet og hva du skal gjøre hvis det dukker opp fukt senere.

De første dagene etter arbeidet lønner det seg å se på koblingen minst én gang om dagen, helst når varmen står på fullt. En liten lekkasje viser seg ofte først ved høyere vanntemperatur.

Ofte stilte spørsmål

Omtrent 1270 kr per stk., altså vanligvis per frosset punkt. Prisen øker med større diameter, plast- eller flerlagsrør, behov for flytende nitrogen, dårlig tilgang til røret og akuttoppdrag. Mer om dette står i avsnittet om pris over.

Relaterte arbeider

Blog

Prisberegn hele prosjektet, ikke bare én jobb

De velger poster fra alle fag, og NUMIQ setter postene sammen til et pristilbud for Deres eget prosjekt eller kundens.