Montering av sirkulasjonsledning for varmtvann

Sirkulasjon gir mest mening når berederen står langt unna tappestedene. Et typisk eksempel er en enebolig der berederen står i vaskerommet eller i kjelleren, mens badet ligger i andre etasje. Det samme gjelder større leiligheter over to plan eller boliger med flere bad. I en liten leilighet der berederen står vegg i vegg med badet, lønner det seg sjelden. Røret er så kort at varmtvannet kommer raskt uansett.

Også varmtvannskilden har betydning. Sirkulasjon trenger en bereder eller tank som vannet kan gå tilbake til. De fleste norske boliger har en elektrisk varmtvannsbereder, og der går det som regel fint å koble til sirkulasjon. En gjennomstrømningsvannvarmer uten tank varmer bare vannet mens det renner, og der kan man vanligvis ikke koble til sirkulasjon på vanlig måte. Bor du i et borettslag eller sameie med felles varmtvann, er det borettslaget eller sameiet som har ansvaret for de felles rørene. Ta i så fall kontakt med styret før noen gjør noe med dem.

En god jobb starter med planlegging. Rørleggeren ser først på hvor berederen står, hvor varmtvannsrøret går, og hvor langt returledningen må gå. Sirkulasjonen trekkes vanligvis til det fjerneste tappestedet eller til enden av hovedledningen, ikke til hver enkelt kran. I mange norske boliger er det lagt rør-i-rør med et fordelerskap. Da føres sirkulasjonen som regel frem til fordelerskapet, og de korte rørene derfra til kranene får ingen egen retur.

1. Stenge vanntilførselen og tappe ned den delen av varmtvannsanlegget som berøres.
2. Planlegge traseen for returledningen så kort som mulig og uten blindgrener, helst parallelt med varmtvannsrøret.
3. Legge sirkulasjonsrøret, som vanligvis har mindre dimensjon enn varmtvannsrøret, og koble det til enden av varmtvannsledningen.
4. Isolere både varmtvannsrøret og returrøret i hele lengden, også bend og ventiler.
5. Montere sirkulasjonspumpen ved berederen med stengeventil på begge sider og tilbakeslagsventil, med pilen i strømningsretningen mot berederen.
6. Montere strupeventiler eller termostatiske sirkulasjonsventiler når det er flere kurser, slik at vannet fordeler seg jevnt.
7. Koble returledningen til sirkulasjonsstussen på berederen, hvis berederen har en slik.
8. Fylle anlegget, lufte det og trykkprøve det for tetthet.
9. Koble pumpen til strøm og stille inn styringen, altså driftstider eller temperatur.

Fast tilkobling av pumpen til det elektriske anlegget, altså uten støpsel, skal gjøres av et registrert elektroforetak med autorisert elektriker.

Til varmt tappevann skal du bruke en pumpe beregnet for drikkevann, med pumpehus av bronse, messing eller rustfritt stål. En vanlig sirkulasjonspumpe for oppvarming med pumpehus av støpejern hører ikke hjemme her. Den ruster når den hele tiden får tilført nytt vann. Til en vanlig enebolig holder det med en liten pumpe. Større pumper trengs bare ved lange rørføringer og i store bygg.

Hvorfor er styringen så viktig? En pumpe som går døgnet rundt sender varmt vann gjennom rørene hele tiden, og vannet taper varme underveis. De fleste husholdninger bruker mest varmtvann morgen og kveld. Derfor finnes det flere måter å styre pumpen på:

• Tidsur: pumpen går bare til faste tider, for eksempel om morgenen og om kvelden
• Termostat: pumpen starter når vannet i returrøret blir kaldere enn innstilt temperatur
• Selvlærende pumpe: ifølge produsenten husker den når familien bruker varmtvann og tilpasser seg
• Start ved behov: med en knapp eller sensor ved kranen går pumpen bare en kort stund

Husk også hygienen. Varmtvann bør ikke bli stående lenge på lav temperatur i kretsen, fordi bakterier som legionella da formerer seg lettere. Derfor holdes temperaturen ut fra berederen vanligvis på rundt 60 °C eller høyere, etter produsentens anbefaling. Mange anlegg kan også varme vannet ekstra opp innimellom. Til selve rørene brukes vanlige materialer for vannledninger, altså PEX, flerlagsrør eller kobber, med isolasjon av passende tykkelse.

Noen nevner en hydraulisk avskiller i samme sammenheng. Den hører hjemme i varmeanlegget, der den skiller kjelen fra varmekursene. I kretsen for varmt tappevann har den ingen funksjon. Skal teknisk rom og varmeanlegg bygges om samtidig, er det en egen jobb.

Enklest er det i et nybygg eller ved en totalrenovering. Da er veggene åpne, og returrøret kan legges sammen med de andre rørene. En bereder med ferdig sirkulasjonsstuss og en kort, oversiktlig trasé gjør også jobben lettere.

Det er mer krevende å ettermontere sirkulasjon i en ferdig bolig. Rørleggeren må finne en vei som ikke krever mye riving, for eksempel en rørsjakt, et nedforet tak, plassen under trappen eller et teknisk rom. Jobben tar også lengre tid hvis de gamle rørene er i dårlig stand og må skiftes, hvis stengeventiler mangler, hvis berederen ikke har sirkulasjonsstuss, eller hvis flere kurser må reguleres mot hverandre. Jo flere slike hindringer, desto mer arbeid blir det, og desto dyrere blir jobben.

• Pumpe uten styring. Den går hele dagen og natten, bruker unødvendig strøm og kjøler ned vannet i berederen.
• Manglende eller tynn isolasjon. Vannet i røret mister fort varmen, berederen må varme mer, og gevinsten forsvinner.
• Manglende tilbakeslagsventil. Vannet kan gå feil vei, og kaldt vann kan presse seg inn i returrøret.
• Pumpen står feil vei. Pilen på pumpen skal peke mot berederen.
• Kurser som ikke er regulert. Vannet tar korteste vei, og badet lengst unna får ikke varmtvann.
• Feil pumpe. En varmepumpe med støpejernshus ruster, og en for stor pumpe lager støy og bruker mer energi.

Det skjer ofte at sirkulasjonen fungerer, men at strømregningen for varmtvann går opp. Nesten alltid skyldes det en pumpe uten tidsstyring og rør uten isolasjon.

Be rørleggeren vise deg hvordan anlegget fungerer, og sjekk disse punktene:

• Anlegget er trykkprøvd, og alle koblinger er tørre uten drypp
• Både returrøret og varmtvannsrøret er isolert i hele lengden
• Pumpen er beregnet for drikkevann, og pilen peker mot berederen
• Det sitter stengeventiler og tilbakeslagsventil ved pumpen
• Styringen er stilt inn, og du vet hvordan du endrer tider eller temperatur
• Varmtvannet kommer i løpet av noen sekunder på tappestedet lengst unna
• Pumpen går stille, uten summing eller bobling
• Eventuell fast elektrisk tilkobling er utført av et registrert elektroforetak
• Du har fått bruksanvisning for pumpe og styring, og gjerne en skisse av rørføringen