Montering av ekspansjonskar

Et vanlig ekspansjonskar for lukkede anlegg har et stålkar med en gummimembran inni. På den ene siden av membranen er vannet fra anlegget, på den andre siden gass, som regel luft eller nitrogen. Når vannet blir varmt, presser det membranen ut, og gassen trykkes sammen. Når vannet kjøles ned, presser gassen vannet tilbake i rørene. Slik endrer trykket i anlegget seg bare litt.

I eldre hus med vannbåren varme kan du fortsatt finne et åpent ekspansjonskar høyt oppe i huset, for eksempel på loftet. Det står i kontakt med luften, vannet fordamper, og det kommer oksygen inn i anlegget. Oksygen gjør at rør og radiatorer ruster raskere. Ved oppussing går man derfor som regel over til et lukket anlegg med membrankar.

Anlegget sier selv fra når karet ikke lenger gjør jobben. Vanlige tegn er:

• Trykket på manometeret stiger raskt når anlegget varmes opp, og faller mye når det kjøles ned
• Du må fylle på vann gang på gang, selv om du ikke ser lekkasje noe sted
• Sikkerhetsventilen drypper eller slipper ut vann når anlegget går
• Det kommer vann ut av fylleventilen på gassiden av karet når du trykker på den, noe som betyr at membranen er sprukket

Hvorfor holder det ikke å bytte sikkerhetsventilen? Ventilen reagerer bare på for høyt trykk. Hvis karet ikke virker, vil en ny ventil slippe ut vann akkurat som den gamle.

Fremgangsmåten avhenger av om det er en ny installasjon eller et bytte. I hovedsak gjør rørleggeren dette:

1. Finne ut hvor mye vann anlegget inneholder, hva slags anlegg det er og hvor høyt huset er, og velge størrelse på karet ut fra det.
2. La anlegget kjøle seg ned, slå av varmekilden og senke trykket, eventuelt tappe ut den delen av vannet som trengs.
3. Demontere det gamle karet hvis det skal byttes.
4. Stille inn fortrykket på det nye karet før det kobles til, ut fra høyden på anlegget og produsentens anvisning.
5. Montere karet på vegg eller konsoll og koble det til via en serviceventil som ikke kan stenges ved et uhell.
6. Fylle anlegget med behandlet vann, lufte radiatorer og varmekilde, og stille inn fylletrykket.
7. Starte anlegget, følge med på trykket under oppvarming og sjekke at alle koblinger er tette.

Karet kobles oftest til returledningen, altså det kaldere røret som går tilbake til varmepumpen eller kjelen. Der blir membranen mindre utsatt for varme. Det nøyaktige stedet bestemmes likevel av produsentens anvisning og hvordan anlegget er bygget opp.

Hvordan stilles fortrykket inn? Utgangspunktet er den statiske høyden, altså høyden fra karet opp til den høyeste radiatoren. Man regner omtrent én bar per ti meter høyde, pluss en liten margin, som regel rundt 0,2 til 0,3 bar. I en vanlig enebolig blir det ofte omtrent 0,8 til 1,2 bar. Fylletrykket i anlegget settes deretter litt over fortrykket i karet. Fortrykket kan bare måles riktig når det ikke står vanntrykk mot karet.

Typen anlegg og hvor mye vann det inneholder, avgjør valget. Gulvvarme rommer mye mer vann enn noen få radiatorer og trenger derfor et større kar. En ved- eller pelletskjel med akkumulatortank trenger enda større margin.

• Innebygd kar i varmepumpe eller kjel: mange innedeler til luft-vann-varmepumper og mange kjeler har et kar inni. Det kan holde i en mindre bolig, men ved utvidelse eller gulvvarme kommer det ofte et ekstra kar utenpå
• Frittstående kar på vegg: vanlig løsning i eneboliger, lett å komme til ved kontroll
• Stående kar på føtter: brukes ved store vannmengder, for eksempel sammen med akkumulatortank

Pass på at du ikke forveksler typer. Kar for varmtvann til forbruk, ofte blå, og kar for solfangeranlegg har andre egenskaper enn kar for varmeanlegg, som oftest er røde. De skal ikke brukes om hverandre. Størrelsen bør komme fra en beregning, ikke fra en antakelse. Et for lite kar gir de samme problemene som et ødelagt kar.

Hvis det er det innebygde karet i varmepumpen eller kjelen som skal byttes, er det et inngrep i selve enheten. Det bør gjøres av en servicetekniker som kjenner produktet, ellers risikerer du å miste garantien. Arbeid på det elektriske i varmepumpe eller elkjel skal kun gjøres av et registrert elektroforetak.

Enklest er det å bytte til et like stort kar på samme sted når det allerede sitter en serviceventil der. Da kan rørleggeren koble fra karet uten å tømme hele anlegget, og jobben går forholdsvis raskt.

Mer krevende blir det når:

• Det mangler serviceventil, og hele anlegget må tømmes
• Karet er vanskelig å komme til i teknisk rom eller sitter høyt under taket
• Rørene må bygges om, eller det trengs nye ventiler, manometer eller sikkerhetsventil
• Et eldre anlegg er fullt av slam som virvles opp når vannet tappes ut
• Det samtidig skal monteres en hydraulisk fordeler, eller en gammel tank skal fjernes

En hydraulisk fordeler skiller kretsen til varmekilden fra varmekretsene i huset. Den er nyttig når huset har flere kretser, for eksempel både radiatorer og gulvvarme. Skal anlegget bygges om uansett, lønner det seg å koble inn karet og fordeleren i samme omgang.

Bor du i borettslag eller sameie med felles varmeanlegg, er det ikke du som enkeltbeboer som tar deg av ekspansjonskaret. Hvis trykket svinger eller radiatorene ikke blir varme, ta kontakt med styret eller forvaltningen.

I praksis skyldes problemene ofte ikke et dårlig kar, men feil montering. Disse feilene går igjen:

• Fortrykket er slik det kom fra fabrikken, og ingen har tilpasset det til huset
• Fortrykket ble målt mens karet sto under vanntrykk, og målingen ble feil
• Karet er skilt fra anlegget med en vanlig kuleventil som noen stenger, slik at anlegget står uten beskyttelse
• Karet er koblet til på et uheldig sted der det påvirkes av sirkulasjonspumpen eller høy temperatur
• Størrelsen er valgt på øyemål
• Fylleventilen på karet vender mot veggen, så fortrykket ikke kan kontrolleres

Både produsentene og standardene for varmeanlegg (NS-EN) legger til grunn at anlegget skal være beskyttet hele tiden. Derfor skal karet ikke kunne stenges av med en vanlig ventil uten sikring.

Når jobben er ferdig, be rørleggeren vise deg hvordan karet er koblet til, og gå gjennom disse punktene:

• Karet sitter godt fast, og fylleventilen er lett å komme til
• Karet er koblet til via en serviceventil som er sikret mot å bli stengt
• Du har fått vite hvilket fortrykk karet har og hvilket fylletrykk anlegget har
• Koblingene er tørre også etter at anlegget er varmt
• Trykket stiger bare litt under oppvarming og går tilbake til utgangspunktet når anlegget er kaldt
• Sikkerhetsventilen drypper ikke
• Radiatorene er luftet og blir varme over hele flaten
• Du har fått dokumentasjon på arbeidet og bruksanvisningen til karet