Prisberegn arbeidet fra prislisten
Enter quantities and the price recalculates instantly. You can adjust these rates in your price list.
Alle priser som vises er ekskl. mva. Arbeidsprisen gjelder kun arbeid. Pris med materialer inkluderer forbruksmateriell (lim, primer, fugemasse, festemateriell). Fliser, gulv, maling og sanitærutstyr velger og kjøper kunden selv, det er ikke med i prisen.
| Post | Enhet | Pris / enhet | Mengde | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Varmeanleggsarbeider | ||||
| Montere gulvvarmefordeler | stk | - | ||
| Demontere og remontere radiator (komplett) | stk | 4 074 kr | - | |
| Demontere gass-/elektrisk kjele | stk | 2 444 kr | - | |
| Demontere varmtvannsbereder | stk | 2 612 kr | - | |
| Montere og koble til panelradiator | stk | - | ||
| Montere håndkletørker på bad | stk | 1 198 kr | - | |
| Legge isolasjonsplate for gulvvarme | m² | 84 kr | - | |
| Montering av gulvvarmerør | m | 156 kr | - | |
| Montere kondenserende gasskjele | stk | - | ||
| Montere termostatventil (TRV) og termostathode | stk | 455 kr | - | |
| Jorde/potensialutjevne varmeanlegg | stk | - | ||
| Bytte termostatventil (TRV) | stk | 455 kr | - | |
| Bytte returventil | stk | 455 kr | - | |
| Montere sirkulasjonspumpe | stk | - | ||
| Klargjøre for smart termostattilkobling | stk | - | ||
| Montere og koble til lavtapssamler | stk | - | ||
| Montere ekspansjonskar | stk | 1 294 kr | - | |
| Montere resirkulasjonsrørsystem | stk | - | ||
| Montere varmtvanns-/resirkulasjonspumpe | stk | - | ||
| Gjenge rørsystem | stk | 240 kr | - | |
| Flammesveise metallrør | stk | 479 kr | - | |
| Trykkteste varmeanlegg | t | 959 kr | - | |
| Tømme varmeanlegg | stk | - | ||
| Fylle, lufte og justere varmeanlegg | t | 959 kr | - | |
| Rørsystem for radiatorer | lm | 216 kr | - | |
| Spyle og rense eksisterende varmeanlegg | t | 1 078 kr | - | |
| Fryse rør | stk | 815 kr | - | |
| Blinde radiator | stk | 1 558 kr | - | |
| Fylle varmeanlegg | stk | - | ||
| Frese varmepiper i gulv | lm | 575 kr | - | |
| Støpe inn varmepiper i gulv | lm | 156 kr | - | |
| Montere radiatorfeste | stk | 407 kr | - | |
| Montere radiatorventiler | stk | 407 kr | - | |
| Sette trykk og lufte radiator | stk | 336 kr | - | |
Hva fordeleren består av, og hvordan den virker
En fordeler består av to vannrette rør, ett over det andre. I det ene kommer det varme vannet inn fra varmekilden (tur). I det andre kommer det avkjølte vannet tilbake fra gulvet (retur). Hver kurs kobles til begge rørene, den ene enden på tur og den andre på retur.
- Gjennomstrømningsmålere viser hvor mye vann som går gjennom hver kurs, og brukes til å justere den
- Ventiler for termomotorer gjør det mulig å koble til romtermostater senere og styre hvert rom for seg
- Lufte- og tømmeventiler brukes til fylling, spyling og lufting
- Stengeventiler skiller fordeleren fra resten av anlegget når noe skal repareres
Hvorfor får noen anlegg også en pumpe og en shuntventil? Gulvvarme trenger mye kaldere vann enn radiatorer. Hvis varmekilden leverer høy temperatur, for eksempel en kjel som også varmer radiatorer, monteres en shuntgruppe foran fordeleren. Den blander inn returvann, slik at temperaturen ut i gulvet blir passe. Med en luft-til-vann- eller væske-til-vann-varmepumpe trengs den ofte ikke. Det er rørleggeren som bør avgjøre dette ut fra prosjekteringen.
Slik foregår monteringen trinn for trinn
Først velges en fordeler med riktig antall uttak. Det avgjøres av hvor mange kurser det er, hvor lange de er og hvor mye varmekilden yter. Det er lurt å ha et ledig uttak i reserve hvis det kan bli aktuelt å legge varme i et rom til senere.
- Klargjøre fordelerskapet, enten innfelt i veggen, utenpå veggen eller i en teknisk nisje.
- Montere fordeleren vannrett på braketter, høyere enn kursene i gulvet, slik at luften lettere slipper ut.
- Koble til tur og retur fra varmekilden, med stengeventiler og eventuell shuntgruppe.
- Koble til hver kurs med klemringskoblinger som passer til rørtypen.
- Merke hvert uttak med romnavn og lengden på kursen.
- Fylle og spyle kursene én og én, til vannet kommer ut uten luft.
- Trykkprøve anlegget og føre resultatet inn i en protokoll.
- Stille inn vannmengdene og kontrollere temperaturene den første gangen anlegget varmer.
Hvor bør fordeleren stå? Helst så nær midten av gulvarealet som mulig, slik at kursene blir omtrent like lange og tilførselsrørene ikke må gå gjennom andre rom. Samtidig må den være lett å komme til. I mange norske boliger havner skapet i bod, vaskerom eller gang. Det bør ikke ende bak et kjøkkenskap eller en innebygd garderobe.
Trykkprøving før gulvet lukkes
Trykkprøven tas alltid før gulvet støpes eller lukkes, mens rørene fortsatt er synlige. Prøvetrykket og hvor lenge det skal holdes, bestemmes av systemleverandøren. Fremgangsmåten bygger på NS-EN 1264. Når det støpes, står rørene under trykk, slik at en eventuell skade synes med en gang. Påstøpen holder rørene på plass og sørger for at varmen spres jevnt i gulvet. I mange norske hus med tregulv ligger rørene i stedet i varmefordelingsplater av aluminium. Også der skal trykkprøven tas før gulvet legges over. Med støp kommer den første oppvarmingen først når støpen har herdet. For sementbasert støp tar det vanligvis noen uker, for anhydritt ofte kortere. Temperaturen økes deretter gradvis etter produsentens anvisning.
Innregulering av vannmengdene
Det holder ikke å montere fordeleren. Vannet tar alltid den letteste veien, så uten innstilling ville den korte kursen på badet «stjele» varmen fra den lange kursen i stua. Derfor gjøres en innregulering. Rørleggeren stiller inn hver kurs på gjennomstrømningsmålerne, slik at den får akkurat så mye vann som den trenger ut fra lengden og varmetapet i rommet. Verdiene bør stå i prosjekteringen. Mangler den, regnes de ut eller hentes fra leverandørens tabeller.
Et godt innregulert anlegg gir jevn varme, går roligere, og pumpen slipper å jobbe mer enn nødvendig. Det er også klart for romtermostater. Termomotorene på ventilene åpner og stenger da kursene selv etter temperaturen i rommet. Termomotorer, styringsenhet og annen elektrisk tilkobling skal utføres av et registrert elektroforetak.
Hva som gjør jobben enklere eller mer krevende
Enklest er montering i nybygg, der tilførselsrørene er klare, skapet står i riktig høyde og kursene ennå ikke er støpt inn. Mer arbeid blir det når:
- Det er mange kurser eller svært lange kurser
- Det trengs en shuntgruppe med pumpe
- En gammel fordeler skal byttes og målene ikke passer, så koblinger og tilførsler må tilpasses
- Gamle kurser er umerket, og det først må finnes ut hvor hver av dem går
- Det er trangt, eller skapet må felles inn i veggen i etterkant
- Gamle kurser har slam og må spyles grundig
Feil som går igjen
- Fordeleren er bygget inn slik at den ikke er tilgjengelig for service
- Kursene er ikke merket, og etter noen år vet ingen hvilken som hører til hvilket rom
- Alle gjennomstrømningsmålerne står helt åpne, altså er innreguleringen aldri gjort
- Alle kursene fylles samtidig, og luft blir værende i dem
- Det støpes uten trykkprøve eller uten trykk på rørene
- Gulvvarmen er koblet direkte på høy temperatur fra kjelen uten shunt
Det skjer ganske ofte at eieren leter etter feil på varmepumpen eller kjelen, mens det egentlig holder å stille inn vannmengdene riktig og lufte kursene.
Utskifting ved oppussing og i leilighet
Eldre fordelere har ofte verken gjennomstrømningsmålere eller mulighet for termomotorer. En oppussing er derfor en fin anledning til å sette inn en ny, særlig hvis varmekilden byttes eller romløsningen endres. Er kursene i gulvet tette og uten mye slam, kan den nye fordeleren vanligvis kobles til uten at gulvet må rives.
Byttes varmekilden samtidig, for eksempel fra kjel til varmepumpe, skal den elektriske tilkoblingen gjøres av et registrert elektroforetak. Merker du gasslukt ved et gassanlegg, gå ut av rommet og ring 110.
I borettslag og sameie er situasjonen en annen. Er leiligheten koblet til et felles varmeanlegg, bør du snakke med styret før du gjør noe med anlegget. Kobler du gulvvarme til fellesanlegget uten at det er avklart, kan varmen bli ujevn også hos naboene.
Kontroll ved overtakelse
- Fordeleren sitter godt fast, er vannrett og lett å komme til
- Hvert uttak er tydelig merket med romnavn
- Koblingene er tørre, og ingenting drypper
- Du har fått trykkprøveprotokollen
- Gjennomstrømningsmålerne er stilt inn etter prosjekteringen, og du har verdiene skriftlig
- Kursene er luftet, og alle blir varme når anlegget går
- Stengeventilene er lette å stenge og åpne
- Ved støpt gulv har du en protokoll for den gradvise oppvarmingen
- Rørleggeren har vist deg hvordan du lufter en kurs og stenger fordeleren
Ofte stilte spørsmål
I et nybygg der alt er klargjort, er det vanligvis noen timers arbeid. Ved oppussing, tilpasning av tilførsler eller montering av shuntgruppe kan det ta lengre tid, og da er herdetiden for støpen ikke regnet med.
Ja, gjennomstrømningsmålerne kan stilles om når som helst. Etter etterisolering, endret romløsning eller ny varmekilde er det lurt å få anlegget innregulert på nytt.
Det holder med en kontroll med noen års mellomrom, helst før fyringssesongen. Da sjekkes tette koblinger, lufting, at gjennomstrømningsmålerne ikke er tette, og innstillingen. Slutter en kurs å bli varm, bør du ikke vente.
Ja. Et godt innregulert anlegg gir jevn varme, rommene blir ikke overopphetet, og varmekilden går roligere. Med romtermostater varmer du i tillegg bare der og når det trengs.
Selve monteringen klarer en praktisk anlagt person, men trykkprøving, innregulering og tilkobling til varmekilden krever måleutstyr og erfaring. Feil viser seg først når gulvet er ferdig, så det lønner seg å la en rørlegger gjøre jobben.
Relaterte arbeider
Prisberegn hele prosjektet, ikke bare én jobb
I prislisten for byggearbeider velger du poster fra alle fag, og NUMIQ lager et pristilbud klart for kunden.