Montering av luft-vann-varmepumpe

Med montering menes i prislisten rørleggerens arbeid med å plassere og koble til én luft-vann-varmepumpe. Vanligvis gjelder det disse oppgavene:

• plassering av utedelen på ferdig fundament, stativ eller veggkonsoll, med oppretting og vibrasjonsdempere,
• montering av innedelen, hydromodulen eller kompaktenheten med integrert bereder,
• hydraulisk tilkobling mellom ute- og innedel og tilkobling til varmeanlegget og varmtvannet,
• montering av tilhørende armatur, for eksempel filter, stengeventiler, sikkerhetsventil og lufting,
• bortledning av kondensvann fra utedelen,
• fylling, lufting og trykkprøving av kretsen,
• første oppstart, grunninnstilling av styringen og opplæring av eieren.

Monteringen omfatter vanligvis ikke selve varmepumpen, berederen, akkumulatortanken, betongfundamentet, grøft for rør, elektrisk tilførsel og kontroll av det elektriske anlegget. Det elektriske arbeidet skal gjøres av en registrert elektrovirksomhet. Ved splittløsning, der kuldemedierørene kobles sammen på stedet, kan kuldekretsen bare åpnes og fylles av personell med F-gass-sertifikat. Ved monoblokk er kuldemediet fabrikkforseglet i utedelen, og mellom enhetene går det bare vann.

Hos mange produsenter gjøres oppstarten av en autorisert forhandler eller servicepartner. Ofte avhenger utvidet garanti av det. Sjekk før du signerer kontrakten hvem som tar oppstarten, og om den er med i prisen.

I nybygg monteres varmepumpen som regel etter at huset er tett og det vannbårne anlegget er lagt. Ved rehabilitering kobles pumpen ofte til eksisterende radiatorer eller gulvvarme. Da må det først sjekkes om radiatorene klarer å varme opp huset med lavere vanntemperatur. En luft-vann-varmepumpe går mest effektivt med lav turtemperatur, helst med gulvvarme. Gamle radiatorer dimensjonert for 70 til 80 °C kan bli for små når det er kaldest.

Før montørene kommer, bør dette være på plass:

• Beregning av husets varmebehov. Uten den blir effekten bare anslått. En for stor pumpe slår seg ofte av og på, en for liten går lenge på elektrisk tilskuddsvarme i kulda.
• Fundament eller konsoll for utedelen. Betongsåle, støttemur eller stativ, godt over den vanlige snødybden der du bor. I snørike strøk må utedelen stå høyt.
• Gjennomføring i veggen. Hull eller trekkerør for rør og kabel, helst forberedt allerede i byggefasen.
• Bortledning av kondens. Pukkmagasin under telegrensen eller tilkobling til overvann eller avløp. Ifølge produsentene kan utedelen om vinteren lage flere titalls liter kondensvann i døgnet.
• Elektrisk tilførsel. Egen kurs etter produsentens krav og avklaring med nettselskapet dersom hovedsikringen må økes.
• Plass til innedelen. Et teknisk rom med tilgang til rørene, avløp for sikkerhetsventilen og plass til service.

Plassering av utedelen

Dette er den viktigste avgjørelsen i hele monteringen. Utedelen trenger fri lufttilgang, og den kalde avkastluften må ikke trekkes inn igjen. Produsentene anbefaler å unngå hjørner og trange rom mellom to vegger, fordi refleksjoner forsterker lyden. Lite egnet er også plassen under soveromsvinduet, ved terrassen eller tett inntil naboens tomt. Kan snø eller is rase ned fra taket, trenger enheten et takoverbygg. I områder med mye vind og fokksnø bør utedelen skjermes slik at snøen ikke tetter fordamperen. For kuldemediet R290, som mange nyere monoblokker bruker, angir produsenten en sikkerhetssone rundt enheten der det for eksempel ikke skal være kummer, lyssjakter, ventilasjonsåpninger eller kjellerinnganger.

Montering på fundament eller konsoll

Utedelen settes på betongfundament, stativ eller en bærende veggkonsoll. Den skal stå i vater, med vibrasjonsdempere under føttene. Veggkonsoll er et kompromiss. Den sparer plass, men i lette trevegger, som er vanlige i norske hus, kan den overføre vibrasjoner inn i huset. Mange rørleggere foretrekker derfor et eget fundament på bakken.

Hydraulisk tilkobling

Mellom ute- og innedelen legges isolerte rør. Utvendig må isolasjonen tåle fukt og UV-stråling. På tilkoblingene monteres fleksible slanger som demper vibrasjoner, og et filter som beskytter varmeveksleren mot smuss fra anlegget. Kobles pumpen til et eldre anlegg, lønner det seg å spyle anlegget først og montere en slamutskiller med magnet. Slam fra gamle radiatorer er en vanlig årsak til feil.

Tilkobling til varme og varmtvann

Etter prosjektet kobles pumpen direkte til varmekretsen eller via en akkumulatortank eller en hydraulisk separator. Til varmtvann brukes en treveisventil og en bereder med stor nok varmeveksler. En vanlig bereder beregnet for kjel har ofte for liten veksler, slik at vannet må ettervarmes med elektrisk element. Produsentene oppgir også minste vannvolum i anlegget og minste vannmengde, som alltid må være sikret, også når termostatventilene er stengt.

Kondensvann og frostsikring

Kondensvannet ledes til et pukkmagasin under telegrensen, til overvann eller via vannlås til avløpet. Den utvendige delen av avløpet trenger frostsikring, ofte med varmekabel. Er hydraulikken ute ikke frostsikret og pumpen stopper ved strømbrudd, kan vannet i varmeveksleren fryse. Løsningen er frostvæske, frostsikringsventiler eller en egen krets etter produsentens anvisning.

Fylling, trykkprøving og oppstart

Kretsen fylles med behandlet vann, luftes og trykkprøves. Elektrikeren fullfører den elektriske tilkoblingen, og teknikeren starter pumpen. Varmekurven, altså forholdet mellom vanntemperatur og utetemperatur, varmtvann, legionellaprogram og tidsstyring stilles inn. Til slutt fylles det ut en oppstartsprotokoll.

Monoblokk

Hele kuldekretsen sitter i utedelen. Inn i huset går det bare vannrør. Monteringen er enklere og krever ikke F-gass-sertifikat. Ulempen er at vannrørene ute må frostsikres, og avstanden mellom enhetene er som regel begrenset.

Splitt

Kompressoren står ute, veksleren mellom vann og kuldemedium inne. Mellom enhetene går kuldemedierør som ikke fryser. Kretsen må likevel kobles, vakuumeres og fylles på stedet, og det kan bare en sertifisert tekniker gjøre. Splitt velges ofte når utedelen står et stykke unna huset.

Hybridløsning

Varmepumpen jobber sammen med en eksisterende kjel, for eksempel en elektrokjel eller en biokjel, som bare kobles inn når det er kaldest eller ved stort varmtvannsforbruk. Ved rehabilitering er det et fornuftig mellomsteg dersom huset ennå ikke er etterisolert.

Veiledende priser på selve pumpene varierer mye med effekt og merke. For vanlige effekter til en enebolig er det snakk om flere titusen kroner for pumpen, i tillegg til bereder, akkumulatortank og tilbehør. Nøyaktig beløp får du først i et tilbud for det konkrete huset.

• Effekt valgt på øyemål. I praksis skjer det at pumpen velges etter boligens areal eller den gamle kjelens effekt. Den gamle kjelen er ofte kraftig overdimensjonert, og et etterisolert hus trenger langt mindre varme.
• Utedel på feil sted. Under soveromsvinduet, i et hjørne mellom vegger eller rett mot naboens terrasse. Støyen må da løses i ettertid og dyrere.
• Kondensvann rett på bakken. Vannet fryser om vinteren, det bygger seg opp is under enheten som kan skade fordamperen eller gangveien.
• Utedel uten klaring over bakken. Snø blokkerer luftinntaket eller kondensavløpet, og pumpen sliter med avrimingen.
• Eldre anlegg som ikke er spylt. Slam og magnetitt tetter filter og veksler allerede første sesong.
• For liten veksler i berederen. Varmtvannet tar lang tid, og elementet må ettervarme, noe som øker forbruket.
• Termostatventiler i hvert rom uten bypass. Pumpen får ikke sikret minste vannmengde og melder feil.
• Fabrikkinnstillinger. Varmekurven står unødvendig høyt, og pumpen går med dårligere virkningsgrad enn den kunne.

Om plasseringen av utedelen krever søknad eller melding, sjekker du med byggesaksavdelingen i kommunen din. I borettslag og sameier trengs i tillegg samtykke fra styret, fordi fasade og tak er fellesarealer.

Lyden fra utedelen skal ikke overstige grenseverdiene mot naboboliger, særlig om natten. Utbedringer etter klager fra naboen blir som regel dyre. Produsentene oppgir derfor lydeffekt og anbefalte avstander, som det lønner seg å følge allerede i planleggingen.

Det elektriske arbeidet skal utføres av en registrert elektrovirksomhet, som etter jobben leverer samsvarserklæring for det elektriske anlegget. Må hovedsikringen økes, avtales det på forhånd med nettselskapet. Rørleggerarbeidet bør gjøres av et foretak med relevant kompetanse innen vannbåren varme.

Enova har gitt tilskudd til luft-vann-varmepumper i boliger, men ordningene endres jevnlig og krever ofte at kvitteringer og dokumentasjon fra installatøren sendes inn innen en frist. Noen kommuner har egne tilskudd til utfasing av fossil oppvarming. Sjekk gjeldende vilkår på Enovas offisielle nettsider før du bestiller.

Be om oppstartsprotokoll, garantivilkår og samsvarserklæring for det elektriske arbeidet ved overtakelse. Gå deretter gjennom disse punktene:

• utedelen står i vater, på vibrasjonsdempere og høyt nok over bakken,
• rundt utedelen er det fri plass etter produsentens anvisning, og avkastluften blåser ikke mot en vegg eller mot naboen,
• kondensvannet renner til pukkmagasin eller avløp og ikke ut på gangveien,
• rørene ute er isolert hele veien, isolasjonen er hel og beskyttet mot sol,
• gjennomføringen i veggen er tettet, og det trenger ikke inn vann,
• på tilførselen til pumpen sitter filter og stengeventiler som er tilgjengelige ved service,
• trykket i anlegget faller ikke etter prøven, og ingen koblinger drypper,
• styringen er innstilt, du vet hvordan du endrer temperatur og driftsmodus, og du har notert innloggingen til appen,
• pumpen lager ikke uvanlige lyder eller vibrasjoner som forplanter seg inn i huset.

Følg med på strømforbruket og antall timer med elektrisk tilskuddsvarme den første vinteren. Går den ofte også ved moderat kulde, er det noe galt med innstillingen eller dimensjoneringen.

Arbeidsprisen i NUMIQ-prislisten er rundt 24 100 kr per stykk for én luft-vann-varmepumpe. Det er rørleggerens arbeid inkludert småmateriell, uten selve pumpen, berederen, akkumulatortanken og annet hovedmateriell. Faktiske priser varierer etter region og by, og i Oslo-området og de største byene ligger de gjerne høyere enn i mindre steder.

Sluttsummen påvirkes mest av:

• avstanden mellom ute- og innedel og hvordan rørene føres,
• om det er nybygg med ferdig anlegg eller bytte av varmekilde i et eldre anlegg som må spyles og bygges om,
• antall varmekretser, akkumulatortank, bereder og hybridløsning med eksisterende kjel,
• demontering og bortkjøring av gammel kjel,
• tilkomst til monteringsstedet og behov for stillas eller lift ved veggkonsoll,
• bygningsarbeid som fundament, gjennomføringer i vegg og grøft for rør.

Tilhørende arbeid kan du beregne separat, for eksempel demontering av gasskjel eller elektrokjel, montering av ekspansjonskar eller legging av rør til vannbåren gulvvarme. Oversikt over alle poster finner du under varmeanlegg.

Hvor lang tid tar montering av en luft-vann-varmepumpe?

I et forberedt nybygg klarer et erfarent lag den hydrauliske monteringen på én til to dager. Ved bytte av varmekilde i et eldre hus, med spyling av anlegget og demontering av kjel, kan det ta lengre tid. Oppstart ved servicepartner avtales noen ganger til en egen dag.

Kan en luft-vann-varmepumpe kobles til gamle radiatorer?

Ja, hvis radiatorene klarer å varme huset med lavere vanntemperatur. Det sjekkes med beregning eller en prøve om vinteren, der den eksisterende kjelen stilles ned. Holder det ikke, kan større radiatorer, etterisolering eller en hybridløsning hjelpe.

Hvor stor effekt trenger jeg?

Effekten bestemmes ut fra beregnet varmebehov og varmtvannsforbruk. Arealet er bare en grov pekepinn. Et godt isolert nybygg trenger langt mindre effekt enn et uisolert hus fra 1970-tallet med samme areal.

Må pumpen startes av produsentens servicepartner?

Mange merker krever det for full eller utvidet garanti. Ved søknad om støtte kan dokumentasjon fra installatøren også være viktig. Sjekk før du bestiller hvem som starter pumpen, og om det er med i tilbudet.

Kan en luft-vann-varmepumpe kjøle om sommeren?

Mange modeller har kjølefunksjon. Den fungerer best med viftekonvektorer eller med gulvvarme med duggpunktstyring, slik at det ikke dannes kondens på gulvet. Kjøling via vanlige radiatorer egner seg ikke.