Montering av kondenserende gasskjel

Med montering menes rørleggerens arbeid med å sette opp og koble til én kondenserende kjel på vannsiden, oftest en veggmontert kjel i leilighet eller enebolig med vannbåren varme. Vanligvis gjelder det disse oppgavene:

• montering av opphengsskinne eller tilkoblingsramme på veggen og opphenging av kjelen i vater,
• tilkobling av tur og retur for varmeanlegget, og kaldtvann inn og varmtvann ut ved kombikjel,
• montering av stengeventiler, filter på returen og eventuelt slamutskiller med magnet,
• tilkobling av sikkerhetsventilen til avløp,
• bortledning av kondensvann via vannlås til avløp,
• montering av avtrekksrør fra kjelen til skorsteinen, eller gjennom vegg eller tak etter prosjektet,
• fylling, lufting og trykkprøving av varmekretsen,
• bistand ved første oppstart og grunninnstilling.

Dette er vanligvis ikke med i monteringen: selve kjelen, avtrekksrør som materiell, innsatsrør til skorsteinen, varmtvannsbereder, styring, demontering av gammel kjel og bygningsmessige arbeider. Gasstilkoblingen gjøres av en installatør med dokumentert gasskompetanse og er et eget arbeid, beskrevet på siden montering og tilkobling av gasskjel. Strømtilkobling av kjelen, enten via stikkontakt eller fast tilkobling, og tilkobling av termostat gjøres etter produsentens anvisning. Fast elektrisk tilkobling skal utføres av elektroinstallatør.

Første oppstart gjøres hos de fleste merker av en autorisert servicetekniker fra produsenten eller importøren. Teknikeren stiller inn forbrenningen etter gasstype, kontrollerer verdiene og fyller ut garantidokumentet. Uten dette godkjenner produsenten ofte ikke garantien. Sjekk før bestilling om oppstarten er med i tilbudet, eller om du betaler for den separat.

Oftest dreier det seg om utskifting av en utslitt kjel. Den gamle kjelen slutter å virke, det finnes ikke lenger reservedeler, eller eieren vil bytte den i forbindelse med oppussing. I eksisterende bygg med gassanlegg monteres ny kjel når rørføringene for varme og vann er klare og avtrekket er forberedt. I nye bygg er fossil gass ikke tillatt, så der er kjel for biogass det eneste aktuelle gassalternativet.

Ved utskifting lønner det seg å tenke bredere enn bare kjelen. En kondenserende kjel kondenserer fullt bare når returvannet er kaldt nok. Med gamle radiatorer innstilt på høy temperatur kondenserer den mindre, og besparelsen blir lavere enn brosjyren lover. Lavere turtemperatur, utetemperaturkompensert styring og et innregulert anlegg hjelper. Gulvvarme passer spesielt godt sammen med kondenserende kjel. Planlegger du etterisolering av huset, bør effekten på den nye kjelen velges med tanke på det. Det er også verdt å sammenligne med alternativer som varmepumpe, fjernvarme der det finnes, eller biobrensel.

Før montøren kommer, bør dette være avklart:

• Valg av kjel og effekt. Effekten velges etter varmetapet og behovet for varmtvann. Den gamle kjelen er ofte overdimensjonert.
• Gasstype. Om kjelen skal gå på gass fra gassnett, propan fra tank eller biogass. Kjelen må være innstilt og godkjent for riktig gasstype.
• Bortledning av røykgass. Om eksisterende skorstein skal brukes med nytt innsatsrør, om det blir koaksialt avtrekk gjennom tak, eller en annen løsning. Ved bruk av skorstein bør en fagperson på skorstein vurdere tilstanden først.
• Kondensvann. Avløp i nærheten av kjelen, helst med vannlås. Finnes det ikke, brukes en kondensvannspumpe.
• Strøm. Stikkontakt eller fast tilkobling etter anvisningen, med lett tilgjengelig utkobling.
• Tilgang og plass. Produsenten angir avstander fra kjelen til vegger og tak av hensyn til service.

Demontering av gammel kjel og forberedelser

Skal kjelen byttes, stenges gassen først, anlegget eller en del av det tappes ned, og den gamle kjelen kobles fra og tas ned. Dette er en egen post, som er beskrevet på siden demontering av gasskjel eller elektrokjel. Samtidig lønner det seg å se på tilstanden til vannet i anlegget. Svart vann fullt av slam er et tegn på at anlegget må spyles før den nye kjelen henges opp.

Spyling av anlegget

Kondenserende kjeler har en fin varmeveksler med smale kanaler. Slam, magnetitt og rester fra mange års drift kan tette den allerede i løpet av første fyringssesong. Derfor krever produsentene ved utskifting at det gamle anlegget spyles og at det monteres filter på returen. I praksis hender det at spylingen droppes for å gjøre monteringen billigere, og etter et år kommer en reklamasjon som produsenten avviser.

Opphenging av kjelen

Opphengsskinne eller tilkoblingsramme monteres på veggen etter malen. Veggen må tåle vekten av kjelen. På gipsvegg brukes en bærende konstruksjon bak platen. Kjelen henges i vater, med avstander etter anvisningen. Ved oppussing vurderes det ofte om kjelen skal stå på samme sted eller flyttes. Flytting betyr nye rør for vann, varme og gass, og også en ny avtrekksløsning.

Tilkobling på vannsiden

Kjelen kobles til tur og retur på varmeanlegget, og ved kombikjel også til kaldt og varmt vann. På tilkoblingene monteres stengeventiler, slik at kjelen kan isoleres ved service uten å tappe ned hele anlegget. På returen hører det til et filter eller en slamutskiller med magnet. Sikkerhetsventilen kobles til avløp, slik at vann ikke renner ut på gulvet ved overtrykk. Har anlegget egen varmtvannsbereder, kobles den til via treveisventil etter produsentens skjema.

Bortledning av kondensvann

Det renner kondensvann fra kjelen, ved vanlig drift i en enebolig gjerne flere liter i døgnet. Det er svakt surt. Det ledes bort med slange eller rør med fall til avløp, via vannlås eller åpen overgang, slik at lukt fra avløpet ikke trekkes inn i kjelen. Ledningen må være frostsikret. Står kjelen i en uoppvarmet garasje eller bod og kondensvannet fryser, stopper kjelen og viser feil. For større kjeler, eller når kommunen som avløpsmyndighet krever det, monteres en nøytraliseringsboks.

Avtrekk for røykgass

En kondenserende kjel har nesten alltid lukket forbrenningskammer. En vifte suger inn luft og presser ut røykgassen. Det vanligste er koaksialrør, der røykgassen går i det indre røret og forbrenningsluften i det ytre. Røykgassen kondenserer også i røret, derfor må horisontale deler ha fall tilbake mot kjelen, slik at kondensvannet renner inn i kjelen og ikke ut. Materialet må være beregnet for kondenserende kjeler, vanligvis polypropylen eller rustfritt stål. Skjøtene har pakninger, og røret festes slik at det ikke glir fra hverandre.

Føres røykgassen inn i en eksisterende skorstein, monteres det nesten alltid et nytt innsatsrør. Aluminiumsrør etter gamle turbokjeler passer ikke til kondenserende kjel, fordi det sure kondensvannet bryter dem ned. Et innsatsrør i rustfritt stål kan bare beholdes hvis det dokumentert er beregnet for kondenserende drift. Derfor foringes skorsteinen ofte med et innsatsrør i plast.

Fylling, prøving og oppstart

Anlegget fylles, luftes og trykkprøves. Alle skjøter, sikkerhetsventilen og kondensvannsavløpet kontrolleres, og vannlåsen fylles med vann. Først når gasstilkoblingen er ferdig, gassanlegget er kontrollert og avtrekket er godkjent, starter serviceteknikeren kjelen. Teknikeren stiller inn forbrenningen, maksimal effekt for oppvarming og varmekurven, og viser eieren hvordan kjelen betjenes. Finjustering av styringen gjøres noen ganger som et eget arbeid, se regulering og innstilling av gasskjel.

Kombikjel

Kjelen varmer vann til varmeanlegget og lager også varmtvann direkte ved gjennomstrømning. Den er kompakt og den vanligste løsningen i leiligheter. Med flere bad, eller når dusj og kjøkkenkran brukes samtidig, kan varmtvannsmengden bli for liten.

Systemkjel med bereder

Kjelen varmer bare varmeanlegget og varmer tappevannet i en egen bereder. Den passer i boliger med stort varmtvannsforbruk. Den tar mer plass, og monteringen er mer omfattende fordi også berederen skal kobles til.

Typer avtrekk

• Koaksialt avtrekk gjennom tak. Vanlig i eneboliger når kjelen henger på loftet eller rett under taket.
• Koaksialt avtrekk gjennom vegg. Teknisk enkelt, men på fasaden må avstander til vinduer og nabobygg overholdes, og i borettslag eller sameie trengs det som regel samtykke fra styret.
• Inn i skorstein med innsatsrør. Luften suges inn gjennom spalten mellom innsatsrøret og skorsteinen eller gjennom et eget rør. Den vanligste løsningen ved utskifting av kjel i eldre hus.
• Felles avtrekk i boligblokk. Er kjelene koblet til en felles skorstein, avgjøres endringer gjennom et prosjekt for hele bygget. Der endrer ingen noe på egen hånd.

Prisen på selve kjelen varierer mye etter effekt, merke og om den er kombikjel eller systemkjel, så be om pris fra flere leverandører. Ombygging av skorsteinen eller nytt avtrekk kommer i tillegg, avhengig av lengde og løsning.

• Ny kjel på gammelt innsatsrør i aluminium. I praksis hender det at kjelen kobles til den gamle skorsteinen uten vurdering. Kondensvannet bryter gradvis ned røret, og røykgass eller kondensvann trenger inn i murverket.
• Uten spyling og filter. Slam fra det gamle anlegget tetter varmeveksleren, og kjelen slutter å virke som den skal, ofte allerede første vinter.
• Kondensvann uten vannlås eller i frost. Kloakklukt på badet eller en frosset slange og kjel i feilmodus.
• Avtrekk uten fall mot kjelen. Kondensvann drypper fra endestykket ned på fasaden, og om vinteren vokser det istapper under det.
• Overdimensjonert kjel. Den slår seg ofte av og på, slites raskere og kondenserer dårligere.
• Høy vanntemperatur. Står kjelen hele tiden på 75 til 80 °C, kondenserer den lite, og besparelsen sammenlignet med den gamle kjelen blir liten.
• Sikkerhetsventil uten avløp. Ved første overtrykk står det vann på gulvet eller i skapet.
• Kjel i lukket skap uten avstander. Serviceteknikeren kommer ikke til, og produsenten kan gjøre innsigelser ved garantisaker.

Tilkoblingen på vannsiden gjøres av rørlegger. Gassdelen skal bare utføres av installatører som har dokumentert gasskompetanse, i praksis rørleggere med godkjent gassmontørutdanning etter DSBs veiledning. Før gassanlegget tas i bruk, og etter endringer, skal det kontrolleres. For anlegg med fast rørnett fra tank eller gassnett kreves det i tillegg en uavhengig kontrollør. Mer om dette finner du på siden kontroll av gassanlegg. Ved propananlegg krever gassleverandøren som regel dokumentasjon på forskriftsmessig montering før de leverer gass.

Eieren skal melde fra til kommunen ved brann- og feiervesenet når det er installert nytt ildsted eller gjort vesentlige endringer på fyringsanlegget, og kommunen fører senere tilsyn med anlegget. Sjekk med kommunen om endringen i skorsteinen eller ny avtrekksløsning krever søknad. Ved avtrekk gjennom fasaden i borettslag eller sameie trengs samtykke fra styret.

Be leverandøren om kontrollrapport for gassanlegget, dokumentasjon på avtrekket, protokoll fra oppstarten og garantibevis når jobben er ferdig. Disse papirene trenger du ved reklamasjon og når boligen en gang skal selges.

• kjelen henger rett, er godt festet, og det er plass til service rundt den etter anvisningen,
• det er stengeventiler på tilkoblingene, og filter eller slamutskiller på returen,
• sikkerhetsventilen er koblet til avløp,
• kondensvannsslangen har fall, går via vannlås, har ingen knekk og er frostsikret,
• den horisontale delen av avtrekket har fall mot kjelen, og endestykket sitter godt,
• gjennomføringen i vegg eller tak er tettet, og det kommer ikke inn vann,
• trykket i anlegget etter fylling stemmer med produsentens verdi og synker ikke merkbart etter noen dager,
• det drypper ikke fra tilkoblingene, og kjelen slår seg ikke av og på med få minutters mellomrom under fyring,
• du har kontrollrapport for gassanlegget, dokumentasjon på avtrekket og protokoll fra oppstarten.

Følg med på trykket på manometeret de første ukene. Et langsomt trykkfall betyr lekkasje eller luft i anlegget som må luftes ut. Ser du at kondensvann drypper fra endestykket på avtrekket ned på fasaden, har avtrekket ikke riktig fall.

Aktuell pris for arbeidet med montering av kondenserende gasskjel finner du i NUMIQ-prislisten under varmeanlegg. Prisen oppgis per stykk og gjelder rørleggerarbeid inkludert småmateriell, uten selve kjelen, avtrekksrør, innsatsrør og annet hovedmateriell. Prisen på arbeidet varierer også etter region og by.

Det som påvirker sluttsummen mest:

• om kjelen blir stående på samme sted, eller flyttes og krever nye rør,
• tilstanden til anlegget og behovet for spyling,
• type avtrekk, lengden og om skorsteinen må foringes,
• avstand og høyde til avløp for kondensvannet, eventuelt kondensvannspumpe,
• tilkobling av varmtvannsbereder eller flere varmekretser,
• tilhørende arbeider som demontering av gammel kjel, gasstilkobling, kontroll av gassanlegget og oppstart ved produsentens tekniker.

Må skorsteinen bygges om når jeg bytter til kondenserende kjel?

Som regel ja. En kondenserende kjel trenger et avtrekk som tåler kondensvann og overtrykk. Gamle innsatsrør i aluminium passer ikke. Om det eksisterende avtrekket kan brukes, må vurderes av en fagperson på skorstein.

Hvor ledes kondensvannet fra kjelen?

Til husets avløp via vannlås eller åpen overgang. Slangen må ha fall og må ikke kunne fryse. Er det ikke avløp i nærheten, brukes en liten kondensvannspumpe.

Hvor lang tid tar det å bytte kjel?

Et kjelbytte på samme sted med ferdig avtrekk gjøres som regel på én dag. Med spyling av anlegget, foring av skorstein og flytting av kjelen tar det lengre tid. Oppstart ved teknikeren gjøres noen ganger en annen dag.

Sparer jeg virkelig med kondenserende kjel?

Ja, hvis kjelen går med lav returtemperatur, har utetemperaturkompensert styring og ikke er overdimensjonert. Med et gammelt anlegg innstilt på høye temperaturer blir besparelsen mindre. Tenk også på at regelverket for fossil gass kan endres, så sammenlign gjerne med varmepumpe eller andre fornybare løsninger.

Kan rørleggeren også koble kjelen til gassen?

Bare hvis rørleggeren også har dokumentert gasskompetanse. Gasstilkobling og etterfølgende kontroll skal gjøres av kvalifiserte personer, og uten kontroll skal gassanlegget ikke tas i bruk.