Gassveising av metallrør

Flammen gjør seg best på tynnveggede stålrør med liten diameter. Slike rør finner du i varmeanlegg i eneboliger og eldre leilighetsbygg. Sveiseren kan dosere varmen fint, så det er mindre fare for å brenne hull i den tynne rørveggen. Brenneren trenger heller ikke strøm, og den kommer til i trange hjørner bak radiatoren eller oppunder taket i fyrrommet.

I noen tilfeller velger fagfolk en annen metode:

• Tykke og store rør i fyrrom og sentraler sveises vanligvis med elektrisk lysbue, som går raskere på kraftig materiale
• Kobberrør blir nesten alltid hardloddet, ikke sveiset. Det brukes flamme her også, men kobberet smeltes ikke
• Galvaniserte rør, som er vanlige i gamle vannledninger, skal ikke sveises. Sinken brenner av og gir helsefarlig røyk, og skjøten mister rustbeskyttelsen. Slike rør skjøtes med gjenger eller overgangsdeler
• Gassrør er ikke vanlig rørleggerarbeid på varmeanlegg. Arbeid på gassanlegg skal bare gjøres av en kvalifisert gassmontør, med tetthetsprøve etterpå

I eldre hus har gassveising enda en fordel: De gamle rørene har ofte dimensjoner som moderne pressfittings ikke passer til, eller de er så tynnslitte at de ikke tåler pressing. Med sveis kan det nye rørstykket kobles rett på en frisk del av det gamle røret.

Selve sveisingen går fortere enn mange tror. Det meste av tiden går med til forberedelser og kontroll.

1. Slå av kjelen eller varmekilden, la anlegget kjøle seg ned og tappe ut vannet, i det minste i den delen som skal sveises.
2. Sikre arbeidsstedet: fjerne alt som kan brenne, dekke gulv og vegger med ubrennbar duk eller stålplate og ha brannslukker klar.
3. Kappe bort det skadde rørstykket og rense rørendene for rust, maling og fett helt ned til blankt metall, og eventuelt fase kantene.
4. Tilpasse det nye stykket nøyaktig og feste det slik at skjøten holder linjen og ikke flytter seg under sveising.
5. Stille inn flammen etter godstykkelsen og varme skjøten jevnt rundt hele omkretsen.
6. Sveise skjøten med jevn bevegelse rundt røret, med tilsatstråd ved behov.
7. La sveisen kjøle seg ned av seg selv, uten å kjøle den med vann.
8. Kontrollere sveisen visuelt, fylle og lufte anlegget og gjøre en trykkprøve.
9. Holde brannvakt etter at arbeidet er ferdig og følge med på om støv eller isolasjon ulmer.

Skal røret legges inn i vegg eller gulv, gjøres det først når trykkprøven er godkjent. En lekk sveis bak puss eller sparkel er mye vanskeligere å finne enn en som fortsatt ligger synlig.

Hvor krevende jobben blir, og dermed hva den koster, avhenger mest av hvor lett sveiseren kommer til skjøten og hvilken tilstand rørene er i. Et fritt rør i fyrrommet eller på veggen, der brenneren kommer rundt hele røret, er enkelt. Det blir mer komplisert når:

• Skjøten sitter tett inntil vegg, i et hjørne eller under taket, og sveiseren må jobbe i en ubekvem stilling
• Røret er kraftig rustet, og det må letes etter et sted der godset er tykt nok til å sveises
• Det er trepanel, himling, ledninger eller plastrør i nærheten som må beskyttes
• Hele stigerøret i en bygård må tappes ned, slik at flere leiligheter blir berørt
• Det etter sveisingen skal piggs spor, mures og pusses

I borettslag og sameier er stigerørene til varmeanlegget felles. Selv om røret går gjennom leiligheten din, bør du ta kontakt med styret før noe gjøres, slik at tidspunkt for nedtapping og varsling av naboene blir avtalt på forhånd. Da slipper du at varmen går i flere leiligheter uten at noen vet hvorfor.

Gassveising er arbeid med åpen flamme og trykkflasker. Det hører hjemme hos en opplært sveiser og er ikke noe for hjemmesnekkere. I Norge regnes dette som varme arbeider, og forsikringsselskapene krever som regel at den som utfører jobben har gyldig sertifikat for varme arbeider. Det betyr blant annet at arbeidsstedet skal være klargjort, at slukkeutstyr er på plass, og at det holdes brannvakt etterpå, vanligvis i minst en time.

Hvorfor er brannvakten så viktig? Gnister og glødende metall kan antenne støv i et rørspor, isolasjon eller treverk bak veggen, og det kan skje med forsinkelse. Noen branner merkes først etter at sveiseren har gått. Du kan selv bidra ved å rydde bort alt som kan brenne rundt rørene før sveiseren kommer, og sørge for at rommet kan luftes.

Kjenner du gasslukt under arbeidet, skal arbeidet stoppes med en gang. Luft ut, ikke rør lysbrytere eller elektriske apparater, gå ut og ring 110.

Disse problemene går igjen i praksis:

• Dårlig rensede rørender: Rust og maling gir porer, og sveisen begynner å lekke etter en tid
• Hull i rørveggen på tynne rør, når flammen er for kraftig eller blir stående for lenge på ett sted
• Manglende gjennomsveising i roten: Skjøten ser fin ut utenpå, men metallet er ikke smeltet sammen gjennom hele godstykkelsen
• Sveis på tynnslitt rør: Skjøten er tett, men røret litt lenger bort er så rustent at det snart sprekker
• Rør lagt inn uten trykkprøve, der lekkasjen først viser seg som en fuktig flekk på veggen

Når jobben overleveres, bør du se særlig etter dette:

• Sveisen er sammenhengende rundt hele røret, uten hull, sprekker og synlige porer
• Rørene ligger på linje og er ikke skjeve eller nedsunket
• Det er ingen brennmerker rundt arbeidsstedet, og gulv og vegger er uskadde
• Anlegget er fylt, luftet og har bestått trykkprøven
• Skjøtene er tørre også når anlegget går med full driftstemperatur
• Radiatorene blir jevnt varme, og det bobler ikke av luft i anlegget
• Trykket på kjelens manometer holder seg stabilt etter noen dagers drift
• Rør som skal skjules, er lukket inn først etter tetthetsprøven