Jording og potensialutjevning av varmeanlegget

I dagligtale brukes «jording» om alt, men teknisk sett er det to forskjellige ting. Jording er forbindelsen mellom elanlegget og selve jorden, for eksempel via en jordelektrode i grunnmuren eller et jordspyd. Potensialutjevning betyr at alle ledende metalldeler i bygget kobles sammen og til denne jordingen. Når noen snakker om å jorde varmeanlegget, mener de nesten alltid potensialutjevning.

Hvorfor er dette viktig? Tenk deg at isolasjonen i en vaskemaskin eller en bereder blir skadet, og en strømførende leder kommer borti metallkappen. Er metalldelene i huset riktig koblet sammen, har feilstrømmen en vei å gå. Jordfeilbryteren eller sikringen kobler da ut kretsen raskt. Det oppstår heller ingen spenningsforskjell mellom radiatoren og blandebatteriet som kan gå gjennom en person som tar på begge.

Man skiller mellom to nivåer. Hovedutjevning kobler vanninntak, varmeanlegg, eventuelle gassrør og metallkonstruksjoner til hovedjordskinnen ved sikringsskapet, der rørene kommer inn i bygget. Supplerende utjevning gjøres i rom med høyere risiko, typisk bad og teknisk rom, der metalldeler som står nær hverandre kobles sammen.

Dette er arbeid på den elektriske beskyttelsen. Derfor skal det utføres av en registrert elektrovirksomhet, ofte i samarbeid med rørleggeren. Gangen er vanligvis slik:

1. Befaring: Elektrikeren ser etter hovedjordskinnen, sjekker hvor den eksisterende utjevningen går og hvilke deler av varmeanlegget som er av metall.
2. Planlegging: Elektrikeren bestemmer hvilke deler som skal kobles til og hvilken vei lederne skal gå. I et nybygg inngår dette i planleggingen av elanlegget.
3. Montering av klemmer: Elektrikeren pusser metallrørene rene og monterer jordklemmer som ligger tett mot blankt metall.
4. Trekking av ledere: En gul og grønn leder med riktig tverrsnitt går fra klemmene til utjevningsskinnen. Den festes langs hele traseen og beskyttes der den kan bli skadet.
5. Tilkobling av kjel og utstyr: Kjel, varmepumpe, bereder eller fordeler kobles til slik produsenten beskriver i monteringsanvisningen.
6. Måling: Elektrikeren måler at beskyttelseslederne og utjevningen henger sammen. Resultatene skal inngå i dokumentasjonen av anlegget.

I noen eldre hus mangler det en fungerende jordelektrode. Da kommer graving og måling av jordmotstanden i tillegg. Det er en egen elektrojobb.

Disse delene av varmeanlegget kobles vanligvis til potensialutjevningen:

• Metallrør i vannbåren varme der de kommer inn i teknisk rom eller ved fordeleren
• Kjel, varmepumpe eller elektrokjel
• Varmtvannsbereder av metall og tilkoblingene til den
• Metalldeler på badet, når elektrikeren vurderer at det trengs

Klemmene eller båndene må være laget av et materiale som tåler kontakt med røret uten å korrodere. Kobberrør trenger en annen klemme enn galvaniserte stålrør. Velger man feil, oppstår det korrosjon, og etter hvert leder ikke forbindelsen lenger. Lederen har gul og grønn isolasjon og et tverrsnitt i tråd med gjeldende installasjonsnormer (NEK 400). Elektrikeren velger riktig størrelse ut fra om det er hovedutjevning eller supplerende utjevning.

Gass er mindre vanlig i norske hjem, men noen har gasskjel eller gassanlegg. Da gjelder egne regler. Det sitter ofte en isolerende skjøt på gassrøret, og utjevningen gjøres innenfor den. Ikke rør gassanlegget selv. Kjenner du gasslukt mens arbeidet pågår, skal du ikke bruke brytere eller åpen flamme. Steng hovedkranen hvis du kan gjøre det trygt, luft ut, gå ut og ring 110.

Enklest er det i nybygg eller ved full utskifting av varmeanlegget. Da ligger rørene åpent, og hovedjordskinnen sitter gjerne nær teknisk rom. Elektrikeren monterer noen få klemmer og trekker korte ledere.

Disse forholdene gir mer arbeid:

• Gamle rør som først må renses for maling og rust
• Rør som ligger skjult i vegg eller gulv og må gjøres tilgjengelige
• Lang avstand mellom teknisk rom og sikringsskapet
• Hus uten fungerende jording, der det må etableres en ny jordelektrode
• Leilighet i borettslag eller sameie, der stigerørene er fellesanlegg og du må avklare med styret før noe gjøres

Ofte ser man at deler av et gammelt stålrøranlegg skiftes ut med plastrør. Plast leder ikke strøm, så den opprinnelige forbindelsen brytes. Metallpartiene på hver side av plastrøret blir da hengende uten kobling. I slike tilfeller må utjevningen suppleres.

• Klemmen er montert over maling eller rust, slik at den ikke får god kontakt
• Utjevningen er koblet til nøytrallederen i stedet for beskyttelseslederen
• Ingen supplerer den brutte forbindelsen etter overgang til plastrør
• Uheldig metallkombinasjon i skjøten, som fører til korrosjon
• Lederen henger løst der den kan bli skadet av fukt eller av at noen tar borti den
• Skjøtene er kledd inn bak fliser eller plater og kan ikke kontrolleres senere
• Rørleggeren «kobler til jord» selv, uten elektriker og uten måling

Husk at varmerør og vannrør aldri skal erstatte jordingen av elanlegget. Varmeanlegget kobles til beskyttelsen, men det utgjør ikke beskyttelsen selv.

Om utjevningen virker, viser bare en måling. Det kan du ikke se med øynene. Ved overtakelsen kan du likevel sjekke noen ting selv:

• Klemmene er godt trukket til og sitter på rent metall
• Lederne har gul og grønn isolasjon og er festet langs hele traseen
• Kjel, bereder og de avtalte metallrørene er koblet til
• Skjøtene er tilgjengelige og ikke murt eller kledd inn
• Lederne er merket ved utjevningsskinnen eller beskrevet i dokumentasjonen
• Elektrikeren har målt kontinuiteten
• Du har fått samsvarserklæring og dokumentasjon fra elektrovirksomheten med måleresultater