Legging av systemplate for vannbåren gulvvarme

Systemplaten gjør tre ting på en gang. Den holder rørene i riktig avstand, slik at gulvet blir jevnt varmt. Den isolerer rett under rørene, slik at varmen går opp i påstøpen. Og toppfolien med omlegg og låser hindrer at fersk påstøp renner ned i skjøtene og lager kuldebroer under rørene.

Den vanligste typen er knasteplaten, ofte kalt noppeplate. Det er trykkfast EPS med knaster som røret tråkkes ned mellom. Knastene står i et fast mønster, gjerne med cirka 50 mm mellom hver, slik at rørleggeren kan legge rør med senteravstand på 100, 150 eller 200 mm uten å måle. Oversiden er vanligvis dekket med en kraftig plastfolie som beskytter isolasjonen mot tråkk og mot fukt fra påstøpen.

Hvorfor ikke bare legge rørene på vanlig isolasjon? Det går an, men da må rørene festes med klips eller skinner, og de har lett for å løfte seg når påstøpen helles. Systemplaten forenkler arbeidet og gir et mer forutsigbart resultat.

Knasteplate med integrert isolasjon

Dette er standardvalget i nybygg og ved større rehabiliteringer. Under knastene ligger et isolasjonslag, ifølge produsenten som regel rundt 10 til 30 mm. Platen legges oppå annen isolasjon som står for hovedisoleringen av gulvet. Fordelen er rask legging og godt feste for rørene. Sjekk hvilken rørdimensjon platen er laget for, og hvilken trykkfasthet den har. I vanlige oppholdsrom holder normal trykkfasthet etter produsentens anbefaling. Under et tungt kjøkken, en peis med tung innsats eller i en garasje trenger du en sterkere type.

Knastefolie uten isolasjon

En tynn, formet folie med knaster som legges oppå isolasjon som allerede er lagt. Den brukes når den som prosjekterer vil ha isolasjon av en annen type, for eksempel med høyere trykkfasthet eller bedre isolasjonsevne. Leggingen tar litt lenger tid, fordi isolasjon og folie legges hver for seg, og folien må ligge helt uten bølger.

Flat systemplate for klipssystem

En plate med laminert folie og trykket rutenett, der rørene festes med plastklips ved hjelp av et håndverktøy. Mange kaller det tackersystem. Det er mer fleksibelt i rom med uregelmessige former og skrå vegger, og røret kan legges utenfor rutenettet. Til gjengjeld holdes rørene bare av klipsene, og ved uforsiktig utlegging av påstøp kan de løsne.

Lavtbyggende plater for rehabilitering

I eldre leiligheter mangler det ofte høyde til et fullt gulvoppbygg. Det finnes tynne plater for rør med mindre dimensjon, som støpes inn med tynn, selvutjevnende avrettingsmasse. De har lite eller ingen isolasjon og passer derfor først og fremst over oppvarmede rom. Over en kald kjeller, en kryperom eller på grunnen fungerer de ikke godt uten ekstra isolasjon.

Hva med trebjelkelag?

I mange norske hus ligger gulvet på trebjelkelag, og der brukes ofte sporplater med varmefordelingsplater av aluminium i stedet for påstøp. Det er et annet system enn det som beskrives her. Systemplate med påstøp krever et underlag som tåler vekten, og det må tømrer eller den som prosjekterer vurdere før du velger løsning.

Viser prislisten flere varianter av denne jobben, ligger forskjellen som regel i platetype, isolasjonstykkelse og om det også legges et underliggende isolasjonslag og kantisolasjon. Avklar hva posten faktisk omfatter før du bestiller.

Mest tid går tapt på byggeplasser der underlaget ikke er ferdig. Før leggingen starter, bør dette være på plass:

• Plant og rent underlag. Betongplate eller dekke uten ujevnheter, mørtelrester og byggavfall. Avvikene bør ligge innenfor det plateprodusenten oppgir, vanligvis bare noen få millimeter under en to meter lang rettholt. Større ujevnheter må rettes opp.
• Fukt- og radonsperre på grunnen. Ligger gulvet på grunn, må fuktsperren og eventuell radonsperre være lagt og være hel. Systemplaten erstatter ingen av dem, og hull i sperren som oppdages senere er vanskelige å utbedre.
• Føringer i gulvet. Elektriske trekkerør, vann og avløp som skal ligge i gulvet må være ferdige og festet. Helst ligger de i det nederste isolasjonslaget, som skjæres ut rundt dem, eller i et utjevningslag.
• Puss og vinduer. Innvendig puss og vinduer bør være ferdige, slik at platene ikke tilsmusses og kantisolasjonen har noe å støtte seg mot.
• Høydeplan for gulvet. Det må være kjent hvor ferdig gulv skal ligge, og hvor tykk påstøpen og gulvbelegget blir. Det bestemmer isolasjonstykkelsen.
• Plassering av fordelerskap. Fordelerskapet bør være satt opp, slik at platen kan tilpasses riktig rundt det.

Kantisolasjon

Første steg er en kantstripe av skumplast som festes langs hele omkretsen av rommet, rundt søyler, dørkarmer og rørgjennomføringer. Den er vanligvis rundt 8 til 10 mm tykk og så høy at den stikker opp over den ferdige påstøpen. Stripen gir påstøpen rom til å utvide seg når den varmes opp, og skiller gulvet fra veggene. Det hjelper også mot trinnlyd. Stripen har som regel et folieskjørt som senere legges inn over systemplaten.

Underliggende isolasjon

Er det beskrevet i prosjektet, legges først et nederste isolasjonslag, enten varmeisolasjon eller trinnlydplater. Platene legges i forband, med forskjøvne skjøter og tett mot hverandre. Ligger det flere lag, skal skjøtene i de ulike lagene ikke treffe hverandre. Rundt føringer skjæres isolasjonen ut, eller mellomrommene fylles med utjevningsmasse, slik at systemplaten får full anlegg over hele flaten.

Legging av systemplatene

Platene legges fra ett hjørne, som oftest fra veggen ved fordelerskapet eller fra den lengste rette veggen. De skjøtes med folieomlegg eller låser i kantene, slik at overflaten blir sammenhengende uten åpninger. Reststykket som kappes av ved enden av en rad brukes gjerne som start på neste. Det sparer materiale og forskyver samtidig skjøtene.

Platene kappes med en skarp kniv eller en fin sag. Ved dørkarmer, rør og i hjørner må det kappes nøyaktig, fordi hver åpning er et sted der påstøpen kan renne inn under platen. Små åpninger fylles med reststykker eller tapes etter produsentens anvisning.

Folieskjørt og dilatasjoner

Folieskjørtet på kantstripen legges inn over platene og tapes, slik at påstøpen ikke renner ned mellom stripe og plate. I døråpninger, og der gulvet skal deles i felt, settes det inn dilatasjonsprofiler. Et felt bør som regel ikke være for stort eller for langt og smalt. En vanlig tommelfingerregel er inntil omtrent 40 m² og maks rundt 8 m på den lengste siden, men de konkrete verdiene bestemmes av prosjektet eller av produsenten av påstøpen.

Overlevering til rørleggeren

På den ferdige flaten legger rørleggeren gulvvarmerørene, kobler dem til fordeleren og trykktester anlegget. Deretter legges påstøpen. Blir det en pause før rørene kommer, må platene beskyttes mot tråkk, særlig mot gåing med tunge løft og trillebår uten at det er lagt ut plater å kjøre på.

Hvor mye arbeid det blir på stedet, varierer mye med forholdene. Det går raskt og greit når:

• Rommene er store og rektangulære, med få hjørner og gjennomføringer
• Underlaget er plant og rent og ikke må rettes opp
• Materialet står tørt og lett tilgjengelig på stedet
• Føringene i gulvet er ferdige, og det er kjent hvor de ligger

Jobben tar derimot lengre tid ved:

• Små rom, ganger og bad med mange kapp
• Buede eller skrå vegger, søyler, trapper og nisjer
• Mange rør og trekkerør som går gjennom gulvet
• Ujevnt underlag som må rettes med avretting eller utjevningsmasse
• Isolasjon i flere lag med både varme- og trinnlydplater
• Dårlig adkomst, for eksempel bæring til en høy etasje uten heis
• Arbeid i en delvis bebodd bolig, der resten av boligen må beskyttes og holdes ren

Leggingen av systemplaten ligger midt i en kjede. Før den kommer murer eller betongarbeider, autorisert elektriker, rørlegger og den som legger fukt- og radonsperre. Etter den kommer rørleggeren med gulvvarmerørene, deretter påstøp eller avretting, og til slutt flislegger eller den som legger parkett og annet gulvbelegg. Det viktigste å koordinere er høydene. Velges isolasjonen uten å ta hensyn til tykkelsen på påstøp og gulvbelegg, ender det med for lave døråpninger, høye terskler eller et trinn mellom rommene.

Hvor tykk påstøpen må være over røret, avhenger av typen. Ved sementbasert påstøp regner man vanligvis med en tykkere overdekning, omtrent rundt 45 mm. Ved anhydrittbasert avretting kan den være tynnere. Det er likevel alltid produsentens og prosjektets anvisninger som gjelder. Ved flytende avrettingsmasse er det særlig viktig at alle folieskjøter er tette, ellers kryper massen inn under platene.

Selve leggingen går ikke tregt. I en enebolig med vanlig planløsning klarer et erfarent lag det som regel på en til to dager, i oppdelte rom tar det lengre tid. Det er tiden etterpå som tar tid. Påstøpen må tørke, sementbasert påstøp vanligvis i flere uker, og før gulvbelegget legges skal gulvvarmen kjøres opp gradvis etter en oppvarmingsplan. Disse tidene blir ikke kortere av at platen legges raskere.

De fleste problemene dukker først opp i det ferdige gulvet, når de ikke lenger er enkle å rette.

• Ujevnt underlag. Platen vipper, gir etter når du går på den, og påstøpen over får ujevn tykkelse. Det gir sprekker og et gulv som er ujevnt varmt.
• Manglende eller brutt kantisolasjon. Påstøpen presser mot veggen når den varmes opp, sprekker eller overfører lyd til naborommene. I leilighetsbygg er dette en vanlig årsak til klager på trinnlyd.
• Åpninger mellom platene. Påstøpen renner inn under platen og lager en kuldebro. Varmen forsvinner nedover, og gulvet varmes opp saktere.
• Feil trykkfasthet på isolasjonen. Myk isolasjon under tunge møbler eller i en garasje trykkes sammen over tid, og påstøpen synker.
• For lite isolasjon mot grunnen eller over kalde rom. Gulvvarmen virker, men varmer unødvendig opp grunnen eller kjelleren.
• Føringer under platen uten utjevning. Platen ligger på rørene som på en rygg, skades, og det oppstår en sprekk over føringene.
• Glemte dilatasjoner i døråpninger. Påstøpen sprekker nettopp i overgangen mellom rommene. Rør som krysser en dilatasjon må ha beskyttelsesrør, og det tar rørleggeren seg av.
• Nedtråkkede knaster. Røret holdes ikke på plass der knastene er ødelagt, og løfter seg når påstøpen helles.

Legging av systemplate er en jobb en nevenyttig person kan klare selv. Den berører verken gass eller strøm og krever ikke spesialverktøy. Rørene, tilkoblingen til fordeleren og trykktesten bør du likevel overlate til rørleggeren. Avtal med rørleggeren på forhånd hvilken senteravstand som skal brukes, hvor tykk isolasjonen skal være og hvor dilatasjonene skal ligge.

1. Kontrollere planheten i underlaget med en lang rettholt og merke av steder som må rettes opp.
2. Feie og støvsuge underlaget og fjerne mørtelrester og avfall.
3. Kontrollere fukt- og radonsperren mot grunnen og få eventuelle skader utbedret.
4. Feste kantisolasjonen langs hele omkretsen av rommet, rundt dørkarmer og gjennomføringer.
5. Legge det nederste isolasjonslaget med forskjøvne skjøter og skjære det nøyaktig ut rundt føringer.
6. Begynne å legge systemplatene fra hjørnet ved fordelerskapet eller fra den lengste rette veggen.
7. Skjøte platene med omlegg eller låser slik at det ikke blir noen åpninger.
8. Bruke reststykket fra enden av en rad som start på neste rad, slik at skjøtene forskyves.
9. Kappe platene rundt dørkarmer, rør og fordelerskap med en skarp kniv.
10. Legge folieskjørtet fra kantstripen inn over platene og tape det fast.
11. Sette inn dilatasjonsprofiler i døråpninger og der feltinndelingen tilsier det.
12. Gå over hele flaten, tape små åpninger og bytte ut skadede plater.
13. Dekke flaten med plater eller holde seg unna den til rørleggeren kommer.

Er du usikker på høydene eller trykkfastheten på isolasjonen, bør du sjekke med den som prosjekterer eller med rørleggeren. En feil i dette laget kan senere bare rettes ved å bryte opp påstøpen.

Det beste er å kontrollere arbeidet rett etter at platene er lagt, og gjerne en gang til etter at rørene er på plass. Ta bilder av hele flaten. Bildene er gull verdt når du om noen år lurer på hvor rør og føringer går. Gå gjennom disse punktene ved overtakelsen:

• Kantisolasjonen går rundt hele rommet, rundt dørkarmer og gjennomføringer og er ikke brutt noe sted
• Folieskjørtet ligger inn over platene og er tapet
• Platene ligger tett inntil hverandre uten synlige åpninger eller åpne låser
• Platen vipper ikke og gir ikke etter når du går på den
• Knastene er ikke tråkket ned, og folien er ikke revet
• Skjøtene i det nederste isolasjonslaget er forskjøvet, og det er ingen kuler over føringene
• Høyden på overflaten stemmer med høydeplanen for gulvet
• Dilatasjonsprofilene står i døråpninger og der prosjektet viser
• Platen er nøyaktig tilpasset rundt fordelerskapet
• Flaten er ren, uten avfall og materialrester
• Det finnes bilder av hele flaten