Lufting av radiator og påfylling av trykk

Luft er lettere enn vann og samler seg derfor på de høyeste punktene i anlegget: øverst i radiatorene og i den øverste etasjen. Dette er de vanlige tegnene:

• Radiatoren er varm bare nederst eller blir ikke varm i det hele tatt, selv om varmekilden går
• Kluking og bobling i radiatoren eller rørene, særlig når varmen settes på
• Lavt trykk på manometeret eller en feilmelding om lavt trykk på kjelen eller varmepumpen
• Rommet er kaldere enn det termostaten er stilt inn på

Hvorfor synker egentlig trykket? Når du lufter, forsvinner det litt vann sammen med luften. Små tap skjer også ved pakninger og ventiler. Må du fylle på ofte, for eksempel med noen ukers mellomrom, er det en lekkasje et sted, eller så fungerer ikke ekspansjonskaret som det skal. Da hjelper det ikke å fylle på mer vann. Ring heller en rørlegger.

En rørlegger eller en erfaren hjemmesnekker gjør jobben i to trinn: først luft ut, så fyll på trykk. Motsatt rekkefølge gir ingen mening, fordi trykket ville sunket igjen etter luftingen.

Før lufting slås varmen og sirkulasjonspumpen av, og anlegget får stå i ro en stund. Da stiger luften opp, og vannet kjøles litt ned. Deretter åpnes luftenippelen på hver radiator. Den sitter vanligvis i det øverste hjørnet på siden. Du åpner den med en luftenøkkel, på noen typer med en flat skrutrekker. Nippelen står åpen så lenge det suser luft ut. Den lukkes når det kommer en jevn stråle vann uten bobler. I et hus med flere etasjer begynner du i nederste etasje og går oppover, fordi radiatorene øverst samler mest luft.

Å fylle på trykk betyr å slippe inn vann gjennom påfyllingsventilen. Den sitter som regel under kjelen, på innedelen til varmepumpen eller på røret like ved. Noen anlegg har en fleksibel slange som kobles til kaldtvannet. Vannet slippes inn sakte mens du følger med på manometeret. På et vanlig anlegg i en enebolig ligger trykket på kaldt anlegg ofte et sted mellom 1 og 2 bar. Riktig verdi står i bruksanvisningen fra produsenten. I høyere hus kan det trengs litt mer trykk for at vannet skal nå helt opp til de øverste radiatorene.

I en enebolig eller en leilighet med egen varmekilde klarer du dette selv. Du tar ikke noe fra hverandre, du bruker bare ventiler som er laget for at brukeren skal betjene dem. Bor du i et borettslag eller sameie med felles varmesentral eller fjernvarme, fyller du ikke på trykk selv. Spør styret eller vaktmesteren om du kan lufte radiatoren selv, og hvordan det gjøres i ditt bygg.

1. Slå av varmen og sirkulasjonspumpen, og vente til radiatorene er blitt lunkne.
2. Lese av manometeret og merke seg hvilket trykk det viser.
3. Legge en klut under luftenippelen eller holde en liten skål under den.
4. Vri nippelen sakte med luftenøkkelen, omtrent en kvart til en halv omdreining, ikke mer.
5. La luften suse ut og vente til det kommer vann uten bobler.
6. Stenge nippelen, bare stramme lett, uten å bruke kraft.
7. Gjøre det samme på de andre radiatorene, fra nederste etasje og oppover.
8. Kontrollere manometeret på nytt.
9. Åpne påfyllingsventilen sakte hvis trykket er under produsentens verdi, og følge med på viseren.
10. Stenge påfyllingsventilen godt når trykket har nådd anbefalt verdi. Er det en slange, koble den fra slik bruksanvisningen beskriver.
11. Starte varmen igjen og etter en halvtime til en time sjekke at radiatorene er varme over hele flaten.
12. Se på trykket en gang til når anlegget er varmt, og gjenta luftingen ved behov.

Har du en gasskjel og kjenner gasslukt, skal du ikke slå noe av eller på. Luft ut, gå ut av rommet og ring 110 eller 112. Alt arbeid på selve kjelen, brenneren eller røykkanalen skal bare gjøres av en kvalifisert servicetekniker. Det samme gjelder elektriske deler på kjelen eller varmepumpen, som bare et registrert elektroforetak skal åpne og reparere.

Det enkle tilfellet er et nyere anlegg med radiatorer som er lette å komme til, ventiler som fungerer, og en varmekilde med påfyllingsventil og et manometer som er lett å lese. Da klarer en vanlig huseier jobben på kort tid. Disse situasjonene krever mer tid og erfaring:

• Mange radiatorer og flere etasjer, der du må gjennom hele huset og noen ganger lufte flere ganger
• Fastrustede luftenipler som ikke lar seg åpne, eller som lekker etterpå og må byttes
• Radiatorer bak møbler eller under radiatorkasser som er vanskelige å komme til
• Eldre anlegg med slam og avleiringer, der det kommer mørkt vann ut og radiatoren fortsatt ikke blir varm
• Trykk som synker gang på gang, noe som tyder på lekkasje eller et defekt ekspansjonskar
• Kombinasjon med vannbåren gulvvarme, der kursene luftes via fordelerskapet og fremgangsmåten er mer krevende

I slike tilfeller handler det ikke bare om lufting, men om å finne årsaken. Rørleggeren sjekker da ekspansjonskaret, pumpen og termostatventilene, og vurderer om anlegget trenger en gjennomspyling.

• Lufting mens varmen står på: vannet er varmt og pumpen sprer luften rundt i anlegget, så du får ikke ut alt
• Nippelen skrudd for langt opp: den lille nippelen kan skrus helt ut, og da spruter vannet på vegg og gulv
• Stengt for tidlig: nippelen skal lukkes først når det kommer rent vann uten bobler, ikke ved første sprut
• Glemt å fylle på: trykket blir liggende lavt etter luftingen, og kjelen eller varmepumpen stopper etter en stund
• For høyt trykk: sikkerhetsventilen åpner, på vanlige anlegg ofte rundt 2,5 til 3 bar, og det begynner å dryppe
• Påfyllingsventilen ikke helt stengt: det siver inn vann og trykket stiger av seg selv
• Fylle på igjen og igjen uten å finne årsaken: nytt vann tar med seg oksygen og mineraler som gir rust og avleiringer

Når du har luftet og fylt på, lar du anlegget bli varmt og går gjennom disse punktene:

• Alle radiatorene er jevnt varme over hele flaten, også øverst
• Det kluker eller bobler ikke i radiatorer eller rør
• Trykket på kaldt anlegg ligger innenfor produsentens verdier
• Trykket stiger litt når anlegget blir varmt, men kommer ikke i nærheten av grensen for sikkerhetsventilen
• Luftenipplene er tørre og drypper ikke
• Påfyllingsventilen er stengt, og slangen er koblet fra hvis bruksanvisningen krever det
• Kjelen eller varmepumpen viser ingen feilmelding
• Trykket har ikke sunket merkbart etter noen dager i drift