Montering av sirkulasjonspumpe for varmtvann

I et vanlig anlegg går varmtvannet fra berederen ut til kranene i ett rør. Når ingen tapper vann, blir vannet i røret kaldt. Med sirkulasjon legges det inn et ekstra returrør som fører vannet fra det tappestedet som ligger lengst unna, tilbake til berederen. Pumpen sitter på denne returen og driver vannet sakte rundt, så rørene holder seg varme.

Det lønner seg særlig der:

• Bad eller kjøkken ligger langt unna berederen
• Huset har flere etasjer eller flere bad
• Dere ofte lar vannet renne lenge før det blir varmt
• Rørene uansett skal fornyes, slik at det er enkelt å legge inn en retur

I en mindre leilighet med korte rør er gevinsten som regel liten. Bor du i borettslag eller sameie med felles varmtvann, er det styret som har ansvaret for sirkulasjonen i bygget. Ikke gjør inngrep i felles stigerør uten at du har avklart det med styret først.

I nybygg planlegges sirkulasjonen sammen med resten av røranlegget. Skal den ettermonteres, må rørleggeren først finne ut om det går an å legge et returrør, og hvor det kan gå. En vanlig jobb ser slik ut:

1. Vurdere eksisterende rør: trasé, dimensjoner, tilstand og om berederen har eget tilkoblingspunkt for sirkulasjon.
2. Planlegge traseen for returrøret og plassen til pumpen, oftest i teknisk rom ved berederen.
3. Stenge vanntilførselen, tømme den delen av anlegget det gjelder og slå av oppvarmingen.
4. Legge returrøret og koble det til de siste tappestedene eller til enden av varmtvannsledningen.
5. Montere pumpen med stengeventil på begge sider og tilbakeslagsventil, og ved lange rørstrekk også innreguleringsventiler.
6. Isolere både varmtvannsrøret og returrøret.
7. Fylle anlegget, lufte det og trykkteste for lekkasjer.
8. Få pumpen koblet til strøm og stille inn styringen.
9. Kontrollere at det virker ved vanlig tapping på alle bad og på kjøkkenet.

Et rent pumpebytte er som regel unnagjort på noen timer. Å legge inn et nytt returrør ved en rehabilitering kan ta en hel dag eller mer, avhengig av hvor mye som må åpnes og repareres etterpå.

Én ting mange ikke vet: en pumpe for varmt tappevann er ikke det samme som en pumpe for vannbåren varme. I sirkulasjonen går det drikkevann med oksygen i, og pumpehuset må derfor være laget for drikkevann, vanligvis i bronse eller rustfritt stål. En pumpe i støpejern fra et varmeanlegg ville rustet raskt i en slik sløyfe.

Når det gjelder kapasitet, holder det som regel med en liten, energieffektiv pumpe i en enebolig. En for kraftig pumpe gir ikke mer komfort, bare mer støy, større varmetap og raskere slitasje på rørene.

Du kan velge mellom disse måtene å styre pumpen på:

• Tidsstyring: pumpen går for eksempel morgen og kveld, når dere bruker mest varmtvann
• Temperaturstyring: pumpen starter når vannet i returen er kjølt ned under en innstilt verdi
• En kombinasjon av tid og temperatur, som ofte er den mest fornuftige løsningen i praksis
• Start ved behov med en knapp eller via smarthussystem

Hvorfor ikke bare la pumpen gå hele tiden? Fordi hele sløyfen da hele tiden taper varme, og berederen må varme opp igjen og igjen. God styring gir samme komfort og kutter mye unødvendig drift.

I et lukket anlegg med tilbakeslagsventil skal berederen også ha sikkerhetsventil, og ofte et ekspansjonskar beregnet for drikkevann. Karet tar opp at vannet utvider seg når det varmes, og skåner rør og armaturer.

Hvor omfattende jobben blir, avhenger mest av om returrøret bare skal kobles inn i et anlegg som er forberedt, eller om det må legges helt nytt.

• Enklere blir det med en bereder som har tilkobling for sirkulasjon, tilgjengelige rør i teknisk rom og rør som går i himling eller sjakt
• Vanskeligere blir det når rørene ligger i vegger og gulv, slik at det må freses spor og flislegger eller maler må utbedre etterpå
• Et hus med flere rørkurser gir mer arbeid, fordi kursene må innreguleres med ventiler
• Gamle galvaniserte stålrør kan vise seg å være gjengrodd, og da må deler av anlegget skiftes

Fast tilkobling av pumpen til det elektriske anlegget eller til styringen på en varmepumpe eller kjel skal utføres av en autorisert elektriker fra et registrert elektroforetak. Er anlegget koblet til en varmepumpe, kjel eller fjernvarmesentral, er det lurt å ta med servicefirmaet for den enheten, slik at innstillingene henger sammen.

I praksis går de samme feilene igjen:

• Manglende eller feilmontert tilbakeslagsventil, så vannet går feil vei i sløyfen og blandes
• Pumpe beregnet for varmeanlegg i stedet for drikkevann
• Uisolert returrør som i praksis varmer opp veggene
• Pumpe uten styring som går døgnet rundt
• Pumpe montert så det er vanskelig å komme til den ved service
• For lav temperatur i sløyfen, som øker risikoen for at legionellabakterier formerer seg

Til det siste punktet: lunkent vann som sirkulerer hele tiden, er gode forhold for bakterier. Derfor anbefales det vanligvis å holde varmtvannet i sløyfen på rundt 55 °C eller mer, og å varme det opp ekstra med jevne mellomrom hvis berederen har en slik funksjon. Høy temperatur i røret betyr at det bør sitte en blandeventil som hindrer skålding ved kranene. Still inn nøyaktige verdier etter anbefalingene fra produsenten av berederen og gjeldende NS-EN.

Når jobben er ferdig, bør du kontrollere at:

• Varmt vann kommer nesten med en gang ved kranen som ligger lengst unna
• Pumpen går stille, uten summing og vibrasjoner
• Alle skjøter er tørre, og at det er gjort trykktest
• Pumpen har stengeventil på begge sider og tilbakeslagsventil
• Både varmtvannsrør og returrør er isolert
• Styringen er stilt inn etter døgnrytmen deres, og at du vet hvordan du endrer den selv
• Temperaturen i sløyfen ikke er unødvendig lav
• Du har fått bruksanvisning for pumpen, garantibevis og en beskrivelse av hvordan den er koblet