Montering av klimaanlegg: pris 2026 og hva den består av

En standardmontasje av et splittanlegg er en tydelig avgrenset pakke. Den omfatter montering og igangkjøring av innedel og utedel og én gjennomføring i veggen. Kobberrør og strømkabel er med opp til 3 meter. I tillegg får du kondensavløp med naturlig fall ut mot utedelen, veggbrakett, dekkende kanaler med formstykker, opplæring i bruk og en monteringsrapport. Den fullstendige listen og aktuelle priser finner du i prislisten lenger opp på siden.

Det er tre grupper arbeid som kommer i tillegg:

• Lengre rørføring. Hver meter utover de første 3 meterne beregnes etter anleggets effekt. Kraftigere anlegg trenger nemlig rør med større diameter.
• Bygningsmessige arbeider. Det gjelder å meisle ut og pusse igjen spor, en ekstra gjennomføring eller kjerneboring gjennom armert betong eller en etterisolert vegg.
• Krevende forhold. Det gjelder montering på tak, under et vindu eller høyere enn 3 meter, der det trengs stillas eller lift. Tillegget fastsettes etter befaring, ut fra hvor krevende jobben er.

Derfor er det lurt å be om et tilbud med enkeltposter i stedet for én samlet sum. Et slikt tilbud kan du selv kontrollere, og montøren kan begrunne det, fordi hver meter og hver gjennomføring står oppført.

Et splittanlegg består av én innedel og én utedel. Det er en rimelig, driftssikker og enkel løsning å serve. Med multisplit kobles to eller flere innedeler til én utedel, i leiligheter som regel to eller tre. Du sparer plass på fasaden eller balkongen. Til gjengjeld blir rørene lengre, det blir flere skjøter, og hvis utedelen svikter, står alle rommene uten kjøling eller varme samtidig. Med to rom ved siden av hverandre er forskjellen ofte liten. Med tre rom begynner multisplit å bli et reelt alternativ.

I Norge brukes de fleste slike anlegg like mye til oppvarming om vinteren som til kjøling om sommeren. Ser du etter et klimaanlegg eller en varmepumpe til leiligheten med montering, bør du alltid regne med to deler i prisen. Den ene er selve anlegget, som avhenger av merke og effekt. Den andre er monteringen etter prisliste. Tilbud på «anlegg med montering til fast pris» bør du få spesifisert. Ofte skjuler det seg bare 2 meter rør, billig isolasjon eller manglende vakuumering bak slike tilbud.

Leilighet i blokk. Rørføringen er gjerne kort, og utedelen settes på balkongen eller på fasaden rett bak innedelen. Avtal plasseringen av utedelen med styret i borettslaget eller sameiet og med naboene før du bestiller montering, slik at støy, kondensvann og utseende ikke blir en kilde til konflikt. I betongblokker lager man normalt ikke vannrette spor i bærende vegger uten at en fagperson har vurdert konstruksjonen. Rørene legges i en kanal utenpå veggen eller går rett gjennom veggen bak innedelen.

Enebolig. Her blir rørføringen ofte lengre, og den går gjerne gjennom etterisolerte vegger. Utedelen står på bakken på et stativ eller på en brakett ved terrassen. Den bør stå høyt nok til at snø ikke dekker den og smeltevannet kan renne fritt unna. Ved en isolert fasade må gjennomføringen tettes slik at det ikke oppstår kuldebro og vann ikke trenger inn bak isolasjonen. Kondensvannet kan ledes til drenering eller overvannsledning. Har du rom i flere etasjer, velger mange multisplit eller to separate splittanlegg.

Mange spør om effekt samtidig som de spør om pris, og det er fornuftig. Et for lite anlegg går hele tiden på full effekt. Et for stort anlegg slår seg ofte av og på når behovet faller under den laveste effekten det kan regulere ned til. Tabellen nedenfor gir et grovt utvalg etter areal. Den gjelder for vanlig takhøyde og gjennomsnittlig isolasjon. Store vinduer mot sør, et loftsrom rett under taket eller et kontor med mange personer krever ett trinn høyere effekt. Skal anlegget også varme opp boligen om vinteren, må effekten vurderes ut fra varmebehovet på kalde dager. Den nøyaktige dimensjoneringen bør montøren gjøre ved befaring.

Rørene kobles til innedel og utedel med kragekoblinger, og eventuelle skjøter underveis hardloddes. Hele kretsen arbeider under høyt trykk og må holde seg helt tett så lenge anlegget er i bruk. Nye anlegg bruker i dag stort sett kuldemediet R32, og nyere modeller også R290. Fra 1. januar 2025 er det i EU forbudt å sette nye splittanlegg med én innedel og under 3 kg kuldemedium på markedet hvis kuldemediet har GWP 750 eller høyere. Det gjelder også R410A. Norge følger regelverket for F-gasser gjennom EØS-avtalen.

• Veggtykkelse 0,8 mm. For de vanlige dimensjonene 1/4", 3/8" og 1/2" er dette standard for kjølerør etter NS-EN 12735-1. Rørene er dimensjonert for trykket i moderne kuldemedier.
• Kobber med 99,9 % renhet. Kjølerør av typen Cu-DHP er glødet og tørket innvendig. De er forseglet med propper fra fabrikken, slik at verken fuktighet eller smuss kommer inn.
• Dampsperrende isolasjon. Isolasjon med lukkede celler hindrer kondens på de kalde rørene. Utendørs må den tåle UV-stråling, ellers smuldrer den opp etter to eller tre sesonger.

Hvorfor ikke bruke vanlige kobberrør fra rørleggeravdelingen på byggevarehuset? Grunnen er ikke at de er for tynne, for etter NS-EN 1057 har de ofte hele 1 mm godstykkelse. Problemet er at de som regel er harde og vanskelige å bøye. Innsiden er verken tørket eller forseglet, og de metriske målene passer ikke til kragemutrene, som er i tommer. Fuktighet og smuss i kretsen havner i oljen, og det er den vanligste årsaken til at en kompressor skjærer seg.

Kobberrør bøyes med bøyetang eller bøyefjær i nøyaktige radier. En knekk under isolasjonen ser du ikke. Det trangere tverrsnittet gir likevel mer støy, høyere belastning på kompressoren og økt strømforbruk. Et for kort rørstrekk er like uheldig. Produsentene oppgir en minste rørlengde, fordi rørene demper vibrasjoner og hjelper oljen å fordele seg riktig i kretsen.

Når innedelen kjøler, trekker den fuktighet ut av luften, og vannet må renne et sted. I blokker er kondensvann den vanligste årsaken til både nabokrangel og skader på veggen.

• Fall på minst 1 %. Det betyr en centimeter per meter, hele veien og uten motfall.
• Ingen unødvendige buer. Hver lille kul samler smuss, og avløpet tettes gradvis.
• Isolert slange. På en uisolert slange i et veggspor kondenserer fuktigheten fra luften, og vannet går rett inn i veggen.

Hvis fallet ikke stemmer, finner vannet veien dit det ikke skal. Nesten alltid havner det i veggen under innedelen. Tilkobling til avløpet i leiligheten er en ryddig løsning, men bare gjennom en egnet vannlås. Gjerne bør det være en vannlås med tørr tilbakeslagsventil, som holder lukten fra avløpet borte også når vannet i vannlåsen tørker ut om vinteren. Å føre slangen ut på fasaden er enklest. Drypper vannet ned på naboens balkong eller på fortauet, er konflikten likevel et faktum. Om vinteren dannes det også vann ved utedelen når den varmer og avriser. Det vannet må ledes trygt bort, slik at det ikke blir is på bakken. I kalde strøk monterer man ofte en varmekabel i dreneringen fra utedelen.

En kondenspumpe er løsningen der naturlig fall ikke er mulig. Den går i intervaller og høres i et stille rom. Til soverom og barnerom bør du bare velge den når det virkelig ikke finnes noe annet alternativ, og da alltid i en stillegående utgave.

Strømtilførsel opp til 3 meter er med i standardmontasjen. En lengre tilførsel, typisk en egen kurs fra sikringsskapet, beregnes per meter. Sikring og kabeltverrsnitt velges etter produsentens krav og forholdene på stedet, for eksempel lengden på kabelen og hvordan den legges. For anlegg opp til 3,5 kW brukes vanligvis en sikring på 10 til 16 A og kabel med tverrsnitt 1,5 eller 2,5 mm². Kursen skal normalt ha jordfeilvern. Flertrådede ledere i forbindelseskabelen avsluttes med endehylser. Uten endehylser løsner de under klemmen over tid, og koblingen blir varm. I Norge skal arbeid på det elektriske anlegget utføres av en registrert elvirksomhet med autorisert elektriker, som også tester og dokumenterer den nye kursen.

Anlegg med R32 eller R410A inneholder fluorholdige klimagasser. Arbeid på kuldemediekretsen skal bare utføres av en person med gyldig sertifikat for arbeid med F-gasser. Det gjelder blant annet kraging, vakuumering og åpning av serviceventilene. Uten dokumentasjon på fagmessig montering godtar produsentene vanligvis ikke garantien. Selv kan du forberede for eksempel spor eller braketten. Strømtilførselen er en jobb for elektrikeren. Tilkobling av kretsen og igangkjøring gjør den sertifiserte kuldemontøren, som fører verdiene inn i monteringsrapporten.